2.4 Normal pubertet

Innhold på siden

    • Versjon 2006: Dag Veimo
    • Revidert 2009: Pétur B. Júlíusson, Hilde Bjørndalen, Robert Bjerknes og Dag Veimo
    • Revidert 2017: Ninnie Oehme og Pétur B. Júlíusson

    Bakgrunn

    Puberteten markerer vekstens sluttfase med avgjørende fysiske og psykologiske endringer som leder til seksuell modning og reproduktiv funksjon.  De kroppslige endringene består av økt veksthastighet, som kommer på ulikt tidspunkt hos de to kjønn, modning av skjelettet med lukking av vekstsonene og sekundære ytre og indre kjønnskarakteristika.

    Man vet en del om hva som skjer av hormonelle forandringer, men fortsatt vet man ikke hva som styrer og kontrollerer igangsettingen av puberteten i detalj. Aktivering av Kiss1 reseptoren mediert av kisspeptiner ser ut til å være sentral hendelse i denne utviklingen. Genetikk antas å forklare mellom 50-75% av variasjonen i normal pubertetsstart, mens resten kan tilskrives omgivelsesfaktorer som bl. a. kan inkludere vektmessig utvikling og miljøfaktorer. Mangel på eller overskudd av andre hormoner vil også kunne påvirke timing og forløp.

    Puberteten styres av hypothalamus, som via GnRH - frekvensstyrt – stimulerer hypofysen til økt produksjon av FSH og LH, som igjen påvirker gonadene (ovarier og testes) til produksjon av henholdsvis østrogener (Ø) og testosteron (T). Ø og T påvirker ulike indre og ytre organer, og for gutter er det viktig at testosteron endres til dihydrotestosteron for at full utvikling skal skje. Hos jenter er det viktig at det også produseres nok androgener i ovariene (eller binyrene) for at full utvikling skal skje, både vekstmessig og mht. kroppsbehåring. For begge kjønn er østrogener avgjørende for full modning av skjelettet, vekststans og for normal bentetthet.
    Androgener fra binyrene er ansvarlig for adrenarke og pubertal kroppsbehåring og kan utskilles før aktivering av hypothalamus-hypofyse-gonade aksen.

    Pubertetsfaser og -stadier

    Det er vanlig å bruke Tanners stadier som inndeler pubertetsutviklingen ut i fra ytre tegn, brystutvikling hos jenter (B1-B5), pubesbehåring hos jenter og gutter (P1-P5) og genitaliautvikling hos gutter (G1-G5) (se figur) for å beskrive hvor langt i pubertetsutviklingen barnet har kommet. I tillegg kommer bedømming av testikkelvolum med orkidometer hos gutter (4 ml markerer begynnende pubertet).

    Utviklingen følger vanligvis en relativt fast kronologisk rekkefølge men avvik forekommer. Forsinket eller for tidlig pubertetsutvikling er hos begge kjønn er tegn på mulig patologi som må utredes, men generelt er sannsynligheten for patologi størst i tilfeller av sen pubertetsutvikling hos jenter og tidlig pubertetsutvikling hos gutter.

    Normal pubertetsalder

    Normal alder for pubertetsstart hos de to kjønn defineres ut fra første tegn på ytre utvikling, brystvekst hos jenter (B2) og testikkelvekst hos gutter (4 ml). Aldersgrensen som representerer -2 og +2 standardavvik brukes for å definere henholdsvis tidlig og sen pubertetsutvikling. Grensene som brukes i Norge for tidlig utvikling er for jenter 8 år og gutter 9 år og for sen utvikling henholdsvis 13,5 og 14,5 år.  Gjennomsnittlig menarkealder i Norge har vært stabilt de siste 70 år, litt i overkant av 13 år (13,2 år i Vekststudien i Bergen 1, 2003-6). Gjennomsnittlig starter puberteten 2 år tidligere hos jenter enn hos gutter. Referanseverdier for normal pubertetsutvikling til danske barn er innarbeidet i de norske vekstkurvene.    

    Vekst

    I puberteten øker årlig høydetilvekst og denne pubertetskomponenten beregnes til å være omtrent 20–25 cm hos jenter og 25–30 cm hos gutter, totalt 17-18% av endelig slutthøyde. Den pubertale vekstspurten begynner samtidig med brystveksten hos jentene, men hos guttene ikke før testisvolum er blitt omtrent 8 ml. Menarke tidspunktet hos jentene samsvarer bra med benalder på 13 år, gjenværende vekst pleier da å være mellom 5-8 cm. Tidspunktet for maksimal høydetilvekst har nokså stor individuell variasjon, men pleier å være sammenfallende med B2-3 stadiet hos jentene og hos guttene når testikkelvolum er blitt 10-12 ml.

    Vurdering av brystutvikling hos en jente (a.m. Tanner, fra Katharina Main, RH, København)

    Stadium

    Figur

       Beskrivelse

    B1

     

       


    B2

       


    B3

     


    B4

     


    B5




    Vurdering av kjønnsbehåring hos en jente (Tanner, fra Katharina Main, RH, København)

    Stadium

    Figur

       Beskrivelse

    P1

     


    P2


    P3

     


    P4


    P5

     



    Vurdering av kjønnsbehåring hos en gutt (a.m. Tanner, fra Katharina Main, RH, København)

    Stadium

    Figur

        Beskrivelse

    P1



    P2



    P3



    P4



    P5



    P6




    Vurdering av kjønnsorganene hos en gutt (a.m. Tanner, fra Katharina Main, RH, København)

    Stadium

    Figur

       Beskrivelse

    G1



    G2



    G3



    G4



    G5




    Referanser

    1. Sperling MA (red.). Pediatric Endocrinology, 4th ed. Saunders, Philadelphia, 2014.
    2. Brooks C (red.). Clinical Pediatric Endocrinology, 6th ed. Wiley-Blackwell, 2009.
    (https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144406&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5964)