Anafylaksi

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Gunnar Jonasson, Dag Hvidsten og Kai-Håkon Carlsen
    • Revidert 2006: Ole Bjørn Kittang og Kai-Håkon Carlsen
    • Revidert 2013: Ole Bjørn Kittang og Helene Lindvik
    • Revidert 2019: Kristine Kjer Byberg, Edin Dizdarevic og Håvard Trønnes

    Revidert 2019

    Bakgrunn

    Definisjon: Anafylaksi er en akutt, potensielt livstruende overfølsomhetsreaksjon karakterisert av plutselig oppståtte symptomer fra luftveier, mage/tarm, sirkulasjon og som oftest, men ikke alltid fra hud/slimhinne.

    Insidens: 018 år: ca 3 per 10 000 barn per år, og årsak til ca 0.1 % av sykehusinnleggelser hos barn. Barn 04 år har ca 3 ganger høyere insidens enn eldre barn. Selv om anafylaksi er en alvorlig tilstand med høy, akutt sykelighet, er det ekstremt sjelden med dødsfall hos barn. En oversiktsartikkel estimerte at risiko for fatal anafylaksi hos barn med matallergi er 1:500.000/år.

    Vanligste utløsende faktorer i rekkefølge:

    1. Matvarer (peanøtter, trenøtter, melk, egg, hvete, skalldyr, fisk, soya)
    2. Insektsstikk (veps, bie)
    3. Medikamenter (antibiotika, allergenekstrakter etc.)

    Høye utslag på IgE eller prikktest er relatert til sannsynlighet for allergi, ikke alvorlighetsgrad på reaksjon. Som oftest ligner nye allergiske reaksjoner på tidligere reaksjoner, men kan også være uforutsigbare i f.t. styrke og reaksjonsmønster. Det er ikke slik at man reagerer sterkere ved senere allergiske reaksjoner. Anstrengelse kan hos enkelte utløse anafylaksi. I ca en tredjedel av tilfellene, er anstrengelsesutløst anafylaksi assosiert med matinntak, varm/kald temperatur eller medikamenter (NSAIDS). Hveteavhengig anstrengelsesutløst anafylaksi utløses av inntak av hvete i kombinasjon med anstrengelse.

    Patofysiologi: Vanligvis IgE-mediert, som ved reaksjoner på matvarer og insektsstikk. Kan også være ikke-IgE mediert, som ved reaksjon på kontrastmiddel, og i sjeldne tilfeller også ved direkte mastcelleaktivering som ved fysisk aktivitet.

    Symptomer og funn

    • Hud/slimhinne (hos de fleste): Utbredt kløe (hodebunn, håndflater, fotsåler), erytem, generalisert urtikaria, ødem, hovne lepper, tunge og uvula, kløe munn/hals, kremting
    • Luftveier (oftere hos barn enn voksne): Endret stemme, dyspnoe, hoste, inspiratorisk stridor, hvesing/ekspiratoriske pipelyder, hypoksi, redusert PEF
    • Sirkulasjon (oftere hos voksne enn barn): Hypotensjon med/uten takykardi, synkope, bradykardi, hjertestans
      • Lavt systolisk blodtrykk definisjon:
        • 1 mnd1 år: < 70 mmHg
        • 110 år: < (70 mmHg + [2 x alder])
        • 1117 år: < 90 mmHg
    • Mage/tarm: magesmerter, oppkast, avføringstrang/-avgang.
    • Annet: Inkontinens, uro, katastrofefølelse, forvirring.

    Diagnostikk og utredning

    Anafylaksi er en klinisk diagnose som stilles når det foreligger akutt sykdom (fra minutter til timer), der to eller flere av de følgende forekommer:

    • Typiske symptomer og funn fra hud og/eller slimhinne
    • Pustevansker
    • Sirkulasjonsforstyrrelser eller assosierte symptomer
    • Persisterende gastrointestinale symptomer

    Hos barn under 2 år kan symptomer som kløe, tett hals, irritabilitet og endret atferd være vanskelig å tolke. Hos nesten alle spedbarn med anafylaksi er huden involvert, respiratoriske og gastrointestinale symptomer opptrer hos omtrent halvparten, mens nesten ingen har sirkulatoriske symptomer.

    Differensialdiagnoser:

    • Ukomplisert allergisk reaksjon (f.eks. urticaria med angioødem)
    • Akutt astma
    • Panikkanfall/Hyperventilasjon
    • Vasovagal synkope
    • Akutt angioødem
    • Paroxysmal occurrence of laryngeal obstruction (POLO)
    • Histaminforgiftning
    • Hypoglykemi
    • Septisk, kardialt eller blødningssjokk
    • Krampeanfall

    Behandling og oppfølging

    Anafylaksi er en øyeblikkelig-hjelp-situasjon og rask behandling er viktig.

    Primærbehandling

    • Undersøk luftveier, respirasjon, sirkulasjon, bevissthet
      • Hvis bevisstløs og unormal/manglende respirasjon: start hjerte-lunge-redning
    • Fjern utløsende årsak hvis synlig
    • Stans infusjon av evt. mistenkt medikament
    • Ved sannsynlig anafylaksi og tungpust og/eller påvirket sirkulasjon:
      • Adrenalin: 0.01 mg/kg intramuskulært (maks 0.5 mg) i midtre, ytre lår
      • Gjentas etter 510 min ved manglende effekt eller residiv
      • Hvis tilgjengelig, kan adrenalin autoinjektor benyttes
    • Tilkalle hjelp

    Sekundærbehandling

    • Generelt:
      • Oksygen gis ved pustevansker og/eller sirkulasjonssvikt (810 l/min)
      • Optimalt leie
        • Sjokkleie ved hypotensjon
        • Hevet overkropp ved uttalte pustevansker
        • Stabilt sideleie ved bevisstløshet
    • Luftveier
      • Adrenalin på forstøver ved inspiratorisk stridor (øvre luftveier):
        • Racemisk adrenalin 20 mg/ml, blandes i 2 ml NaCl 9 mg/ml:
          • < 2 år: 0.10.3 ml, > 2 år: 0.5 ml
        • Adrenalin 1 mg/ml injeksjonsvæske som inhalasjon på forstøver:
          • < 2 år: 13 ml i 2 ml NaCl 9 mg/ml, > 2 år: 5 ml (uten fortynning).
      • β2-agonist ved ekspiratoriske pipelyder (nedre luftveier)
        • Ventoline 5 mg/ml, 0.3 ml/10 kg (maks 1 ml) blandes med 2 ml NaCl 9 mg/ml på forstøver
      • Ventoline spray på kolbe: 0.1 mg/dose, 410 doser
      • Vurdere intubasjon av erfaren anestesilege ved uttalt stridor eller respirasjonsstans
    • Intravenøs/intraossøs tilgang
      • For å gi væske og medisiner
      • NB Ikke gi adrenalin intravenøst
    • Sirkulasjon
      • Ved hypotensjon gis NaCl 9 mg/ml eller Ringer-acetat 20 ml/kg over 1560 min, kan gis flere ganger ved behov
      • Se kapittel Multiorgansvikt for behandling med vasoaktive substanser ved alvorlig sjokk. Dette gis på intensivavdeling og kan være aktuelt etter totalt tre doser med adrenalin i.m. og manglende effekt av gjentatte væskestøt

    Tertiærbehandling (når kontroll over luftveier, pust og sirkulasjon)

     Deksklorfeniramin1.Hydrokortison2.
     i.m eller langsomt i.v.i.m. eller langsomt i.v.
    < 6 mnd0.25 mg/kg25 mg
    6 mnd–6 år2.5 mg50 mg
    6–12 år5 mg100 mg
    > 12 år10 mg200 mg

    1. Alternativt antihistamin p.o. etter vekt/alder
    2. Alternativt prednisolon 1–2 mg/kg p.o.

    Etterbehandling og oppfølging

    • Observasjon
      • BT, puls, SpO2, respirasjonsfrekvens, PEVS
      • Ved respiratoriske symptomer: observeres 68 timer på sykehus
      • Ved sirkulatoriske symptomer: observeres 1224 timer på sykehus
      • Ved kun angioødem/urticaria (ikke anafylaksi): observeres til bedring
      • Etterbehandling per oralt i 3 døgn etter utskrivelse (symptomlindrende):
        • Antihistaminer
        • Glukokortikosteroider f.eks. Prednisolon tabletter, 12 mg/kg x 1, max 40 mg daglig.
    • Dokumentasjon i kjernejournal, og kritisk informasjon. Evt. melding til RELIS ved legemiddelreaksjoner og NARA ved anafyaksi med narkosemidler https://nafweb.com/allergi.html

    Forebyggende tiltak

    • Poliklinisk kontroll med allergologisk utredning
    • Pasienten bør få en skriftlig behandlingsplan.
    • Opplæring i å unngå eksponering, gjenkjenne symptomer og gi behandling.
    • Adrenalin autoinjektor til barn som har gjennomgått anafylaksi og barn med alvorlig/ustabil astma og matallergi
    • Adrenalin autoinjektorer:ne EpiPen®, EpiPen Jr®, Jext® og Emerade® er tilgjengelig per i dag. Anbefalte doser er 0.15 mg til barn 7.525 kg, 0.3 mg til barn >25kg. Emerade® 0.5 mg kan brukes til ungdom > 60 kg.
    • Ved forskrivning av autoinjektor skal foreldre opplæres i NÅR og HVORDAN den skal brukes.
    • Samarbeid med primærhelsetjenesten om informasjon og opplæring til ansatte i barnehage og på skole og evt. tilrettelegging for barnet.
    • Pasienter med anafylaksi mot veps eller bie skal tilbys hyposensibilisering.

    Supplerende undersøkelser:

    Ikke alltid nødvendig, men kan bidra til å sikre diagnose og påvise årsak

    • Syre-base-status, glukose, Na+, K+, Cl, Total IgE, spesifikk IgE på mistenkt allergen
    • Tryptase 14 timer etter anafylaksi. Basalprøve 1224 timer etter anafylaksi. Normal test utelukker ikke anafylaksi, men positiv test bekrefter anafylaksi.

    Referanser

    1. Umasunthar T, et al. Incidence of fatal food anaphylaxis in people with food allergy: a systematic review and meta analysis. Clin Exp Allergy. 2013;43:1333-41.
    2. Turner PJ, et al. Can we identify patients at risk of life-threatening allergic reactions to food? Allergy. 2016;71:1241-55.
    3. Grabenhenrich LB, et al. Anaphylaxis in children and adolescents: The European Anaphylaxis Registry. J Allergy Clin Immunol. 2016;137:1128-37.
    4. Muraro A, et al. Anaphylaxis: guidelines from the European Academy of Allergy and Clinical Immunology. Allergy. 2014;69:1026-45.
    5. Anagnostou K. Anaphylaxis in Children: Epidemiology, Risk Factors and Management. Current pediatric reviews. 2018;14:180-6.
    6. Berstad, A.K.H., Storaas, T., De Pater, G. H., Press, K., Florvaag, E., Norsk Veileder i Praktisk Anafylaksihåndtering. Den Norske Legeforening, 2014.
    7. Truhlar A, et al. European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015: Section 4. Cardiac arrest in special circumstances. Resuscitation. 2015;95:148-201.
    8. Felleskatalogen, https://www.felleskatalogen.no/medisin

     

    (/pediatriveiledere?key=151207&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6538)