10.11 Residiverende urinveisinfeksjoner

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Damien Brackman
    • Revidert 2009: Damien Brackman

    Revidert 2009

    Bakgrunn

    For utredning av første gangs urinveisinfeksjon (UVI) henvises til kap 10.1 Urinveisinfeksjon (UVI) i «Akuttveileder i pediatri»

    Årsaker

    • Vesikoureteral refluks er hyppigste årsaken til gjentatte pyelonefritter hos små barn (Se kap. Vesikoureteral refluks).
    • Blæredysfunksjon er hyppigst årsak hos eldre barn (fra 3-4 års alderen). Vanligst hos jenter. Gjentatte cystitter, eventuelt pyelonefritt i tillegg, ofte kronisk bakteriuri. Det kan være vanskelig å få frem de andre symptomene ved blæredysfunksjon: skvetting, nattevæting, urge. Uroflowmetri kan vise patologisk blærevolum (stort eller lite) og dårlig blæretømning.
    • Dårlige vannlatingsvaner: Først og fremst utsettelse av miksjon, uten åpenbar symptom på blæredysfunksjon. Miksjonsregistrering er ofte nødvendig for å påvise dette.
    • Urethraklaffer (insidens 1:4000-25000) skal alltid utelukkes hos gutter med residiverende cystitter.
    • Obstipasjon er en disponerende faktor enten alene eller kombinert med blæredysfunksjon.
    • Seksuell misbruk skal alltid vurderes, men oppdages sjeldent på grunn av UVI.

    Diagnostikk og utredning

    En god anamnese og registrering av vannlatings- og avføringsvaner, vil ofte være tilstrekkelig.
    Uroflowmetri er en enkel undersøkelse.
    Ultralyd av urinveiene tas hvis det ikke er gjort fra før.
    Rtg. MUCG ved residiverende pyelonefritter/mistanke om urethraklaffer.
    DMSA scintigrafi vurderes ved gjentatte pyelonefritter.

    Behandling og oppfølging

    Behandling av årsaken: gode vannlatingsvaner og drikkevaner, behandling av blæredysfunksjon (se Urininkontinens hos barn), og av obstipasjon.
    Noen ganger er det nødvendig med medikamentell profylakse for å bryte en ond sirkel: trimetoprim 0,5-1 mg/kg/d eller nitrofurantoin 1 mg/kg/d i 1–3 måneder mens man setter i gang tisseregimet og uroterapi. Medikamentell behandling er svært sjelden indisert utover dette.
    Hos mange pasienter er behandlingen enkel og resultatene kommer raskt, men noen kan trenge et mer omfattende opplegg, for eksempel med uroterapeut.

    Referanser og litteratur

    1. Williams G, Craig JC. Prevention of recurrent urinary tract infection in children. Curr Opin Infect Dis. 2009; 22:72-6
    2. NICE guidelines. Urinary tract infection in children diagnosis, treatment and long-term management. Clinical guideline. Commissioned by the National Institute for Health and Clinical Excellence. 2007.
    (/pediatriveiledere?key=144624&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5972)