3.27 Sykdom forårsaket av reinbrems – Hypoderma tarandi myasis (HTM)

Innhold på siden

    • Publisert 2019: Andreas Skogen, Ellen Nordal og Jørgen Landehag

    Revidert 2019

    Bakgrunn

    Larven til reinbremsfluen (Hypoderma tarandi -HT) kan føre til infestasjon (inntrenging) i humant vev og myiasis (myasis = sykdom forårsaket av parasitt).

    Reinbremsfluen er aktiv fra juni til september og legger vanligvis sine egg i pelsen på reinsdyr, som er den naturlige vert for disse larvene. Reinbremsfluen kan imidlertid også legge egg i hår på mennesker og andre arter. Larvene klekkes 47 dager etter at de er festet. De kryper da langs hårroten og vandrer subkutant. Man vil da kunne se en allergisk reaksjon i form av ensidige hevelser, oftest i hodebunn, rundt øyne og på kinn. HTM ble tidligere først og fremst oppdaget ved symptomer fra øyne. Infestasjon og utvikling av sykdom er imidlertid antagelig hyppigere enn tidligere antatt, og antall diagnostiserte tilfeller med HTM har økt med økt kjennskap i helsetjenesten om tilstanden.

    Symptomer og funn

    Vanligste debutsymptom på HTM er episodiske, migrerende og ensidige primære hevelser, oftest i pannen, tinning eller kinn, fulgt av den typiske sekundære, unilaterale, periorbitale hevelsen. Disse er ofte av en ukes varighet og kan komme tilbake etter symptomfrie perioder på 710 dager. Hevelsene kan være ledsaget av oksipital, periaurikulær, eller submandibulær glandelsvulst. Selve larven kan hos enkelte palperes i hodebunn/ansikt i form av subkutane noduli. Allmenntilstanden er vanligvis god, pasientene har vanligvis ikke feber, og det er normale/lave CRP-verdier.

    Det er også beskrevet flere tilfeller av infestasjon og symptomer fra øyet som f.eks uveitt, nedsatt visus og i sjeldne tilfeller synstap. Ett tilfelle av sannsynlig intracerebral infestasjon/sykdom som debuterte med GTK-anfall er også beskrevet, men det er sannsynligvis en sjelden manifestasjon.

    Ved mistanke om HTM er det viktig å spørre etter opphold i områder med vill- eller tamrein. HTM er beskrevet hyppigst i Finnmark og Troms, men også i Sør-Norge hvis pasienten kan ha vært i områder med reinsdyr. HTM er ellers beskrevet arktiske strøk blant annet i Canada, Russland og på Grønland.

    Diagnostikk og utredning

    Klinisk årvåkenhet og god anamnese er viktig. Differensialdiagnostisk bør man tenke på allergisk angioødem (oftest dobbelsidig), orbital cellulitt (feber, nedsatt allmenntilstand og økt CRP), samt hereditært angioødem (sjeldent, residiverende).

    Blodprøver: Hb, leukocytter med diff. (eosinofili hos mange), CRP, ASAT, ALAT (før evt. behandling med ivermectin).

    IgG antistoff mot hypodermin C. Denne prøven kan analyseres ved Avd. for Mikrobiologi, Universitetssykehuset Nord-Norge.

    Øyelegeundersøkelse er indisert ved symptomer fra øyne eller dersom larver palperes periorbitalt.

    Dersom cerebrale symptomer bør det gjøres MR cerebrum.

    Behandling og oppfølging

    HTM behandles med ivermectin (Stromectol®) som er et uregistrert bredspektret middel mot helminter og ektoparasitter. Dosering etter kroppsvekt 250350 mikrogram/kg som en engangsdose.

    Samtidig som man starter med ivermectin startes med et antihistamin (f.eks cetirizin) som gis i 14 dager for å forhindre evt. sekundære allergiske reaksjoner når larven er død.

    Ved residiv kan man gi samme dosering som angitt over, men da i 3 dager på rad.

    Det er ikke nødvendig å kontrollere hematologiske prøver, selv ved økte eosinofile granulocytter ved diagnosetidspunkt. Det er heller ikke nødvendig å kontrollere serum IgG mot hypodermin C i etterkant av behandling med mindre pasienten skulle få residiverende hevelser.

    Pasientene bør henvises til øyelege dersom nedsatt visus, øyesmerter eller andre øyesymptomer.

    Referanser

    1. Landehag J, et al. Human myiasis caused by the reindeer warble fly, Hypoderma tarandi, case series from Norway, 2011 to 2016. Euro Surveill 2017;22(29). pii: 30576
    2. Kan B, et al. Reindeer Warble Fly–associated Human Myiasis, Scandinavia. Emerg Infect Dis 2013; 19:
      830–2.
    3. Omtale av Ivermectin i Norsk Legemiddelhåndbok.
      https://www.legemiddelhandboka.no/legacy/chapter/L1.6.6
    4. Kan B, et al. Misstänkta lusägg i pojkes hår avslöjade farlig parasit. LÄKARTIDNINGEN 2010, nr 26.
      http://www.lakartidningen.se/Functions/OldArticleView.aspx?articleId=14643
    (/pediatriveiledere?key=265348&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5965)