Fremmedlegeme-aspirasjon

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Morten Pettersen, Dag Hvidsten og Dunja Refsum
    • Revidert 2006: Morten Pettersen og Dunja Refsum
    • Revidert 2013: Morten Pettersen, Suzanne Crowley og Ole Vik

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Symptomer, funn ved undersøkelse og komplikasjoner er avhengig av fremmedlegemets natur, lokalisasjon og grad av obstruksjon. Et stort fremmedlegeme som okkluderer øvre luftveier er umiddelbart livstruende, mindre fremmedlegemer i f.eks. lobær bronkus kan forårsake symptomer av mer kronisk karakter og mindre alvorlige symptomer. Fremmedlegemeaspirasjon i barnealderen skjer hyppigst (80 %) hos barn < 3 år.

    For svelging (ikke aspirasjon til luftveier) av fremmedlegeme i øsofagus, magesekk og tarm henvises til kapittel om Svelging av fremmedlegeme hos barn.

    A. Fremmedlegeme i larynx

    Symptomer og funn

    Hoste, heshet, hemoptyse, stridor, afoni, respirasjonsbesvær med hvesing og cyanose, smerter ved fonasjon og svelging. Store fremmedlegemer kan være livstruende.

    Utredning og diagnostikk

    • Indirekte laryngoskopi.
    • Direkte laryngoskopi (vanlig laryngoskop, evt. lupe- og fleksibel laryngoskopi). Små fremmedlegemer kan skjules i ventriculus eller subglottisk.
    • Halsrøntgen (lateralt) ved mulig røntgentette fremmedlegemer. Tynne flate gjenstander sitter vanligvis fast anteroposteriørt (i sagittalplanet). Fremmedlegemer i øsofagus sitter vanligvis i koronarplanet.

    Behandling

    Akutt prosedyre ved fremmedlegemeaspirasjon (se også kapittel Hjertestans og resuscitering for HLR hos barn)
    Hvis barnet greier å opprettholde tilstrekkelig ventilasjon skal man prøve å understøtte barnets bevegelser f.eks. ved hjelp av hoste. Bare hvis barnet ikke klarer å kvitte seg med fremmedlegemet og er alvorlig besværet, må man gripe inn akutt. Organiser rask transport til sykehus. Man skal aldri prøve blindt å fjerne et fremmedlegeme (kan føre til total obstruksjon).

    Våkent spedbarn (< 1 år) med mistanke om fremmedlegeme

    1. Barnet holdes over armen til den som resusciterer, armen på låret, hodet lavere enn kroppen, kjeven holdes fast.
    2. Fem -5- slag i ryggen mellom skulderbladene. Forsiktighet utvises idet et fremmedlegeme i hypofarynks kan konverteres til et trakeobronkialt fremmedlegeme.
    3. Barnet snus rundt med hodet støttet til ryggleie.
    4. Fem -5- kompresjoner på samme sted som ved hjertekompresjon, men langsommere.
    5. Søk etter fremmedlegeme med synets ledelse.

    Eldre barn > 1 år

    1. Hvis pasienten er bevisst, oppfordre det til å hoste spontant så kraftig som mulig.
    2. 5 slag mot rygg, deretter 5 støt mot abdomen («Heimlich»)
    3. Søk etter fremmedlegeme med synets ledelse.
    • For alle barn: Gjenta serier med slag/støt inntil barnet enten puster adekvat (legg barnet i stabilt sideleie) eller til barnet er bevisstløst.
    • Bevisstløs spedbarn/barn med mistanke om fremmedlegeme: Start BHLR. Før hver serie med innblåsninger; se etter fremmedlegeme i munnen

    Videre behandling

    1. Manuell uthenting ved hjelp av laryngoskop og Magills tang. Evt. bruk av anterior commisure laryngoskop og krokodilletang (ØNH-lege), evt. ved standard Jackson laryngoskop og krokodilletang (ØNH-lege).
    2. Coniotomi.
    3. Trakeotomi. Det er ofte nødvendig med generell anestesi. Ved obstruktive fremmedlegemer kan larynxspasme nødvendiggjøre trakeotomi i lokalanestesi før fremmedlegeme fjernes i generell anestesi (ventilering og evt. anestesi gjennom stoma).

    B. Fremmedlegemer i trakeobronkialtreet

    Symptomer og funn

    Ved store fremmedlegemer i trachea som okkluderer lumen, vil rask kvelning inntreffe. Ved mindre fremmedlegemer mer distalt i bronkialtreet, er symptomer som hoste, anfallsvis eller vedvarende hoste, respirasjonsbesvær, blodtilblandet sputum, cyanoseanfall, feber og andre infeksjonstegn, vanlig. De fleste fremmedlegemer er organisk, vanligvis nøtter, som kan skape betennelsesaktige forandringer i slimhinnene med ødem og granulasjoner. Metall, plast og andre faste gjenstander som ikke gir full okklusjon, kan tolereres i lengre periode med lite besvær.

    Spørsmål ved anamneseopptak med henblikk på fremmedlegeme kan derfor være viktig ved vedvarende respirasjonsbesvær. Kun 6–7 % av aspirerte fremmedlegemer er røntgentette.

    Hyppigste lokalisasjon i bronkialtreet er høyre hovedbronchus. Etter aspirasjonen kommer ofte en symptomfri periode.

    Utredning og diagnostikk

    Sykehistorien og nøyaktig auskultasjon kan avsløre obstruksjon, bronkial blåst eller opphevet respirasjonslyd. Tre ulike situasjoner kan inntreffe:

    1. Toveisventil: Luftpassasje både i inspirasjons- og ekspirasjonsfase.
    2. Enveisventil: Luftpassasje i inspirasjon, men ikke i ekspirasjon, en åpen ventilmekanisme. Gir hyperinflasjon med mediastinal shift til frisk side ved ekspirasjon.
    3. Lukket bronkie (atelektase). Mediastinal shift til syk side både i inspirasjonsfase og ekspirasjonsfase.

    Rtg. thorax med gjennomlysning vurderes.

    Behandling

    • Fremmedlegemer fjernes som regel ved bruk av stivt bronkoskop. Man bør ha tilrettelagt også for bruk av fleksibelt bronkoskop. Det benyttes generell anestesi og jetventilering hvis mulighet for dette.
    • Fremmedlegemet bør trekkes ut gjennom skopet, men enkelte ganger kan det være nødvendig å trekke skop og tang i samme seanse.
    • Enkelte organiske fremmedlegemer trekker til seg væske og sveller ut. Det gjør at de ikke alltid kan trekkes forbi cricoid brusken. Det må da gjøres trakeotomi og skopi gjennom stoma.
    • Systemisk steroider kan brukes i tilfelle inflammatorisk ødem  
    • Etter fjerning av fremmedlegeme gjøres fullstendig bronkoskopi med rtg. thorax kontroll påfølgende dag.

    Komplikasjoner

    De vanligste er pneumoni, lungeabscess, emfysem, blødning og utvikling av bronkiektasier, særlig etter nøtteinhalasjon. Oppfølges poliklinisk av barnelungelege. Behandles etter vanlig retningslinjer.

    Litteratur

    1. Nelson Textbook of Pediatrics, 19th Ed., Saunders 2011.
    2. Murray, Nadel. Textbook of Respiratory Medicine, 2nd Ed., p 713, 741–2 and 1478.
    3. www.uptodate.com: søkeord  “Airway foreign bodies in children”
    (/pediatriveiledere?key=151480&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543)