Akutt laryngitt (falsk krupp)

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Arne Søvde, Jørgen Hurum og Jon Steen-Johnsen
    • Revidert 2006: Ole Closs
    • Revidert 2013: Ole Closs og Henrik Døllner

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Akutt laryngitt (falsk krupp) er en hyppig forekommende akutt inflammasjonstilstand med ødem i larynks og trakea som fører til pustebesvær. Forekommer hyppigst mellom 6 måneder og 3 års alder, men sporadiske tilfeller opptrer helt opp i tenårene. Utløses av parainfluenza-, rhino-, RS- og influensavirus. Residiverende episoder skyldes hyppigst virusinfeksjon; andre årsaker er gastroøsofageal refluks, hemangiom, karring, tumores mm.

    Symptomer og funn

    • Karakteristisk gjøende hoste, heshet og besværet respirasjon med inndragninger og inspiratorisk stridor. Symptomdebut ofte kort tid etter innsovning. Gjerne feber og begynnende lette forkjølelsessymptomer i forkant. Ofte relativ god allmenntilstand. Symptomer og funn varierer ofte i forhold til aktivitet (gråt) og leie.
    • Akutt laryngitt skiller seg fra akutt epiglotitt ved at barnet har uttalt hoste, ikke er høyfebril/septisk og ikke sikler eller har smerter ved svelging. Hvis mistanke om epiglotitt følges prosedyre i kapittel om Epiglotitt.
    • Ved økende pustebesvær og evt. økende sekresjon (purulent) bør man mistenke bakteriell infeksjon (laryngo-trakeo-bronkitt, se kapittel om Akutt trakeobronkitt (bakteriell trakeitt)), som dog er sjelden. Andre differensialdiagnoser er fremmedlegemeaspirasjon, retrofaryngeal og retrotonsillær abscess og akutt bronkiolitt (Akutt bronkiolitt).

    Diagnostikk og utredning

    Diagnosen stilles på basis av de karakteristiske kliniske funn og symptomer. Supplerende undersøkelser er vanligvis ikke nødvendig. Evt. tas et nasofarynxaspirat for viruspåvisning.

    Behandling og oppfølgning

    Generelle tiltak:

    • Ro og minst mulig håndtering er viktig. Kjølig, gjerne fuktig luft, kjølig drikke, hevet hodeleie, evt. sittende stilling kan være gunstig.
    • Respirasjonen overvåkes nøye: Respirasjonsfrekvens, grad av stridor og inndragninger og pulsoksymetri. Ved SaO2 < 92 % gis oksygentilskudd.

    Medikamentell behandling:

    • Det anbefales inhalasjon av slimhinneavsvellende medikament som virker raskt og systemiske steroider med gradvis innsettende effekt over noen timer.
    • Inhalasjon med slimhinneavsvellende medikament:
      • Racemisk adrenalin 20 mg/ml inhalasjonsvæske som inhalasjon på forstøver:
        < 2 år: 0,1–0,3 ml fortynnet i 2–5 ml NaCl 9 mg/ml
        > 2 år: 0,5 ml fortynnet i 2–5 ml NaCl 9 mg/ml
      • Alternativ er adrenalin 1 mg/ml injeksjonsvæske som inhalasjon på forstøver:
        < 2 år: 1–3 ml fortynnet inntil 2–5 ml i NaCl 9 mg/ml
        > 2 år: 5 ml – trenger ikke fortynnes

    Inhalasjoner kan gis hyppig, inntil hver ½ time til dårlige pasienter.

    • Systemiske steroider: Er vist å ha effekt både ved lette og alvorlige tilfeller. Dexametason eller betametason, begge med lang halveringstid, anbefales som førstevalg fordi en enkelt dose kan ha effekt gjennom et vanlig sykdomsforløp på 2–3 dager. Ved bruk av prednisolon kan dosering over flere dager være nødvendig. Ved langtrukket sykdomsforløp og behov for hyppige inhalasjoner av rasemisk adrenalin, vurderes gjentatte dexametasondoser med 24 timers mellomrom.
      • Dexametason/betametason tabletter p.o (løses i vann eller saft og drikkes). Dosering: Legemsvekt < 10 kg: 4 mg. Legemsvekt > 10 kg: 6 mg
    • Isolering
      Ideelt sett bør alle innlagte barn med akutt laryngitt isoleres.
    • Oppfølgning
      Barn som har fått en dose dexametason/betametason og som 3–4 timer etter inhalasjon med rasemisk adrenalin/adrenalin er symptomfri eller kun har lette symptomer kan vurderes for utskrivning, hvis forholdene for øvrig ligger til rette for dette.

    Samhandling

    Det anbefales ekstra forsiktighet hos de minste < 6 måneders alder som alltid bør innlegges.

    Referanser

    1. Zoorob, Sidani, Murray. Croup: An Overview, Am Fam Physician 2011; 83:1067–1073.
    2. Bjornson, Russell et al. Nebulized epinephrine for croup in children. Cochrane 2011. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD006619.pub2/abstract.
    3. Russell KF, Liang Y et al. Glycocorticoids for Croup. Cochrane 2012. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD001955.pub3/abstract.
    (/pediatriveiledere?key=154733&menuitemkeylev1=&menuitemkeylev2=6543)