1.9 HLA-typing

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Claus Klingenberg
    • Revidert 2010: Claus Klingenberg og Torbjørn Leivestad
    • Revidert 2017: Marianne Vlietman og Claus Klingenberg

    Revidert 2017

    Vevstypeantigener (HLA antigener) finnes på overflaten av de fleste humane celler. Loci som bestemmer vevstypeantigenene er lokalisert til et område på korte arm til kromosom 6 (det såkalte major histocompatibility complex - MHC). MHC er videre delt inn i 3 regioner: Klasse 1 («klassiske» HLA-antigener uttrykt på nesten alle celler), klasse 2 (HLA-antigener konstitutivt uttrykt hos B-celler, dendrittiske celler, monocytter m.m. som induseres under inflammasjon) og klasse 3 (inneholder ingen HLA gener, men gener viktig for immunrespons, som komplementfaktorer og TNF-alfa).  HLA systemet er svært kompleks med en rekke hovedgrupper (HLA-A, B, C, E, F og G i klasse 1, HLA DP, DQ, DR i klasse 2), som igjen er delt inn i undergrupper.

    kromosom6

    Illustrasjon: Modifisert figur fra Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123:2723-6

    HLA-typing i forskning

    Vevstyping brukes mye i forskningsøyemed for å klassifisere sykdommer samt å få bedre innsikt i immunologisk basis for en rekke (kanskje spes. autoimmune) sykdommer.

    HLA-typing i klinisk diagnostikk og behandling

    HLA-typing har meget begrenset diagnostisk betydning, og ingen sykdommer er så ”HLA-assosiert” at typing alene er diagnostisk. Under nevnes eksempler som kan illustrere utfordringer/begrensinger med HLA-typing i klinisk diagnostikk/behandling.

    • HLA B27: Forekommer hos rundt 10 % av normalbefolkningen, men hos > 90 % av pasienter med M. Bechterew/ankyloserende spondylitt. Et individ med HLA-B27 har 90x større risiko for å utvikle ankyloserende spondylitt enn en person uten denne vevstypen. Imidlertid vil kun 8-20 % av HLA-B27 positive individer utvikle ankyloserende spondylitt eller annen HLA-B27 relatert sykdom (som f.eks Reiters sykdom, residiverende iridocyklitt etc.).
    • HLA DQB1*0602: Forekommer hos rundt 30 % av normalbefolkningen, men hos "alle" med narkolepsi. Fravær av denne vevstypen vil således nær utelukke diagnosen narkolepsi, mens et positivt funn ikke har noen diagnostisk betydning.
    • HLA-DQ2 og HLA-DQ8: Cøliaki er sterkt assosiert med disse to vevstypeantigenene. HLA-DQ2 (protein kodet av HLA-DQA1*05 og DQB1*02 alleler) finnes hos 90-95 % av pasienter med cøliaki i vår del av verden, og de resterende er HLA DQ8 positive (protein kodet av HLA DQA1*03 og DQB1*03:02 alleler). Fravær av disse to vevstypeantigenene utelukker cøliakidiagnosen oppmot 100 %. Av ESPGHAN 2012 kriteriene kan derfor cøliakidiagnosen stilles uten skopi; dersom barnet har anti-tTG > 10 x øvre referansegrense og er HLA DQ2 eller 8 positiv. Imidlertid er rundt 20% av normalbefolkningen i Norge også HLA-DQ2-positive, noe som sterkt begrenser en direkte diagnostisk nytte av HLA-typing ved cøliaki.
    • HLA-gener og medikamentindusert hypersensitivitetsreaksjoner: HLA-genene har nok større direkte kliniske relevans for medikamentindusert hypersensitivitetsreaksjoner enn HLA assosierte sykdommer. De to mest kjente eksemplene er:
      • HLA B*15:02: karbamazepinindusert Stevens-Johnson syndrom/toksisk epidermal nekrolyse i sørøstasiatiske populasjoner. Alvorlige og noen ganger fatale hudreaksjoner av karbamazepin er rapportert hos 1-6 per 10 000 nye brukere i land med kaukasiske populasjoner. Risikoen for pasienter med asiatisk opphav er estimert å være ca 10 x høyere. Før behandlingsstart skal alle pasienter av han-kinesisk og thailandsk opphav screenes for HLA B*15:02 når mulig. Prevalensen av bærere av allelet er omtrent 10 % i den han-kinesiske og thailandske befolkningen. Det kan vurderes å teste også andre asiatiske risikogrupper som f.eks fra Filipinene og Malaysia. Prevalensen av HLA-B*1502 allelet er ubetydelig hos befolkningsgrupper av europeisk, afrikansk og latinamerikansk avstamning og japanere og koreanere.
      • HLA-B*57:01: abacavir hypersensitivitetsreaksjon (AHR). Hos alle pasienter som vurderes startet med abacavir (antiretroviral behandling) bør det gjøres genetisk screeningstest i forkant. Dersom man har vevstypeantigen HLA-B*57:01 er abacavir kontraindisert da det med 100 % sikkerhet vil gi AHR. I pre-screening tiden ble AHR diagnostisert hos 4-8 % av behandlede pasienter.

    HLA typing før stamcelle (benmarg) - og organtransplantasjon.

    Fullstending vevstyping av recipient og mulige donores må gjøres x 2 før en transplantasjon. All HLA-typing må forhåndsbestilles, ta kontakt med Seksjon for transplantasjons-immunologi (Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin) ved OUS-Rikshospitalet (tlf 23 07 13 44) som også vil opplyse om nødvendig prøvemateriale og alle andre nødvendige rutiner. For pasient på venteliste for organtransplantasjon må det sendes blodprøve til antistoffscreening/crossmatch minst hver 3. mnd. Se også kapittel 10.7 om nyretransplantasjon.

    Referanser

    1. UpToDate (mai 2017). Human leukocyte antigens (HLA): A road map, UpToDate.
    2. Bosn J. HLA genotyping in pediatric celiac disease patients. Basic Med Sci 2014;14:171-6.
    3. UpToDate (mai 2017). Abacavir Hypersensivity reaction [Internett], UpToDate.
    4. Husby S, et al. European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition guidelines for the diagnosis of coeliac disease. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2012; 54: 136–60
    5. Nelson Textbook of Pediatrics. 18th Ed Philadelphia, Saunders, 2008
    (/pediatriveiledere?key=143136&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5963)