Kikhoste

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Claus Klingenberg og Aud K. H. Berstad
    • Revidert 2013: Henrik Døllner og Claus Klingenberg
    • Revidert 2022: Anette Faye Lund, Henrik Døllner og Claus Klingenberg

    Revidert 2022

    Bakgrunn

    • Kikhoste utløses av bakterien Bordetella pertussis og noe sjeldnere av Bordetella parapertussis som gir et mildere forløp.
    • I 2004 var det et større utbrudd av kikhoste i Norge. Senere er forekomsten gått ned og i perioden 2013–2018 var det årlig 45–85 barn under 2 år i Norge som fikk påvist kikhoste.
    • Kikhoste er svært smittsomt via «nærdråpesmitte», spesielt i det katarralske stadium.
    • Etter 3 ukers sykdom regnes pasienten ikke lenger som smitteførende.
    • Ved antibiotikabehaandling tidlig i forløpet regnes pasienten som smitteførende i 5 dager etter igangsatt behandling.
    • Vaksinasjonsdekning for kikhoste i 2016 var på 96 % for 2-åringer

    Symptomer og funn

    Sykdommen deles i 2 stadier:

    1. Det katarralske stadiet varer i 1–2 uker: Forkjølelseslignende symptomer.
    2. Det paroksystiske stadiet som kan vare i 6–8 uker: Gradvis utvikling av kraftige hosteanfall med serier av ekspirasjoner etterfulgt av en forsert inspirasjon (kiking), brekninger/oppkast, og apne hos de minste. Vanligvis ikke feber i det paroksystiske stadiet.

    Kikhoste er især farlig for spedbarn og særlig premature som kan få apne, hypoksi, sekundær bakteriell pneumoni og sentralnervøse komplikasjoner (blødning og kramper). Hosten kan føre til subkonjunctival blødning, petekkier i ansikt og overkropp samt vekttap. Atypiske og mildere forløp, ofte med langvarig hoste, ses hos eldre barn/voksne samt hos delvis vaksinerte.

    Diagnostikk og utredning

    • Blodprøver: Hb, hvite med differensialtelling og CRP.
      • Leukocytose og uttalt lymfocytose tidlig kan indikere kikhoste.
    • I sykdommens første 3–4 uker anbefales PCR-test på nasofarynksaspirat eller pensel fra nasofarynks/hals. PCR er sensitiv og spesifikk og gir raskere svar enn dyrking som ikke gjøres rutinemessig.
    • Serologi tas enten som parprøve med en tidlig (uke 1–2) og sen (> uke 3–4) prøve, eller bare som en prøve > uke 3–4. Forskjellige metoder anvendes, vanligvis analyseres IgG og IgA mot pertussistoksinet (PT) og overflateantigenet filamentøst hemagglutinin (FHA). Høye IgG-nivåer mot PT og FHA taler for enten infeksjon eller gjennomgått vaksinasjon med acellulær kikhostevaksine. Høye IgA-verdier og/eller stigning, taler for aktuell infeksjon.
    • Rtg. thorax: Ved mistanke om pneumoni eller atelektase.

    Behandling og oppfølging

    • Antibiotikabehandlingen bør startes tidligst mulig og har terapeutisk effekt hvis den igangsettes i løpet av de første 2 uker etter sykdomsdebut (helst i det katarralske stadiet).
    • Behandling igangsatt senere har begrenset terapeutisk effekt, men vil forkorte den smitteførende perioden.
    • Hvis behandlingen ikke er igangsatt innen 3 uker etter debut av den typiske kikingen (i det paroksystiske stadiet), vil antibiotika antakelig verken ha innvirkning på sykdomsforløpet eller den smitteførende perioden.

    Barn < 1 måned:

    • Erytromycin: 10 mg/kg x 4 p.o. i 10 dager
    • Azitromycin: 10 mg/kg x 1 p.o. i 3 dager

    Begge preparater er forbundet med økt risiko for pylorusstenose hos spedbarn. Internasjonalt anbefales azitromycin som førstevalg frem for erytromycin. Dette på bakgrunn av færre gastrointestinale bivirkninger og kortere behandlingstid.

    Behandling av barn > 1 måned; kan velge ett av følgende antibiotikum (mikstur/tablett):

    • Erytromycin: 10 mg/kg (maks 500 mg) x 4 p.o. i 10 dager.
    • Klaritromycin*: 7,5 mg/kg x 2 (max 1 g/døgn) p.o. i 7 dager.
    • Azitromycin: 10 mg/kg (maks 500 mg) x 1 i 3 dager.

    *Klaritromycin mikstur avregistrert fra 2021

    Tre døgns behandling med azitromycin eller 7 døgn med klaritromycin er like effektivt, gir bedre etterlevelse og sjeldnere bivirkninger som kvalme og oppkast enn 10 døgns behandling med erytromycin. Det er studier som viser at azitromycin kan virke resistensdrivende ved massedistribusjon, men vi har ikke funnet rapporter om det etter behandling for kikhoste.

    Ved kontraindikasjoner eller allergi mot makrolider og barn > 6 ukers alder kan man gi trimetoprim-sulfa (mikstur 8 mg trimetoprim + 40 mg sulfametoksasol /ml, eller tablett med 80 mg trimetoprim + 400 mg sulfametoksasol): 0,5 ml/kg (maks 20 ml/2 tabletter) x 2 i 7 dager.

    Annen behandling

    • Barn < 3 md. med mistenkt kikhoste bør innlegges i sykehus for overvåkning.
    • Sykehusinnleggelse bør også vurderes hos barn i alderen 3–6 md. eller ved kjent hjerte-/lungesykdom uansett alder.
    • Innlagte bør få rikelig væsketilførsel, ha høyt hodeleie og overvåkes med pulsoksimeter og respirasjonsfrekvens.
    • Ved kraftige hosteanfall bør barnet tas opp av sengen for å lette slim-mobiliseringen.
    • Inhalasjoner med rasemisk adrenalin/adrenalin og/eller salbutamol har ikke dokumentert effekt.
    • Saltvannsinhalasjoner ved seigt slim kan forsøkes.

    Samhandling

    Forebygging med vaksinasjon
    Formålet med vaksinasjon er ikke å utrydde sykdommen/bakterien, men å unngå infeksjoner (især hos spedbarn) og/eller å mildne forløpet. Acellulær kikhostevaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet som kombinert vaksine DTP-IPV-Hib-HepB ved 3, 5 og 12 måneders alder. Boosterdose gis som kombinert vaksine DTP-IPV i 2. klasse og 10. klasse.
    Full basisvaksinasjon i første leveår gir beskyttelse mot klassisk kikhoste hos ca. 85–90 %. Vaksineindusert immunitet avtar gradvis og etter 5–7 år er beskyttelsen borte; derfor gir man booster i 2. og 10. klasse. Kikhostevaksinasjon hvert 10. år anbefales ellers til alle. Barn som har hatt kikhoste kan godt få kikhostevaksine.

    Forebygging når sårbare nærkontakter eksponeres
    Når man påviser kikhoste hos en person (indekskasus), må man vurdere om vedkommende har hatt tett/nær kontakt med sårbare personer (nærkontakter) i samme husstand eller utenfor husstanden. Slike nærkontakter kan være enten uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under 2 år, eller uvaksinerte personer (uansett alder) med alvorlig astma eller annen kronisk lungesykdom, medfødt hjertefeil eller nedsatt immunforsvar.
    Det anbefales følgende tiltak ved eksponering:

    Alder nærkontaktUvaksinertFått 1 vaksinedoseFått 2 vaksinedoser
    < 3 månederProfylaktisk antibiotikabehandling*

    Profylaktisk antibiotikabehandling*

    Ny vaksine-dose dersom det er gått > 4 uker siden første dose

    Ikke relevant
    3 måneder-2 år

    Profylaktisk antibiotikabehandling* Starte vaksinasjon

    Profylaktisk antibiotikabehandling*

    Ny vaksine-dose dersom det er gått > 4 uker siden første dose

    Ny vaksine-dose dersom det er gått > 4 uker siden siste dose
    > 2 år og astma, hjertesykdom eller nedsatt immunforsvarProfylaktisk antibiotikabehandling* Starte basis vaksinasjon

    Observasjon. Behandle ved symptomer.

    Starte basis vaksinasjon

    Observasjon. Behandle ved symptomer.

    Starte basis vaksinasjon

    *medikamentvalg, doser og varighet som angitt i avsnittet om behandling.

    • Kikhoste er en allmennfarlig smittsom sykdom og folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing. Antibiotikabehandling og forebyggende behandling skrives ut på blå resept §4.
    • Kikhostepasienter bør dråpe-kontaktsmitte isoleres under innleggelse.
    • Kikhoste er nominativ meldepliktig via MSIS. Varsling til kommunelegen/FHI ved utbrudd.

    Referanser

    1. Henninger U. Pertussis: What the pediatric infectious disease specialist should know. Pediatr Infect Dis J. 2012; 31: 78-79.
    2. Altunaiji SM, et al. Antibiotics for whooping cough (pertussis). Cochrane Systematic Review 2013.
      http://proxy.helsebiblioteket.no/login?url=https://doi.org/10.1002/14651858.cd004404.pub3.
    3. Nieves DJ, Heininger U. Bordetella pertussis. Microbiol Spectr. 2016; 4(3).
    4. Smittevernveilederen. Kikhoste (lest den 15.02.22).
    5. Yeh S. Pertussis infection in infants and children: Treatment and prevention. UpToDate (15.02.22)
    6. Om azitromycin resistens utvikling. https://bpac.org.nz/bpj/2014/april/upfront.aspx.
    7. Eberley MD, et al. Azitromycin in early infancy and pyloric stenosis. Pediatrics 2015;135: 483-8.
    (/pediatriveiledere?key=151560&menuitemkeylev1=&menuitemkeylev2=6543)