3.21 Undersøkelse av adoptivbarn og innvanderbarn/flyktninger

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Claus Klingenberg
    • Revidert 2009: Claus Klingenberg og Pål A. Jenum
    • Revidert 2018: Claus Klingenberg og Marianne Bergsaker

    Revidert 2018

    Bakgrunn

    Adoptivbarn: I 2013 publiserte Helsedirektoratet rundskrivet ”Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa”, IS-6/2013 (se referanser). Det anbefales at adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa undersøkes av lege etter ankomst Norge. Denne «hjemkomst-undersøkelsen” gjøres som oftest hos fastlegen. Det understrekes at fastlegen bør ha en lav terskel for henvisning til barnelege.

    Innvandrerbarn og barn av flyktninger: For denne gruppen pasienter har Helsedirektoratet laget en «Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente». En del av disse barna vil ofte gjennomgå helseundersøkelse i regi av primærhelsevesen/ asylmottak.Helsetilstanden til denne gruppen barn og ungdom kan være svært varierende. I noen tilfeller vil psykiske helseproblemer være mest dominerende. Det er ikke mulig her å dekke alle aktuelle problemer. Ofte blir slike pasienter henvist med en spesifikk medisinsk hovedproblemstilling (infeksjon, utviklingsforstyrrelse, underernæring, etc). I Veilederen fra Hdir er dette anbefalingene ved direkte bosetting i kommunen:

    • Den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen må gjennomføres for personer som kommer direkte til kommunen som overføringsflyktninger og for asylsøkere som flytter direkte privat til familie og venner, uten å ha vært innom asylmottak.
    • Dersom personen er kommet som overføringsflyktning vil kommunen få aktuell informasjon om personen i forkant av ankomst. For flyktninger skal tuberkulose-undersøkelsen være gjennomført innen fjorten dager etter innreise, jamfør tuberkuloseforskriften § 3-2.
    • Helsedirektoratet anbefaler at kommunene innen 3 måneder tilbyr en helseundersøkelse (inklusiv tilbud om testing for HIV, hepatitt og syfilis) av alle for å kartlegge helsetilstand og behov for psykisk og fysisk oppfølging. Et eget skjema for helseundersøkelse kan brukes som hjelpemiddel.

    Diagnostikk og utredning

    Anamnese

    • For adoptivbarn: Spør om fosterhjem, pleiehjem, foreldre/søsken etc..
    • For flyktninger: Spør hvor har de bodd først, har de senere bodd flyktningleir, fluktrute, når ankomst Norge etc.
    • Tidligere sykdommer
    • Vaksinasjoner
    • Etter ankomst Norge: Diare (tarmpatogene bakterier, parasitter)? Luftveisinfeksjon (obs resistente mikrober)? Kløende hudutslett (skabb, bakterielle infeksjoner)?

    Klinisk undersøkelse

    • Vekt-Høyde-Hodeomkrets (føres inn i percentilskjema)
    • Vanlig klinisk status.
    • Vær oppmerksom på: Hud; ukarakteristisk utslett kan være kronisk skabb. Tegn på rakitt. Tannstatus. Hår (lus?). Otoskopi/øyne (sansedefekter; syn/hørsel). Genitalia. BCG arr. Ernæringsstatus. Kongenitte malformasjoner?

    Blodprøver

    Modifiseres individuelt og ut i fra problemstilling, men husk at serologiske prøver tatt i «hjemlandet» før ankomst Norge ikke behøver å være korrekt.

    • Hb, retikulocytter, MCV, ferritin (Anemi?)
    • Hvite m/diff, trombocytter, CRP (Infeksjon?)
    • Eosinofile(kan være forhøyet ved parasitter?)
    • SR (kan være økt ved tuberkulose)
    • Kalsium, fosfat, ALP (tegn på rakitt?)
    • TSH og fri T4 (screening)
    • Hepatitt Bs antigen og antistoffer (viktig mtp smitte og evt. behandling)
    • Hepatitt C antistoffer
    • HIV (samtykke først, men bør tas. HIV kan behandles!)
    • Lues (syfilis) antistoffer - dette anses vanligvis ikke som nødvendig å ta.

    Avføring og urin

    Prøver fra avføring og urin tas kun hvis det er medisinsk indikasjon

    • Tarmparasitter, ved mistanke ta ev. inntil 3 prøver.
    • Patogene tarmbakterier - tas ved vedvarende diare
    • Urin stix - ved mistanke om UVI eller annen nyrepatologi

    Røntgen

    Disse undersøkelsene tas kun hvis det er medisinsk indikasjon

    • Ved mistanke om tuberkulose: Rtg. thorax
    • Ved rakitt mistanke: Rtg. håndledd

    Diverse

    • Ved uklar kronologisk alder: Ta rtg. benkjernealder. Vurder ev. rtg. OPG (tenner/kjeve) og henvisning til tannlege. NB. Dette gjøres kun hvis det er av medisinsk betydning/ønske fra foreldre. Det er ikke helsevesenets ansvar å bestemme alder på innvandrere/asylsøkere, og metodene som finnes har store begrensninger.
    • Ved forsinket psykomotorisk utvikling hos et adoptivbarn kan fysioterapivurdering og henvisning til PPT være riktig, men ofte bør man la barnet få litt tid på seg i nye omgivelser. Ikke skap unødig uro. Hvis åpenbart forsinket utvikling: Obs hypoptyreose eller metabolsk sykdom (ikke gjennomgått screening i hjemlandet?). En del flyktningbarn har kroniske sykdommer inkludert avvikende utvikling. De må følges opp på linje med det man tilbyr norske barn.
    • Lengdevekst: Enkelte adoptivbarn er/blir kortvokste. Det er mange årsaker til dette. Genetisk kortvokst er sannsynligvis hyppigste årsak. Videre kan kronisk underernæring føre til kortvoksthet («stunted»). Noen adoptivbarn går av uklar årsak i svært tidlig pubertet. Dette medfører en tidlig vekstspurt, men lav slutthøyde. Ren veksthormonmangel er sjelden. Momenter vedr. vekst kan nevnes for foreldrene ved første kontroll for at de skal være mentalt forberedt. Ev. utredning aktuelt på et senere tidspunkt.
    • Ved lokale infeksjoner (luftveier, hud, sår): Ta alltid bakteriologisk prøve før eventuell antibiotikabehandling. Obs resistente mikrober og for oss i Norge sjeldne hudsykdommer (f.eks kutan leishmaniasis etc.)
    • MRSA screening: Hos barn med kjente helseproblemer der man forventer hyppig kontakt med sykehus skal screening for resistente bakterier (MRSA; ESBL, VRE) gjøres slik at man kan ta forhåndsregler ved sykehusbesøk/innleggelser.

    Vaksiner: Ofte er det aktuelt å fullføre vaksinasjon som er påbegynt. Målet er å sikre at barnet får like god beskyttelse som barn som følger det norske programmet. Når dokumentasjon foreligger må barna følges opp slik at de blir fullvaksinert i henhold til det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Ved mangel på troverdig dokumentasjon bør full grunnvaksinering i henhold til det norske barnevaksinasjonsprogrammet tilbys. Dersom man mener at vaksiner er gitt i hjemlandet, og disse ligger til grunn for videre vaksinasjon skal de registreres i SYSVAK. Se lenker under for nærmere informasjon.

    Referanser og lenker

    1. Rundskriv om helseundersøkelse av adopterte fra land utenfor Vest-Europa IS-6/2013 (er under revisjon i 2018). https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa
    2. «Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente». https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente
    3. Tilpasning til det norske barnevaksinasjonsprogrammet, se i Vaksinasjonsveilederen på www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen/ kap.06 Barnevaksinasjonsprogram i ulike land og tilpasning for barn som flytter.
    4. Hjelpemiddel for etterregistrering i SYSVAK og råd om videre vaksinasjon, se https://www.fhi.no/publ/2017/brosjyre-for-etterregistrering-i-sysvak-og-rad-om-videre-vaksinasjon/
    5. Oversikt over barnevaksinasjonsprogram i ulike land, se http://apps.who.int/immunization_monitoring/globalsummary
    6. Undersøkelse for andre smittsomme sykdommer hos asylsøkere. https://www.fhi.no/sv/asylsokeres-helse/undersokelse-for-andre-smittsomme-s/

     

    (/pediatriveiledere?key=144464&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5965)