Brystsmerter - Stabil angina pectoris

Hva er stabil angina?

Når du hviler, jobber ikke hjertet så hardt som når du er i aktivitet. Hjertet får nok oksygen, og du kjenner ikke noe ubehag. Jobber hjertet hardere enn vanlig, kan det utløse brystsmerter. Smertene går vanligvis bort når du hviler eller ved hjelp av legemidler. Hvis dette mønsteret varer i mer enn to måneder, kalles det stabil angina.

Årsaken til angina, er ofte en kransarteriesykdom, også kalt koronar hjertesykdom. En arterie er en blodåre som fører oksygenrikt blod til kroppen, og en kransarterie er en blodåre som fører oksygenrikt blod til selve hjertemuskelen. Ved koronar hjertesykdom bygger det seg opp fettstoffer inne i kransarteriene. Over tid blir arteriene for trange, og hjertet får ikke nok blod når det arbeider hardt. Dette betyr at hjertemuskelen ikke får nok oksygen til å pumpe skikkelig under belastning, og det kan føles ubehagelig ”trangt” i brystet eller smertefullt.

Et anginaanfall kan utløses av:

• Å gå i oppoverbakke
• Å gå ute i kaldt vær
• Å bli sint eller opphisset

En annen type angina kalles ustabil angina. Tilstanden kjennetegnes ved at den ikke følger et fast mønster for når symptomene dukker opp. Du kan få smerter selv når du hviler. Andre symptomer kan være kvalme, oppkast, tung pust, kaldsvette, sterk tretthet eller angst. Ustabil angina gjør deg mer utsatt for hjerteinfarkt. Merker du symptomer på ustabil angina må du straks ringe 113.

Symptomer

Stabil angina kjennes ulikt for ulike mennesker. Noen sier det føles som en vekt eller som et press i brystet. Du kan også kjenne det i nakken, kjeven eller bak i ryggen. Smerten kan stråle ut i én eller begge armer. Du kan bli andpusten og svett, føle deg syk eller utslitt. Hos noen er åndenød det eneste symptomet.

Vanligvis går ubehaget over når du stopper opp og hviler. Det kan ta mellom ett og tre minutter. Har du vært sint eller opprørt kan det ta lengre tid. Dersom brystsmerten bare varer noen få sekunder eller kjennes ut som gnagende verk som varer i timer, kommer smertene sannsynligvis ikke fra hjertet. Det er viktig å vite hva som kjennetegner stabil angina og hva som utløser tilstanden. Du bør fortelle legen din om eventuelle forandringer i anginamønsteret, for eksempel hvis det oppleves annerledes enn vanlig eller du begynner å kjenne ubehag oftere.

Du bør tilkalle medisinsk hjelp straks hvis angina:

• Varer lenger enn vanlig
• Kommer når du hviler
• Er verre enn vanlig
• Ikke går bort, selv etter at du har tatt anginamedisin under tungen tre ganger (nitroglyserin). Dette kan være tegn på ustabil angina eller hjerteinfarkt.

Behandling

Vanligvis må du ta legemidler for å lindre anginasmerter og forebygge hjerteinfarkt. En sunn livsstil virker også forebyggende.

Legemidler mot brystsmerter

Et legemiddel som heter nitroglyserin, ofte bare kalt "nitro", kan få smerten ved et anginaanfall til å gå over innen få minutter. Nitro tas som en smeltetablett eller nitrospray under tungen. Pass på at legemiddelet ikke har gått ut på dato.

Legemiddelet virker først og fremst ved å utvide venene, blodkar som fører blod tilbake til hjertet. Dermed blir blodet liggende igjen i venene og flyter ikke så raskt tilbake til hjertet. Hjertet trenger ikke jobbe så hardt, du bruker mindre oksygen og føler mindre smerte. Du kan ha nitro i lommen, og bruke det hvis du får et anginaanfall. Du kan også bruke legemiddelet umiddelbart før du gjør noe som vanligvis fører til et anfall, som før du går en tur.

Nitroglyserin utvider også blodkarene i hjernen. Dette kan føre til en bankende hodepine som starter kort tid etter inntak.

Hvis du fortsatt har ubehag eller smerter i brystet etter å ha tatt tre doser nitroglyserin i løpet av 15 minutter, bør du tilkalle medisinsk hjelp straks. Det kan være et hjerteinfarkt som er på vei.

Livsstilsendring

Dersom du har stabil angina, kan en sunn livsstil redusere risikoen for hjerteinfarkt eller slag. Det kan også gi færre anginaanfall.

Forebyggende råd:

• Slutt å røyke. Spør legen din om hjelp til røykeslutt. Du kan få gode råd om røykeslutt i pasientbrosjyren «Røykeslutt» fra BMJ Best Practice.
• Tren regelmessig, mosjoner på et nivå som ikke gir brystsmerter, gjerne en halvtime daglig
• Spis sunt med mye frukt og grønnsaker og minst én porsjon fet fisk i uken
• Hold vekten på et sunt nivå
• Begrens alkoholinntaket. Ikke drikk mer enn anbefalt mengde alkohol.
• Prøv å unngå en stressende livsstil

Legemidler for å forebygge anginaanfall

Opplever du mye plager med anginaen, kan du forsøke legemidler for å redusere antall anfall. Legemidlene gjør deg også mer utholdende og det tar lengre tid før du kjenner ubehag.

Betablokkere er vanligvis førstevalget for å kontrollere stabil angina og reduserer også sannsynligheten for å få hjerteinfarkt eller slag. Eksempler på betablokkere er atenolol, karvedilol og metoprolol. Betablokkere kan gi bivirkninger som tretthetsfølelse og svimmelhet når du reiser deg. Du får lettere kalde hender og føtter. Menn med ereksjonsvansker kan bli verre av betablokkerbehandling. Du bør ikke ta betablokkere hvis du har astma.

Dersom du ikke tåler eller ikke kan ta betablokker, kan et alternativ være en kalsiumantagonist. Kalsiumantagonister, også kalt kalsiumblokkere, kan også gis som tilleggsmedikament i noen tilfeller. Kalsiumantagonister kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Eksempler er amlodipin, felodipin, nifedipin, diltiazem og verapamil. Verapamil skal ikke kombineres med betablokker. Verapamil kan gi forstoppelse. Kalsiumblokkere kan i noen tilfeller forårsake rødme i ansiktet, hovne bein, svimmelhet når du reiser deg raskt, samt lavt blodtrykk. I en studie fikk 14 av 100 personer hovne ankler.

Langtidsvirkende nitrater utvider blodkarene og kommer i tablettform og som plaster. De brukes gjerne som tilleggspreparat for pasienter som er mye plaget eller ikke kan ta betablokker eller kalsiumblokker. Kroppen kan over tid venne seg til langtidsvirkende nitrater, noe som betyr at de slutter å fungere. For å unngå dette bør du ta nitrater kun deler av døgnet. Dersom du bruker nitratplaster bør det fjernes om natten. Langtidsvirkende nitrater kan forårsake hodepine, svimmelhet, besvimelse og rødme eller rød hud. En studie viste at rundt 13 av 100 personer fikk hodepine.

Legemidler for å forebygge hjerteinfarkt

Angina betyr at du har høyere risiko enn normalt for hjerteinfarkt eller slag. Det anbefales derfor behandling for å redusere risikoen. Forebyggende behandling omfatter:

• Blodfortynnende legemidler
• Kolesterolsenkende legemidler
• Blodtrykkssenkende legemidler

Du vil sannsynligvis ta acetylsalisylsyre i en lav dose. 75 mg acetylsalisylsyre hver dag kan beskytte mot hjerteinfarkt. Acetylsalisylsyre gjør at blodet ikke levrer seg så lett og forebygger dannelsen av en blodpropp som blokkerer arteriene. Legemiddelet kan forårsake magesår eller blødninger hos noen. Hvis du har hatt magesår, må du kanskje ta et annet legemiddel i tillegg for å beskytte magen.

Kolesterolsenkende

Statiner senker kolesterolnivået i blodet, og beskytter mot hjerteinfarkt og slag. Eksempler på statiner er atorvastatin, pravastatin og simvastatin. De fleste tåler statiner godt, men noen får muskelsmerter, leverskade, muskelskader eller nyreskade. Du må følge med på blodprøver for å sjekke at leveren og nyrene fungerer som de skal.

Blodtrykkssenkende

Dersom blodtrykket er høyt, anbefales blodtrykkssenkende behandling. Tar du ACE-hemmer for å senke blodtrykket, kan det beskytte deg mot hjerteinfarkt eller slag. Eksempler er kaptopril, lisinopril og enalapril. ACE-hemmere gir tørrhoste hos opptil en tredjedel av de som tar dem. Et annet alternativ kan være et lignende medikament som kalles en angiotensin II-reseptorantagonist.

Annen behandling

Dersom anginaen ikke kan kontrolleres tilfredsstillende av legemidler, kan det hende du trenger kirurgi for å få mer blod til hjertet. En mulighet kan være blokking av kransarteriene, såkalt perkutan koronar intervensjon/koronar angioplastikk, eller at andre blodårer flyttes til hjertet og erstatter kransarteriene, såkalt bypassoperasjon.

Perkutan koronar intervensjon brukes også i økende grad hos yngre, pasienter med ustabil angina og utbredt koronarsykdom. Ofte får man satt inn ett eller flere små rør (stenter) for å holde arterien åpen.

Prognose

Stabil angina øker faren for å få hjerteinfarkt. Dette kan forebygges ved å endre livsstil og følge behandlingen.

Det finnes noen undergrupper med angina som lever lengre enn andre. Kvinner har for eksempel bedre overlevelse enn menn. Andre eksempler er personer som:

• Kan anstrenge seg en stund uten å få angina
• Har et normalt EKG
• Har lavt kolesterol og blodtrykk

Med intensiv livsstilsendring og riktig medikamentell behandling kan mange forvente bedring.  En studie viste at 58% ble fri for angina innen ett år.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) driver et nettverk med lokale hjertegrupper rundt om i landet.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.