3.19 Vaksiner og immunprofylakse

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Claus Klingenberg og Hanne Nøkleby
    • Revidert 2009: Hanne Nøkleby og Claus Klingenberg
    • Revidert 2015: Hanne Nøkleby og Claus Klingenberg
    • Revidert 2018: Ellen Furuseth, Margrethe Greve-Isdahl og Sara Viksmoen Watle

    Revidert 2018

    Kapittelet omtaler sentrale temaer innenfor det norske barnevaksinasjonsprogrammet samt oversikt over anbefalte vaksiner til spesielle risikogrupper.

    Følgende tema/punkter omtales:

    • Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2018
    • Vaksinasjon av barn som får medisinsk behandling
    • Vaksiner og immunglobulinprofylakse til barn i risikogrupper
    • Beskrivelse av vaksiner som er anbefalt til risikogrupper
    • Vaksinasjon av immunsupprimerte barn
    • Allergi og vaksinasjon
    • Sysvak-registrering
    • RS-virus profylakse med palivizumab (Synagis®)

    For utdypende informasjon om vaksiner og vaksinasjon:

    Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2018

    Tabell 1: Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2018

    Alder

    Vaksinasjon mot

    (L) = levende, svekket vaksine

    6 uker

    • Rotavirussykdom (L)

    3 måneder

    • Rotavirussykdom (L)
    • Difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type B- og hepatitt B-infeksjon (DTP-IPV-Hib-Hep B)
    • Pneumokokksykdom (13-valent vaksine, PKV13)

    5 måneder

    • DTP-IPV-Hib-Hep B
    • PKV13

    12 måneder

    • DTP-IPV-Hib-Hep B
    • PKV13

    15 måneder

    • Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) (L)

    2. trinn (ca. 7 år)

    • DTP-IPV

    6. trinn (ca. 11 år)

    • MMR (L)

    7. trinn (ca. 12 år), jenter.Fra høsten 2018 får gutter også tilbud

    • Humant papillomavirus (HPV), 2 doser HPV-vaksine
      (Immunsupprimerte skal ha 3 doser)

    10. trinn (ca. 15 år)

    • dTP-IPV

    Barn med foreldre fra høyendemiske land

    • Tuberkulose (BCG)
      Vanligvis vaksinasjon ved 6 ukers alder


    NB! Spedbarn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon skal følge eget vaksinasjonsregime (posteksponeringsbehandling) frem til start av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, se avsnitt om hepatitt B-vaksine nedenfor.

    Vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet utleveres gratis til helsestasjoner og andre vaksinasjonssteder (sykehusavdelinger) ved bestilling fra Folkehelseinstituttet.

    Vaksinasjon av barn som får medisinsk behandling

    Det er få legemidler som interfererer med vaksiner og vaksinasjon, men det er viktig å være oppmerksom på de legemiddelgruppene hvor det er aktuelt. For intervaller mellom levende vaksiner og annen medisinsk behandling (for eksempel blodpreparater, antibiotika) se https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon-ved-sykdom/vaksinasjon-og-samtidig-bruk-av-andre-legemidler/
    Ved vaksinasjon ved immunsupprimerende behandling, se avsnitt nedenfor.

    Vaksiner og immunglobulinprofylakse til barn i risikogrupper

    Barn med ulike sykdommer/tilstander kan ha økt risiko for å bli smittet eller for alvorlige konsekvenser av sykdommen hvis de blir smittet. Disse kan dermed ha behov for ulike vaksiner, se tabell under. Hver vaksine er beskrevet i mer detalj nedenfor tabellen.

    Noen vaksiner til barn i risikogrupper refunderes på blå resept. Vaksiner som utleveres etter blåreseptforskriften må ekspederes direkte fra Folkehelseinstituttet og kan ikke hentes ut på vanlig apotek. Resepten må påføres tydelig indikasjon, se tabell. For oversikt over hvilke vaksiner dette gjelder, se https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/bestilling-av-vaksiner-immunglobuliner-og-seraantitoksin/#bestilling-av-vaksiner-immunglobuliner-og-antitoksinersera-paa-bl-resept

    Influensavaksine er ikke inkludert i blåreseptforskriften, men utleveres til redusert pris hver sesong til risikogrupper via kommunehelsetjenesten (gjelder kun injeksjonsvaksine).
    For oversikt over tilgjengelige vaksiner og immunglobuliner fra Folkehelseinstituttet, se https://www.fhi.no/sv/vaksine/bestilling/vaksinepreparater-og-priser-/

    Nærkontakter til barn i risikogrupper og helsepersonell som jobber med syke barn, anbefales å være vaksinert mot sykdommer som barnet kan utsettes for. Aktuelle vaksiner er bl.a. sesonginfluensa, kikhoste, meslinger, og varicella.

    Tabell 2: Barn i risikogrupper og anbefalte vaksiner

    Risikogruppe

    Vaksine mot

    Refusjon på blå resept

    Barn født av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon

    Hepatitt B

    Se eget avsnitt nedenfor

    Ja (indik.gr.A)

    Nærkontakter til personer med kronisk hepatitt B-infeksjon:

    • Hustandskontakter
    • Barn i familiedaghjem/barnehageavdeling med smittebærere under 3 år
    • Beboere i samme bofellesskap som psykisk utviklingshemmede kroniske smittebærere

    Hepatitt B

    Ja (indik.gr.A)

    Innvandrere < 25 år fra land utenfor lavendemisk område

    Hepatitt B

    Ja (indik.gr.C)

    Pasienter med tilstander som krever hyppig behandling med blod eller blodprodukter

    Hepatitt A

    Hepatitt B

    Ja (indik.gr D)

    Ja (indik.gr.D)

    Downs syndrom

    Hepatitt B

    Ja (indik.gr.D)

    Kronisk nyresvikt

    Influensa

    Pneumokokksykdom*

    Hepatitt B

    Nei

    Nei

    Ja (indik.gr.D)

    Kronisk leversykdom

    Influensa

    Pneumokokksykdom*

    Hepatitt A

    Hepatitt B

    Nei

    Nei

    Ja (indik.gr.D)

    Ja (indik.gr.D)

    Kronisk lungesykdom
    og
    hjerte-/karsykdom

    Influensa

    Pneumokokksykdom*

    Nei

    Nei

    Diabetes mellitus

    Influensa

    Pneumokokksykdom*

    Nei

    Nei

    Iatrogen immunsvikt

    Influensa

    Pneumokokksykdom*

    Varicella (før behandlingsstart)

    OBS Se nedenfor for bruk av levende svekket vaksine

    Nei

    Nei

    Ja (indik.gr.I)

    Medfødt immunsvikt

    Influensa

    Pneumokokksykdom*

    Varicella oftest kontraindisert

    OBS Se nedenfor for bruk av levende svekket vaksine

    Nei

    Nei

    (evt indik.gr.I)

    HIV uten symptomer

    Influensa

    Pneumokokksykdom*

    Varicella

    OBS Vaksine mot tuberkulose (BCG) kontraindisert, gjelder ikke andre levende vaksiner

    Nei

    Ja (indik.gr.H)

    Ja (indik.gr.I)


    Manglende miltfunksjon
    (inkluderer splenektomerte, ved funksjonell/iatrogen påført nedsatt miltfunksjon som hereditær sfærocytose, sigdcelleanemi og kronisk ITP)

    Pneumokokksykdom*

    Meningokokksykdom

    Ev Haemophilus influenzae b


    Ev Influensa

    Ja(indik.gr.M)

    Ja(indik.gr.M)

    Nei


    Nei

    Alvorlig komplementdefekt**

    Meningokokksykdom

    Ja (indik.gr.K)

    Nevrologisk sykdom

    (nedsatt ventilasjonskapasitet)

    Influensa

    Pneumokokksykdom*

    Nei

    Nei

    CSF-lekkasje og Cochleaimplantat

    Pneumokokksykdom*

    Nei

    Gjennomgått invasiv pneumokokkinfeksjon

    Pneumokokksykdom*

    Nei

    Coeliaki (komplisert sykdom)

    Pneumokokksykdom*

    Nei

    Organtransplantasjon

    Influensa

    Pneumokokksykdom*

    Varicella (før planlagt transplantasjon)

    OBS Se nedenfor for bruk av levende svekket vaksine

    Nei

    Nei

    Ja (indik.gr.I)

    Pågående eller gjennomført kreftbehandling

    Influensa

    Boostervaksinering med flere vaksiner aktuelt

    Se handlingsprogram fra HDIR http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/barnekreft/medisinsk-st%C3%B8ttebehandling/vaksinasjon-ved-barnekreft

    Nei

    Gratis ihht barnevaksinasjons-programmet, ikke blå resept

    Gjennomført benmargstransplantasjon

    Eget vaksinasjonsprogram, alle vaksiner skal gis på nytt

    Varicella

    Influensa

    Se handlingsprogram fra HDIR http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/barnekreft/medisinsk-st%C3%B8ttebehandling/vaksinasjoner-etter-allogen-stamcelletransplantasjon-til-barn

    Ja (indik.gr.S)


    Ja (indik.gr.S)

    Nei



    Svært alvorlig fedme

    Influensa

    Nei

    Annen alvorlig kronisk sykdom

    Influensa

    Nei

    *Det finnes to pneumokokkvaksiner = konjugatvaksine (PKV13) og polysakkaridvaksine (PPV23). Se tekst nedenfor for bruk.
    **Alvorlig komplementdefekt: Defekter i TCC (C5, C6, C7, C8, C9), properdin, faktor D, faktor H og C3. 

    Beskrivelse av vaksiner som er anbefalt til risikogrupper

    Hepatitt A-vaksine

    Vaksinen kan benyttes fra 12-måneders alder. Vaksinen kan gis som enkeltkomponent hepatitt A-vaksine, eller som kombinasjonsvaksine mot hepatitt A- og B dersom pasienten også har indikasjon for vaksine mot hepatitt B.

    For mer informasjon, se: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/hepatitt-a-vaksinasjon-og-normalt-i/

    Hepatitt B-vaksine

    Vaksine mot hepatitt B inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for barn født fra og med 1.  november 2016. Den gis som en av komponentene i en kombinasjonsvaksine ved 3-, 5- og 12-månedersalder. Enkeltkomponent hepatitt B-vaksine kan gis fra fødsel. Det er egne vaksinasjonsråd ved posteksponeringsbehandling, se nedenfor.

    Noen pasienter skal få undersøkt antistoffer før og/eller etter vaksinasjon mot hepatitt B. Hvilke grupper dette gjelder står i Smittevernveilederen fra Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/hepatitt-b---veileder-for-helsepers/#oppfoelging-etter-vaksinasjon-medenkeltkomponent-hepatitt-bvaksine

    For tolkning av prøvesvar se tabell 1 i Smittevernveilederen fra Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/hepatitt-b---veileder-for-helsepers/#diagnostikk

    Posteksponeringsbehandling av nyfødte barn av mødre med kronisk hepatitt B:

    Barn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon har spesielt høy risiko for selv å utvikle kronisk hepatitt B. Det er barnets utskrivende lege som har ansvar for at beskjed om barnets risiko overbringes til helsestasjon, slik at barnet får nødvendig oppfølging etter utskrivning.

    Barn som er født av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon, skal følge vaksinasjonsregime for posteksponeringsbehandling, og følges opp særskilt ihht tabell 3.  For mer informasjon, se https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/hepatitt-b-vaksinasjon-og-hepatitt-/#nyfoedt-barn-av-mdre-med-kronisk-hepatitt-binfeksjon-posteksponeringsbehandling

    Tabell 3: Posteksponeringstiltak og –oppfølging av barn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon:

    AnsvarFøde/barselHelsestasjonHelsestasjonFastlege
    Tidspunkt/Barnets alderInnen 24 timer etter fødselAlder 1 månedAlder 3,5 og 12 måneder

    1-3 måneder etter siste vaksinedose

    BehandlingHepatitt B-immunglobulin og
    Hepatitt B-vaksine.
    Enkeltkomponent
    Hepatitt B-vaksine
    Seksvalent vaksine

    Blodprøvekontroll:

    • vaksineeffekt
    • smitte

    Oppfølging

    KommunikasjonVidereformidle nødvendig
    inforasjon til helsestasjon og fastlege.
     Beskjed til fastlege
    etter siste dose
     


    Influensavaksiner

    Barn i risikogrupper anbefales årlig vaksine mot sesonginfluensa. Vaksinering bør gis før vinterens influensasesong (dvs perioden oktober-november). Vaksine anbefales likevel for barn i høyrisikogrupper som ikke ble vaksinert før sykdomssesongen begynte. For risikogruppedefinisjoner, se tabell ovenfor og kapittel 3.23 Influensa hos barn.

    Vaksine mot influensa kan gis fra 6-månedersalder. For barn under 6 mnd alder er det ingen godkjent influensavaksine tilgjengelig. Vaksinasjon av nærkontakter til risikopasienter anbefales årlig.

    Det er to aktuelle influensavaksiner til barn:

    1. Inaktivert (ikke levende) injeksjonsvaksine kan gis fra alder 6 mnd og oppover.  Til barn under 9 år som ikke tidligere er vaksinert mot sesonginfluensa anbefales to doser med intervall på minst 4 uker. Alle andre skal ha én dose. For barn i alderen 6 – 36 måneder anbefales dose på 0,25 ml (halv dose). For barn over 36 måneder og voksne anbefales dose på 0,5 ml (full dose).
    2. Levende, svekket nasal influensavaksine kan gis til barn i aldersgruppen 2-17 år. Levende nasal vaksine er kontraindisert til barn med immunsvikttilstander, alvorlig astma eller aktivt pustebesvær, som bruker acetylsalisylsyrepreparater eller med ubehandlede craniofaciale misdannelser

      For barn i risikogrupper i alderen 2-17 år finnes det altså to prinsipielt ulike vaksiner å velge i: inaktivert (ikke levende) injeksjonsvaksine eller nasal, levende vaksine. Forskjellen i effekt mellom vaksinene varierer fra sesong til sesong og avhenger blant annet av hvilket virus som dominerer. En vaksinetype kan derfor ikke anbefales framfor en annen. Hvilken av de to vaksinetypene som foretrekkes må vurderes av den enkelte lege og foresatte på individuelt grunnlag.

    Til risikogrupper blir influensavaksine (til injeksjon) tilbudt til lav pris i forkant av sesong, og vaksinen refunderes ikke på blå resept.

    For mer informasjon om, se: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/influensavaksinasjon---veileder-for/

    Pneumokokkvaksiner

    Det finnes 2 vaksiner; 13-valent konjugatvaksine (PKV13) og 23-valent polysakkaridvaksine (PPV23).

    PKV har vært inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet siden 2006, de første årene med en vaksine som beskyttet mot 7 serotyper (PKV7). Denne ble byttet ut med vaksine som beskytter mot 13 serotyper i 2011. PKV13 er ikke nødvendig for barn som er født etter 2011 og som har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, bortsett fra stamcelletransplanterte og de som har gjennomgått behandling for kreft. Det henvises til Helsedirektoratets handlingsprogram for kreft hos barn for dette (se lenke i tabell 2).

    I tillegg til PKV13, anbefales en dose PPV23 til barn i risikogrupper over 2 år. Ved behov for både PKV13 og PPV23, bør PPV23 gis minst 8 uker etter PKV13.

    Revaksinasjon/boosterdoser:

    For personer med funksjonell eller anatomisk miltmangel anbefales det å vurdere revaksinasjon med PPV23 etter 3-5 år på grunnlag av antistoffnivå i serum.  Analyse av pneumokokk-antistoffnivå i serum gjøres ved Folkehelseinstituttet, se: https://www.fhi.no/sv/laboratorie-analyser/analysetilbud/analyser-ved-avdeling-for-bakteriol/

    Rekvisisjon: https://www.fhi.no/publ/skjema/rekvisisjon-remisse-for-mikrobiolog/

    Opplysninger om problemstilling bør følge serumprøven. For andre pasientgrupper kan det som hovedregel vurderes revaksinasjon med PPV23 etter ca.10 år uten forutgående antistoffmåling, men individuelle vurderinger må gjøres ut fra pasientens grunnsykdom og helsetilstand.

    Det er ikke nødvendig med boostervaksinasjon med PKV13.

    For mer informasjon, se:

    Pneumokokkvaksine https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/pneumokokkvaksinasjon---veileder-fo/#pneumokokkvaksinasjon-for-personer-med-risikofaktorer

    Vaksinasjon ved manglende miltfunksjon https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon-ved-sykdom/vaksinasjon-og-manglende-miltfunksjon/

    Meningokokkvaksiner

    Vaksine mot meningokokksykdom inngår ikke i barnevaksinasjonsprogrammet. Det finnes to ulike vaksinetyper; meningokokk ACWY konjugatvaksine som kan gis fra 6 uker/2 års alder og meningokokk B proteinvaksine som kan gis fra 2 md/10 års alder. Risikogrupper bør tilbys vaksine mot både meningokokk ACWY (2-3 doser) og meningokokk B (2-3 doser).

    Revaksinasjon/boosterdoser:

    Det bør vurderes å gi boosterdose med både meningokokk ACWY og meningokokk B vaksiner etter 5 år. Ved reise til meningokokk A-endemisk område, bør boosterdose med ACWY-vaksine tilbys allerede etter 1 år.

    For mer informasjon, se:

    Meningokokkvaksine https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/meningokokkvaksinasjon---veileder-f/

    Vaksinasjon ved manglende miltfunksjon https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon-ved-sykdom/vaksinasjon-og-manglende-miltfunksjon/

    Haemophilus influenza b (Hib) vaksine

    Vaksine mot Hib har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1992. Ved vaksinasjon av barn eldre enn 1 år er det kun behov for en dose. Hib-vaksine er ikke nødvendig for barn som har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet, bortsett fra stamcelletransplanterte og de som har gjennomgått behandling for kreft. Det henvises til Helsedirektoratets handlingsplan for kreft hos barn for dette (se lenke i tabell 2).  

    For mer informasjon, se:

    Hib vaksine https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/hib-vaksinasjon-haemophilus-influen/

    Vaksinasjon ved manglende miltfunksjon https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon-ved-sykdom/vaksinasjon-og-manglende-miltfunksjon/

    Vannkoppevaksine

    Varicella kan ha alvorlig forløp hos immunsupprimerte barn. For immunfriske er risikoen for komplikasjoner ved varicellainfeksjon større med økende alder.

    Vaksine mot vannkopper/varicella inngår ikke i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen kan benyttes fra 9-månedersalder. Vaksinen består av levende, svekket varicellavirus. Vaksineviruset kan gi et lett varicella-lignende sykdomsbilde hos immunfriske, mens det hos pasienter med immunsvikt er beskrevet alvorlig infeksjon forårsaket av vaksineviruset. Derfor er vaksinen oftest kontraindisert ved immunsuppresjon/medfødt immunsvikt.

    Ved indikasjon for vaksinasjon anbefales to doser med varicellavaksine gitt med minst 6 ukers intervall for å få full beskyttelse (absolutt minimumsintervall er 4 uker). Vaksinasjon må skje helst 4 uker (minst 2 uker) før oppstart med immunsupprimerende behandling og 4 uker før organtransplantasjon.

    Vaksinen kan være indisert hos:

    • Seronegative barn med alvorlig underliggende sykdom før oppstart av immunsupprimerende behandling eller under behandlingspause (eks. JIA, alvorlig astma, nyresykdommer). Se avsnitt nedenfor om vaksinasjon ved immunsuppresjon
    • Seronegative barn før planlagt organtransplantasjon
    • Barn med HIV-infeksjon med normale CD4-tall (se kapittel 3.8.2 HIV-infeksjon hos barn).
    • Seronegative nærkontakter til gruppene ovenfor
    • Vaksinasjon av seronegative tenåringer og voksne kan vurderes fordi de har større risiko for komplikasjoner etter vannkopper enn små barn.

    For mer informasjon, se https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/varicella--og-herpes-zostervaksinas/#varicellavaksine

    Immunprofylakse med spesifikt varicella zoster immunglobulin = VZIG

    Aciclovir er vanligvis førstevalg ved utbrudd av vannkopper hos immunsupprimerte pasienter. Se også kapittel 3.22 Varicella, Herpes Zoster hos barn under kreftbehandling.

    VZIG er i sjeldne tilfeller et alternativ til acyklovir/valacyklovir til posteksponeringsbehandling av seronegative immunsupprimerte pasienter. VZIG er svært kostbart. VZIG skal gis snarest mulig (innen 96 timer) etter eksponering. Varighet av beskyttelsen etter VZIG er usikker. Det anbefales å gi ny dose hvis pasienten utsettes for smitte på nytt 3 uker etter at VZIG er gitt.

    Tilgjengelig produkt kan variere, og derfor også dosering. VZIG må bestilles på generelt godkjenningsfritak fra Statens legemiddelverk. Ved bestilling til enkeltpasient kan skjema for godkjenningsfritak sendes direkte til Folkehelseinstituttet som bestilling.

    For mer informasjon, se: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/varicella--og-herpes-zostervaksinas/#varicellazoster-immunglobulin

    Vaksinasjon av immunsupprimerte barn

    • Nærkontakter av immunsupprimerte barn bør anbefales vaksinasjon (årlig influensavaksine, varicellavaksine til seronegative nærkontakter, kikhoste, MMR).
    • For barn med medfødt immunsvikt er generelt levende vaksiner kontraindiserte, og spesialist i immunsvikttilstander bør konsulteres. For barn med HIV er BCG-vaksine kontraindisert, men andre levende vaksiner anbefales så lenge barnet har normalt CD4-tall og er asymptomatisk. Alle inaktiverte vaksiner kan gis til begge disse gruppene med barn.
    • For barn der det planlegges immunsupprimerende behandling eller der organtransplantasjon er aktuelt, er vaksinasjon viktig og må planlegges før oppstart av behandling.

    Inaktiverte vaksiner ved immunsupprimerende behandling:

    Der det er mulig, bør inaktiverte vaksiner tilbys før oppstart av immunsuppresjon. For optimal effekt av vaksinene bør det gå to uker fra vaksinasjon til oppstart av immunsuppresjon. Se tabell 2 over for spesielle anbefalinger utover vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.

    Immunsupprimerte pasienter har ofte lavere antistoffrespons på vaksiner, men får oftest boostereffekt eller serokonversjon. Immunsuppresjon er derfor ikke grunn til å unnlate vaksinasjon med ikke-levende (inaktiverte) vaksiner.

    Immunsupprimerte pasienter har økt risiko for HPV-relatert kreft, og ettersom det ikke er data for effekt av 2-doseprogram hos pasienter som står på immunsuppresjon skal disse tilbys 3 doser HPV-vaksine uavhengig av alder.

    Ved bruk av Rituximab vil pasienter ikke ha effekt av inaktiverte vaksiner før det har gått minst 6 måneder fra siste dose Rituximab. Før oppstart av slik behandling er det derfor svært viktig å tilby også aktuelle inaktiverte vaksiner (inkludert influensavaksine).

    Levende, svekkede vaksiner ved immunsupprimerende behandling:

    Levende vaksiner er som hovedregel kontraindiserte til disse pasientene, men kan vurderes før behandlingsstart eller før organtransplantasjon. Etter vaksinasjon med levende, svekkede vaksiner, bør det gå 4 uker (lengre for BCG) før oppstart av immunsupprimerende behandling.

    • MMR-vaksine kan fremskyndes til 12 (9) mnd. Andre dose som tilbys i 6. klasse, kan også fremskyndes før planlagt oppstart av immunsupprimerende behandling.
    • Barnet bør undersøkes for antistoffer mot Varicella-zostervirus (VZV), og minst 1 dose Varicellavaksine bør gis til seronegative før oppstart av behandling. Helst bør det gis to doser med minst 6-ukers intervall (absolutt minimumsintervall er 4 uker).
    • BCG-vaksine gir effekt først 6-12 uker etter vaksinasjon. Det er uklart hvor lenge BCG-bakterien kan overleve i kroppen. Det bør derfor utvises forsiktighet med å tilby BCG-vaksine til barn som skal starte immunsuppresjon. Det må gjøres individuell vurdering om hvor sterk indikasjon for vaksinen. Det er ikke etablert noe tidsintervall fra vaksinasjon til mulig oppstart av immunsuppresjon. Hvis BCG- vaksine gis, bør immunsupprimerende behandling ikke startes før etter minst 3 måneder og til såret etter vaksinen er tilhelet.
    • For barn i familier med tilknytning til land der gulfebervaksinasjon kreves, kan det være aktuelt å også tilby gulfebervaksine og utstede gulfebersertifikat før oppstart av immunsupprimerende behandling.

    For barn som er immunsupprimert pga medikamentbehandling og har behov for en levende, svekket vaksine, kan dette gis etter en behandlingspause. Behovet for vaksinasjon må veies mot risiko for forverring av grunnsykdommen ved et behandlingsopphold. Lengde av pause avhenger av type immunsuppresjon, for de fleste typer er det anbefalt pause på 3 måneder før vaksinasjon og 4 uker etter vaksinasjon. Unntak er bruk av kortikosteroider alene (4 ukers pause før bruk av levende vaksine vanligvis nok) og Rituximab (6 måneders pause før bruk av levende vaksine nødvendig). Kontakt Folkehelseinstituttets vaksinerådgivning ved behov for nærmere råd.

    Se vaksinasjonsveilederen til FHI for utfyllende informasjon om den enkelte vaksine. https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/

    Allergi og vaksinasjon

    Alvorlige allergiske reaksjoner på vaksine er sjelden. De fleste personer med allergi reagerer ikke på stoffer som finnes i noen av vaksinene. Hovedregelen er derfor at personer med allergi kan og bør vaksineres på samme måte som alle andre.

    Vanligvis vil alvorlig straksallergisk reaksjon på en vaksine eller innholdsstoffer i en vaksine utgjøre kontraindikasjon mot å gi flere doser av samme vaksine. Nytten ved vaksinasjon må i det konkrete tilfellet vurderes mot risikoen for en alvorlig allergisk reaksjon.

    Personer som tidligere har reagert anafylaktisk i andre sammenhenger (uansett agens), kan imidlertid ha økt risiko for straksallergisk reaksjon på nye stoffer. I slike tilfeller bør derfor vaksinasjon av disse utføres under utvidet allergiberedskap med lege tilgjengelig og forlenget observasjonstid.

    Eggproteiner

    Noen virusvaksiner er framstilt ved dyrkning av virus på befruktede hønseegg (vaksine mot influensa, gulfeber og skogflåttencefalitt). I disse vaksinene forekommer spormengder av proteiner fra egg. Det dreier seg om så små mengder at det er uten betydning for personer med mindre alvorlig allergi mot egg (forverrelse av eksem, tarmsymptomer, positiv prikktest eller sIgE på egg o.s.v.). Men det kan være av betydning for de få som ved inntak av egg får alvorlige straksallergiske reaksjoner (generell urtikaria, astma eller annet pustebesvær, anafylaktiske reaksjoner). I slike tilfeller må det gjøres en risikoavveining.
    Ingen av komponentene i MMR-vaksine er dyrket på egg. De aller fleste kan og bør vaksineres på helt vanlig måte.

    Sysvak-registrering

    Det er meldeplikt for alle vaksiner gitt i Norge, jf. SYSVAK forskriften § 2-1. Vaksinatør skal i henhold til forskrift opplyse om registrering av vaksinasjonsstatus i SYSVAK-registeret ved vaksinasjon, herunder om registrering er obligatorisk, forutsetter samtykke eller om den vaksinerte har reservasjonsrett.

    For mer informasjon, se: https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/sysvak/skjema-og-veiledning-for-registreri/

    Samhandling

    Behandlende lege har ansvar for å informere fastlege og helsestasjon ved tilpasninger av vaksinasjonsprogrammet eller behov for vaksiner utenom vaksinasjonsprogrammet. Det må informeres om navn på preparat, antall doser og intervaller som er nødvendig. Dessuten må det informeres om eventuelle kontraindikasjoner for vaksiner.

    For barn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon, er det utskrivende leges ansvar å gi tydelig informasjon til rett tid (dvs. i god tid før 1-månedsalder) til fastlege og helsestasjon om videre oppfølging av barnet, se avsnitt ovenfor og tabell 3.

    RS-virus profylakse med palivizumab (Synagis®)

    Revidert retningslinjer 2014: Asle Hirth, Ragnhild Støen, Knut Øymar

    Respiratorisk syncytialt virus (RSV) er en av de viktigste virale årsakene til akutt luftveisinfeksjon og nesten alle barn har gjennomgått minst en RSV infeksjon før fylte to år. Palivizumab er et monoklonalt antistoff som binder seg til F-glycoproteinet på overflaten av RSV og hindrer spredning i luftveiene.

    Dosering:
    Synagis® finnes i ampuller på 50 og 100 mg. Injeksjonsløsningen har en konsentrasjon på 100 mg/ml.

    Anbefalt månedlig dose er 15 mg/kg satt i.m., fortrinnsvis anterolateralt på låret. Hvis totalt inj.volum > 1 ml (pasienten veier > 6,7 kg) fordeles dosen på to inj.steder.

    5 doser er tilstrekkelig i de fleste tilfeller og vil vanligvis gi 6 måneders beskyttelse. «Offisiell» RSV sesongstart er i uke 40, men det bør tas hensyn til aktuell RSV-sesong. De to første dosene bør ikke gis med større intervall enn 30 dager.

    Palivizumab kan gis uavhengig av andre vaksiner. Dersom et barn får RS-infeksjon under pågående profylakse, bør videre profylakse stoppes da det er ekstremt sjeldent med en andre RSV-infeksjon i samme sesong.

    Følgende barn er aktuelle for profylaktisk behandling med palivizumab

    1. Premature barn (født før 32 ukers svangerskapslengde)
      • Kan vurderes hos barn i første leveår med kronisk lungesykdom/BPD definert som behov for ekstra oksygen eller ventilasjonsstøtte ved 36 ukers postmenstruell alder OG utskrivelse fra sykehus < 3 måneder før sesongstart eller i RSV-sesongen.
      • Kan vurderes hos barn <2 år med kronisk lungesykdom/BPD som har behov for oksygen i hjemmet.
    2. Barn < 2 år med annen alvorlig kronisk sykdom
      • Kan vurderes hos barn i første leveår med medfødte tilstander i luftveiene (anomalier) eller nevromuskulær sykdom der det er betydelig nedsatt evne til fjerning av luftveissekret (nedsatt hostekraft)
      • Kan vurderes hos barn < 2 år som er betydelig immunsupprimert i RSV sesongen, eks ved beinmargstransplantasjon eller SCID
      • Kan vurderes hos barn med langtids mekanisk ventilasjon i første leveår, og i andre leveår dersom betydelig tilleggsfaktor som hjerte- eller interstitiell lungesykdom med kronisk oksygenbehov.
      • Ikke rutinemessig tilbud til barn med Down syndrom, cystisk fibrose eller nevromuskulær sykdom uten annen tilleggsfaktor nevnt i annet punkt i prosedyren.
    3. Barn < 2 år med hjertesykdom
      • Kan vurderes hos barn i første leveår med palliativ shunt, behandingskrevende hjertesvikt eller moderat eller alvorlig pulmonal hypertensjon
      • Kan vurderes hos barn < 2 år med over nevnte tilstander og tillegg av annen alvorlig kronisk sykdom som nevromuskulær sykdom, langtids mekanisk ventilasjon eller interstitiell lungesykdom (Se også pkt A og B).
    4. Annet:
      • Utgifter til Synagis® dekkes over blå resept ordningen etter forhåndsgodkjenning av NAV.
      • Gi grundig beskjed til helsestasjonen hvordan man gir Synagis®, det finnes en del informasjonsmateriell (inkl. video).
    (https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144462&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5965)