3.25 Smittsomme mage-tarminfeksjoner

Innhold på siden

    • Publisert 2012: Claus Klingenberg

    Revidert 2012

    Smittsomme mage-tarminfeksjoner vil i mange tilfeller behandles i primærhelsetjenesten.
    Av og til blir imidlertid barn innlagt på sykehus med slike infeksjoner. I en del tilfeller blir barneleger også spurt om råd, både når det gjelder behandling og oppfølging. Utenlandske lærebøker er ofte ikke dekkende da råd om behandling/oppfølging avviker fra norske forhold.

    På Folkehelseinstituttet (FHI) sin hjemmeside er det publisert en E-bok som heter Smittevernboka. Smittevernboka inngår i smittevernserien fra Folkehelseinstituttet og
    E-boken revideres fortløpende ved behov. Den er et lett tilgjengelig oppslagsverk om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer med relevans til norske forhold. Hovedmålgruppa er personell i kommunehelsetjenesten, men den inneholder også svært relevant informasjon for barneleger i spesialisthelsetjenesten.

    Følgende kapitler er de mest relevante når det gjelder smittsomme mage-tarminfeksjoner:

    1. Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner.
    Dette avsnittet gir konkrete råd vedr. restriksjoner for pasienter og familiemedlemmer/ nærkontakter ved tarminfeksjoner; når man skal ta kontrollprøver, når man kan defineres som ”smittefri”, hva man gjør ved tilfeldige bærere av enteropatogene mikrober og hvilke prøveintervaller som anbefales under oppfølging?

    De følgende kapitler, i alfabetisk rekkefølge, omtaler enkelte sykdommer og agens som forårsaker smittsomme mage-tarminfeksjoner.

    2. Amøbiasis

    3. Campylobacteriose

    4. Clostridium difficile-infeksjon

    5. Cryptosporidiose

    6. E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

    7. Giardiasis

    8. Kolera

    9. Norovirusenteritt

    10. Rotavirusenteritt

    11. Salmonellose

    12. Shigellose

    13. Yersiniose

    (/pediatriveiledere?key=147284&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5965)