Fabrikkert eller påført sykdom (Münchausen by proxy)

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Hans Petter Fundingsrud, Oddmund Søvik og Erik Normann
    • Revidert 2007: Arne K. Myhre, Marite Rygg, Geir Borgen og Karina Konsmo
    • Revidert 2013: Mia C. Myhre, Arne K. Myhre og Kathinka Aslaksen

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Denne typen mishandling innbefatter (1) oppdiktning av symptomer hos barnet eller overdrivelse når faktiske symptomer eller sykdom beskrives (kan inkludere oppdiktet tidligere sykehistorie, forfalskning av symptomer f.eks. ved kontaminering av prøvemateriale, eller forfalskning av dokumenter eller direkte påførte symptomer/sykdom). Disse oppdiktede eller påførte symptomene presenteres for helsevesenet av omsorgsgiver/overgriper sammen med en bekymring for sykdom hos barnet. Dette leder til utredning og behandling. Den unødvendige utredningen kan vare ubehagelig eller smertefull og noen ganger innebære en risiko for komplikasjoner og skader. Det samme gjelder behandling startet på feilaktig grunnlag. Skadene barna påføres for å fremkalle symptomer setter barnas helse og liv i fare (2). Den feilaktige sykeliggjøringen vil i tillegg være en stor psykisk belastning for barnet. Det er meget viktig å være klar over at disse overgriperne aldri er gode omsorgspersoner, slik de ofte ønsker å fremstå. Barna blir ofte utsatt for andre typer overgrep i tillegg. Søsken er også ofte utsatt og liknende sykdom er beskrevet hos opptil 60 % (3).

    Symptomer og funn

    Tilfellene kjennetegnes av mange innleggelser i sykehus og gjentatte medisinske utredninger og kalles derfor også ”Medical child abuse” (4). De hyppigst rapporterte symptomene er apné, kramper og mage-/tarm besvær (5), men et stort antall andre symptomer kan forekomme, inkludert symptomer på psykiske lidelser hos barnet. Tilstander hvor diagnosen ofte stilles på grunnlag av sykehistorien og hvor symptomer og avvikende funn er episodisk kan lettest diktes opp. Hos over halvparten ble det også rapportert symptomer mens barnet var innlagt i sykehus. De hyppigst beskrevne formene for overgrep for å fremkalle symptomer er kvelning og forgiftning, men mange andre muligheter finnes.

    Mistenk fabrikkert eller påført sykdom når symptomer og funn ikke passer med kjente klinisk bilder og én av følgende faktorer er til stede (5):

    • Symptomer og tegn oppstår kun når bare én forelder er til stede.
    • Symptomer og funn er kun observert av én forelder.
    • Respons på behandling er uventet dårlig.
    • Nye symptomer dukker opp så snart andre avtar.
    • Historien er biologisk usannsynlig
    • Omsorgsgiver fortsetter å oppsøke nye/flere behandlere og instanser og tar initiativ til fornyet vurdering, utredning og behandling til tross for at tilstanden klinisk er avklart.
    • Barnets daglige aktivitet påvirkes og barnet bruker hjelpemidler utover det en forventer ut i fra eventuell medisinsk tilstand.

    Diagnostikk og utredning

    Sykehistoren er nøkkelen til å avklare om det foreligger fabrikkert eller påført sykdom. Sykehistorien er i slike tilfeller komplisert og det er viktig og lage en kronologisk oversikt. Gjennomgå også sykehistorien til eventuelle søsken.

    Observasjon under innleggelse er viktig for å avklare om det foreligger fabrikkert eller påført sykdom. Ved god observasjon kan symptomene enten forsvinne, eller debut av symptomer kan klart settes i sammenheng med at overgriper hadde tilgang til barnet alene. Ha klare avtaler med pleiestaben om hvem som tar prøver og målinger. Skjult videoovervåkning er ikke mulig i Norge.

    Nærvær eller fravær av medisinske funn er ofte avgjørende bevis i disse mishandlingstilfellene. Kontakt andre spesialister ved behov, men vær da åpen på at det er mistanke om fabrikkert eller påført sykdom (1). Diagnosen stilles ikke ved å utelukke en hver annen tenkelig sykdom, men ved å kjenne igjen mishandlingsbildet. Det foreligger en gråsone mot foreldre som ”bare” er ekstremt sykdomsopptatt (6).

    Behandling, oppfølging og samhandling

    I tilfeller hvor en vurderer om sykdom kan være fabrikkert eller påført er det meget viktig å ha et fast behandlingsteam med definert pasientansvarlig lege. Det er i tillegg nødvendig med tverrfaglig samarbeid. Varsling og samarbeid med barnevern og eventuelt politi er påkrevet (hlspl §§ 31, 33). Behandlingen vil i tilfeller med påført sykdom være endret omsorgssituasjon og det er kun barnevernet som har mulighet til dette.

    Referanser og litteratur

    1. Royal College of Peadiatrics and Child Health. Fabricated or Induced Illness by carers (FII): A Practical guide for Paediatricians. In: Proops R, Sibert J, editors: Royal College of Peadiatrics & Child Health, 2009.
    2. McClure RJ, Davis PM, Meadow SR, Sibert JR. Epidemiology of Munchausen syndrome by proxy, non-accidental poisoning, and non-accidental suffocation. Archives of Disease in Childhood 1996; 75: 57–61.
    3. Sheridan MS. The deceit continues: an updated literature review of Munchausen Syndrome by Proxy. Child Abuse & Neglect 2003; 27: 431–51.
    4. Roesler TA, Jenny C. Medical child abuse: Beyond Munchausen syndrome by proxy. Elk Grove Village, IL: American Academy of Pediatrics, 2009.
    5. When to suspect child maltreatment. London: National Institute for Health and Clinical Excellence, 2009. https://www.nice.org.uk/guidance/cg89
    6. Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling. https://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Pages/index.aspx
    (https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=151561&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6572)