Ørebetennelse hos barn – akutt

Dersom barnet ditt tar seg til øret og gråter mer enn vanlig, kan det skyldes en akutt mellomørebetennelse. De fleste blir bedre etter et par dager, men noen trenger antibiotika. Paracetamol kan brukes for å lindre smertene.
Publisert 25. februar 2021 | Sist oppdatert 25. februar 2021

Hva er mellomørebetennelse?

Mellomørebetennelse er en infeksjon i mellomørets slimhinner. Mellomøret er den delen av øret som ligger bak trommehinnen. Mellomørebetennelse starter vanligvis når barnet blir forkjølet eller får vondt i halsen. Både bakterier og virus kan gi mellomørebetennelse. Infeksjonen spres via et rør som forbinder øvre del av svelget med mellomøret.

Når smitten kommer inn i øret, blir det hovent, tett og smertefullt. Væsken i øret er slim som bygger seg opp bak trommehinnen. Dette gjør det vanskelig for barnet å høre, og det gjør vondt. Noen ganger sprekker trommehinnen, og du ser væske som renner ut. En rift i trommehinnen vil normalt gro av seg selv i løpet av noen dager.

Alle kan få en ørebetennelse, men barn er spesielt utsatte. Barn som går i barnehagen eller park har størst risiko fordi smitten spres lett mellom barna.

Symptomer

De vanligste symptomene er øreverk og moderat feber. Andre tegn på ørebetennelse hos barn er nedsatt hørsel. De yngste kan gråte mer enn vanlig og være vanskelig å roe ned. Noen kaster opp. Barn som er litt eldre kan ha vanskeligheter med å forklare hvor smerten kommer ifra og kan for eksempel si at de har vondt i magen. Dersom trommehinnen sprekker, kan du se væske som renner ut av øregangen.

Behandling

8 av 10 barn blir bra etter noen dager uten antibiotikabehandling, men noen barn trenger antibiotika. Legen kan gi en vent-og-se-resept som kan tas ut om barnet ikke blir bedre på to-tre dager.

Legemidler

Smertestillende som paracetamol og ibuprofen kan ikke kurere ørebetennelse, men de virker smertedempende og gjør at barnet føler seg bedre. Du kan kjøpe paracetamol og ibuprofen beregnet for barn reseptfritt på apoteket eller i dagligvarebutikken.

Antibiotika virker bakteriedrepende og forkorter sykdomsforløpet med omtrent én dag. De fleste blir friske uten behandling.

Ved et mer langtrukkent forløp, mistanke om komplikasjoner eller dersom sekresjon fra øret varer i mer enn to døgn, bør barnet få antibiotika. Barn under ett år og såkalte ørebarn anbefales oftest antibiotika straks. Et ørebarn er et barn med tre eller flere akutte mellomørebetennelser på et halvt år eller minst fire i løpet av ett år. Voksne skal også behandles med antibiotika straks.

De fleste leger er nå forsiktige med å skrive ut antibiotika til barn. Dette er fordi overdreven bruk kan føre til at bakteriene utvikler forsvar mot legemidlene. Dette kalles antibiotikaresistens.

Ved bruk av antibiotika er fem dagers behandling vanligvis nok. Vanlig penicillin anbefales i Norge som førstevalg ved behandling av ørebetennelse. Ved hyppige og gjentatte tilfeller kan legen velge amoksicillin. Hvis dette ikke virker, kan trimetoprim-sulfametoxazol være aktuelt hos barn. Ved kjent penicillinallergi kan erytromycin eller klaritromycin brukes.

Barnet kan bli urolig i magen og få diaré eller utslett av antibiotika, men disse bivirkningene er vanligvis milde. Antibiotika kan også gi sjeldne, men alvorlige allergireaksjoner.

Kirurgisk behandling

Dersom barnet har store smerter eller at infeksjonen ikke går bort, kan legen forsøke å stikke hull på trommehinnen for å lette på trykket og noen ganger ta bakterieprøve av ørevæsken.

Leger kan også sette små rør som kalles dren i trommehinnen for å forsøke å hindre gjentatte ørebetennelser. Drenet holder et hull åpent slik at væsken lettere kan renne ut. Denne operasjonen gjøres ved kronisk sekretorisk otitt, men det er ikke så mye som tyder på at den hindrer barn i å få gjentatte ørebetennelser.

Prognose

De fleste blir bedre uten behandling etter to til tre dager, men noen barn får tilbakevendende mellomørebetennelse. Disse barna kan få problemer med tale og språkutvikling. Noen ganger fører dette til problemer i skolen. Ørebetennelser har imidlertid ingen betydning for barnas vekst eller utvikling på lang sikt. Etter hvert som barnet blir eldre, er det mindre sannsynlig med ørebetennelse.

Barn følges vanligvis opp med øreundersøkelse (otoskopi) opptil åtte uker etter infeksjonen.

Ørebetennelse som ikke går bort kan føre til andre problemer, som for eksempel væske i mellomøret, såkalt sekretorisk eller serøs otitt. Tilstanden kan gi forbigående nedsatt hørsel.

En sjelden gang kan en ørebetennelse spre seg til beinet bak øret (mastoiditt). Dette kan gi smerter, hevelse og ømhet bak øret og må behandles av spesialist.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.