5.6 Dårlig vektøkning og tilveksthemming hos små barn

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Groa B. Johannesdottir
    • Revidert 2010: Niklas Stabel
    • Revidert 2017: Lene Nymo Trulsen, Niklas Stabell og Erling Tjora

    Revidert 2017

    Bakgrunn

    «Failure to thrive» ble tidligere brukt som et begrep for små barn (oftest < 2 år) med dårlig eller manglende vektøkning, vekttap (wasting), og i alvorlige tilfeller tilveksthemming (stunting).  I dag er dette begrepet vanligvis erstattet av den nye terminologien «faltering growth». Denne tilstanden kan inkludere, men er ikke synonymt med undervekt.

    Tilstanden defineres fra vekstkurver etter repeterte vekt og høyde målinger:

    1. Dårlig vektøkning med vekt/alder < 2,5 persentilen
    2. Dårlig vektøkning med vekt/lengde < 10 persentilen
    3. Dårlig eller manglende vektøkning med vektkurver som krysser to persentilkurver
    4. Kombinasjon av dårlig vektøkning og lengdetilvekst

    Symptomer og funn

    Tilstanden beskriver et mønster mer enn en diagnose, ofte med multifaktorielle årsaksmekanismer. Et fellestrekk er at tilstanden er en konsekvens av inadekvat ernæring i forhold til behov, uavhengig av årsak.

    Det er sjelden med funn av organisk sykdom, omsorgssvikt eller andre alvorlige psykososiale vansker. Vekstforstyrrelser kan likevel forekomme ved nesten alle kroniske og alvorlige sykdommer i barneårene. Dersom barna ellers er friske, uten spesifikke symptomer/funn og med normal utvikling, er sannsynligeten for funn av bakenforliggende sykdom liten (5-10 %). Organiske årsaker inkluderer tilstander med malabsorpsjon, økt energibehov, hormonforstyrrelser eller kronisk inflammasjon og sykdommer som påvirker appetitt og evne til å svelge (CNS tilstander, nevromuskulær sykdom mfl).

    Diagnostikk og utredning

    Utredningen bør være bred, med en grundig kartlegging av faktorer som kan påvirke barnets vekst og ernæringsstatus. I første omgang utredes og følges barnet hos fastlegen og helsesøster, men henvises ved spesifikke behov for utredning på sykehus. Det bør være lav terskel for å ta blodprøver med tanke på cøliaki og stoffskiftehormonforstyrrelser. Ved mistanke om malabsorbsjon, bør også svetteiontoforese (CF) vurderes som ledd i utredning, selv om CF i dag screenes for i nyfødtscreeningen.

    Anamnesen er viktigst og bør inkludere informasjon om barnets generelle helsetilstand og eventuelle organspesifikke symptomer. Videre bør barnets utvikling, sosiale ferdigheter, adferd, humør og samspill kartlegges. Informasjon om familiens daglige rutiner, som måltider, sosiale aktiviteter, stell og søvnrutiner kartlegges, i likhet med andre psykososiale forhold, inklusive omsorgspersonens helsetilstand. En grundig kostanamnese er oftest avgjørende for å kartlegge problemstillingen og for valg av intervensjon.

    Kostanamnese bør inkludere informasjon om:

    • Ammehistorikk (Stress/uro? Gulping og smerter? Søvnvansker?)
    • Introduksjon av annen mat; tidspunkt/alder og gjennomføring (Ledsagende symptomer, som svelgevansker, forstoppelse eller magesmerter?)
    • Aktuell diett, hyppighet, mengde og type mat (Ensidighet/preferanser? Spesifikke reaksjoner på ulike matvarer?)
    • Måltidsrutiner (Felles hovedmåltider? Inntak av mellommåltider, inklusive drikke. Måltider i barnehage?)
    • Matoppførsel (Spiser barnet selv?  Appetitt og selvregulering? Behov for avledning/distraksjon? Tegn til vegring og/eller selektiv i kosten?)
    • Stress/uro i måltidssituasjoner? Kartlegg foreldrenes bekymring og respons.

    Tre dagers kostregistrering (inklusive mengde for å beregne kalorier). Observasjon av måltid (barn og foreldres rutiner og adferd, samt eventuelle symptomer som dysfagi eller smerter)

    Behandling og oppfølging

    • Grad av veksthemming, undervektighet, og mulig underliggende årsaker er faktorer som vurderes for valg av behandling
    • Spesifikk behandling av underliggende sykdom og psykososial intervensjon gjennomføres etter behov.
    • Informasjon og veiledning av foreldre om tilstand og årsaksmekanismer.
    • I mer alvorlig tilfeller vil det være behov for et tverrfaglig samarbeid med barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog, pedagog, logoped og sykepleier

    Ernæringstiltak

    • Prøv å identifisere faktorer og mekanismer som bidrar til ernæringsvanskene
    • Beregn behov for kalorier og protein; estimer basalbehov og underskudd
    • Mat og måltidsplaner – konkrete og realistiske planer med mål utarbeides med familien, med fokus på mestring, gode mat- og måltidsopplevelser og reduksjon av stress
    • Sonde og senere gastrostomi vurderes hos barn som ikke kommer i mål, med vedvarende undervektighet og/eller medisinske tilstander som begrenser mulighetene for tilstrekkelig per oral ernæring

    Diettråd

    • Minst tre hovedmåltider og to mellommåtider/snacks om dagen
    • Tilby variert mat
    • Berik vanlig mat med energitette matvarer (som rapsolje, smør, margarin)
    • Begrens inntak av melk til ca 500 ml daglig
    • Begrens bruk av fruktjuice/søte drikker

    Måltidsråd

    • Spis sammen med barnet
    • La barnet spise selv
    • Begrens mengde mat på tallerken
    • Begrens oppmerksomheten på hvor mye og hvordan barnet spiser
    • Prøv å unngå negativ respons om barnet ikke spiser eller griser med maten
    • Begrens måltidet til maksimalt 30 min
    • Aldri tving i barnet mat
    • Unngå avledning og distraksjon for at barnet skal spise

    Oppfølging

    Tilpasses alvorlighets grad og spesifikke behov, men i de fleste tilfeller vil det være mest hensiktsmessig med oppfølging på lokalt helsesenter hos fastlegen og helsesøster.

    Referanser

    1. Shields B. Weight faltering and failure to thrive in infancy and early childhood. Clinical review.  BMJ 2012;345:e5931
    2. www.uptodate.com. Failure to thrive (undernutrition) in children younger than two years: Etiology and evaluation. Last topic updated dec 01, 2017    
    3. Levy Yet al. Diagnostic Clues for Identification of Nonorganic vs Organic Causes of Food Refusal and Poor Feeding. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition 2009; 48:355–362
    4. Olsen EM et al. Risk factors for failure to thrive in infancy depend on the anthropometric definitions used: The Copenhagen County Child Cohort. Paediatric and Perinatal Epidemiology, 2007, 21, 418–431.
    5. Blair PS, et al. Family, socioeconomic and prenatal factors associated with failure to thrive in the Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC) International Journal of Epidemiology 2004;33:839–847.
    6. Faltering growth: recognition and management of faltering growth in children https://www.nice.org.uk/guidance/ng75
    (/pediatriveiledere?key=144510&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967)