6.2 Urtikaria

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Ragnhild Halvorsen
    • Revidert 2009: Ragnhild Halvorsen

    Revidert 2009

    Bakgrunn

    Vanlig urtikaria kan være akutt eller kronisk og opptrer hos voksne og barn. Allergi som utløsende årsak er vanligere hos barn enn hos voksne, men likevel sjelden. Ved akutt urtikaria kommer reaksjonen oftest innen minutter og varer i mindre enn 6 uker, mens kronisk urtikaria residiverer over tid og karakteriseres ved at den kommer og går i mer enn seks uker – ofte måneder eller noen år. Kronisk urtikaria er sjelden allergisk utløst. Fysikalsk urtikaria forekommer også hos barn og utløses av kulde, varme og trykk.

    De patogenetiske mekanismene ved urtikaria er hovedsakelig aktivering av kutane mastceller, allergisk og ikke allergisk, øket karpermeabilitet og histaminfrigjøring. De små karene viser øket histaminrespons og det foreligger en H1 (p) reseptoraktivering.

    Utløsende faktorer ved akutt urtikaria kan være

    • Luftveisinfeksjoner, særlig virus
    • Medikamenter
    • Histaminfrigjørende matvarer som Sitrus, Tomat, Jordbær, Sjokolade
    • Allergener
      • Matvarer, vanligst hos de minste barna
      • Dyrekontakter
      • Pollen
      • Midd
    • Idiopatisk

    Utløsende årsaker ved kronisk urtikaria, hos barn ca. 20 % av all urtikaria

    • Fysikalsk urtikaria (kulde, varme, trykk)
    • Hereditært angioødem
    • Mastocytose
    • Allergi
    • Infeksjon
    • Idiopatisk

    Hos barn kan utløsende årsaker identifiseres i ca 20%

    Symptomatologi og kliniske funn

    • Kløe – mest om natten
    • Vablete utslett, kan være atypisk
    • Utslettet flytter seg og varierer
    • Angioødem kan forekomme samtidig

    Diagnostikk og utredning

    Akutt urtikaria – begrenset utredning

    • God anamnese og klinisk undersøkelse
    • Ved sannsynlig allergisk genese – prikktest og eventuelt spesifikt IgE
    • Vurdere pseudoallergiske mekanismer (histaminrike/histaminfrigjørende matvarer eller tilsetningsstoffer)
    • Vurdere infeksjon som utløsende factor

    Kronisk urtikaria

    • God anamnese og klinisk undersøkelse
    • Utelukke hereditært angioødem (C4, C-1-esterase inhibitor kvantitet og aktivitet)
    • Ved mulig eller sannsynlig allergisk genese
    • prikktest og eventuelt spesifikt IgE (sjelden årsak)
    • Teste på kuldeurtikaria
    • «isbit-test»
    • der det legges is på huden på underarmen i ½ til 6 minutter. Start med ½ minutt der det er sterk mistanke, ellers kan det startes med 1 eller 2 minutter. Observeres i 15 minutter etter hver isprovokasjon
    • Utelukke annen form for fysikalsk urtikaria
    • Ved utslett som står i over 24 timer (ikke flytter seg eller kommer og går), vurder vaskulitt (biopsi)

    Behandling

    Behandlingen består i hovedsak av tre prinsipper:

    1. Etiologisk behandling med fjerning av utløsende årsaker som kulde/trykk ved fysikalsk urtikaria eller allergener ved IgE medierte reaksjoner. Barn med kuldeurtikaria må ikke utsettes for raske temperaturfall, for eksempel bading i kaldt vann.
    2. Modulering av mastcellen slik at frigjøring av mediatorsubstanser reduseres for eksempel med steroider. Effekten av steroider er ofte god, men kortvarig, og langvarig bruk må unngås hos barn.
    3. Symptomatisk behandling med antihistaminer, fortrinnsvis sederende typer til de minste barna (< 2 år). Omtrent halvparten har god effekt av antihistaminer. Noen har noe effekt mens andre ikke har effekt. p-blokkere kan virke bra i tillegg til H1-blokkere. Leukotrienantagonister er vist å ha effekt i noen tilfeller og kan brukes sammen med antihistaminer. Lysbehandling med UVB-stråler virker bra hos noen.

    Nyere behandlingsprinsipper
    Immunosuppressiv behandling (i de vanskeligste terapiresistente tilfellene), har vist seg effektiv i alle fall hos voksne, og ciklosporiner er medikamenter som også tåles godt av barn. Behandlingen bør bare initieres av spesialist eller i sykehus.

    Prognose

    De fleste blir spontant bedre, noen kan ha vedvarende plager. I noen tilfeller avtar aktiviteten i utbruddene etter hvert. Halvparten som residiverer er atopikere.

    Samhandling primær- og sekundærhelsetjenesten

    Urtikaria skal i de aller fleste tilfeller diagnostiseres i primærhelsetjenesten. Ved mistanke om vaskulitt må barnet henvises til hudlege for biopsi. ved kronisk urtikaria med sterk mistanke om ige-allergisk genese uten at allergenet eller allergenene kan identifiseres bør barnet henvises til barnelege/barnepoliklinikk for videre utredning.

    Konklusjoner

    Urtikaria er relativt vanlig hos barn. Akutt urtikaria krever vanligvis ingen omfattende utredning og går som regel over i løpet av kort tid (uker). Som oftest finner man ingen sikker utløsende årsak. Behandlingen er symptomatisk. Ved kronisk urtikaria må hereditært angioødem og fysikalsk urti­karia utelukkes. I tillegg er det viktig å vurdere muligheten for en underliggende sykdom som kro­nisk infeksjon, malignitet eller autoimmun sykdom selv om en slik sammenheng er sjelden. Behandlingen er som ved akutt urtikaria symptomatisk i de tilfellene det ikke kan påvises en sikker årsak. I vanskelige, terapiresistente tilfeller kan stabilisering av mastcellen eller immunsuppresjon forsøkes, men bare i samarbeid med spesialist og/eller hudavdeling.

    Referanser

    1. Greaves MW. Chronic urticaria in childhood. Allergy 2000; 55;309-20.
    2. Hestholm F, Morken T, Skadberg BT, Berg A. Urticaria og angioødem hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen nr.6, 2002;122:610-4.
    3. Mortureux P, Leaute-Labreze C, Legrain-Lifermann V et al Acute urticaria in infancy and early childhood. Arch Dermatol 1998; 134;319-23 Rook et al. Textbook of Dermatology.
    (/pediatriveiledere?key=144532&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5968)