11.3 Evoked potentials (fremkalte responsundersøkelser)

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Mona Skard Heier
    • Revidert 2010: Petra Aden

    Revidert 2010

    Hjernestammepotensialer (Brainstem Evoked Potentials – BEP)

    BEP (brainstem evoked potentials) er svarpotensialer fra hjernestammen fremkalt ved lydstimulering. Ved denne metoden testes hørselsbanene i hjernestammen, men ikke den kortikale bearbeidelsen av signalene.

    Metode

    Hørselsbanene stimuleres med klikkelyder med en bestemt intensitet i forhold til høreterskelen. Ved hjelp av en registreringselektrode som festes på huden over processus mastoideus, og en referanseelektrode i pannen, registreres elektriske potensialer fra hørselsbanene der de passerer gjennom hjernestammen. Det fremkalte potensialet har en karakteristisk form allerede hos nyfødte og påvirkes ikke av søvn, medikamenter eller narkose. Man måler de enkelte komponenters amplityde og tidsforskjellen mellom dem, og vurderer hele svarkompleksets form.

    Indikasjoner for BEP hos barn

    • Hørselsutredning hos spedbarn og barn som ikke kommuniserer.
    • Syndromutredning
    • Koma-evaluering.

    BEP finnes også i litteraturen med forkortelsene BAER (brainstem evoked response), AER (auditory evoked response) og ERA (evoked response auditory)

    Sensorisk fremkalte potensialer (Sensory Evoked Potensials – SEP)

    SEP (sensory evoked potentials)er svarpotensialer fra sensoriske baner, fremkalt ved stimulering av perifere nerver.

    Metode

    Nerven stimuleres distalt med overflateelektrode. Det fremkalte nerveaksjonspotensialet registreres på sin vei mot sensorisk cortex, med overflateelektrode over plexus (i fossa supraclavicularis), over cervicalmedulla (i nakken i nivå med C5) og over sensorisk cortex på motsatt side.
    Vanligst stimuleres n. medianus, iblant også n. ulnaris.
    SEP fra underekstremitetene gjøres vanligvis ikke på barn.
    Signalform og latenstider forandrer seg mye de første leveårene. Resultatet er ikke tolkbart hos tidlig premature, men ved termin fåes oftest et teknisk bra og tolkbart resultat

    De vanligste indikasjoner for SEP hos barn

    • Komautredning, som ledd i evaluering av kortikal funksjon og prognose.
    • Supplerende undersøkelse ved syndromutredning og utviklingsforstyrrelser.
    • Plexusskade eller cervical rotskade (for eksempel Erbs parese).

    Synsfremkalt potensial (Visual Evoked Potensial – VEP)

    VEP (visual evoked potentials) er etmålbart kortikalt svarpotensial dannet ved summasjon av aktiviteten i synsbarken etter lysstimulering av øyet. Undersøkelsen er nyttig ved utredning av patologiske forhold i de sentrale synsbaner.

    Metode

    Synsbanene stimuleres ved at barnet ser på et vekslende svart/hvitt sjakkbrettmønster på en TV-skjerm («pattern reversal stimulering») eller lysglimt fra en lampe («flash stimulering»). Det kortikale svarpotensialet registreres med en elektrode festet på bakhodet. Det fremkalte svarpotensialet representerer aktivitet i primær synskorteks (area 17) og muligens tilgrensende sekundær korteks (area 18). Man måler latens og amplityde til potensialet som kalles P100.

    Latenstiden gir opplysning om myelinisering.
    Amplityden gir opplysning om antall fungerende nevroner.

    De vanligste indikasjoner for VEP hos barn

    • Utredning av synsfunksjon: (best kombinert med elektroretinografi – ERG)
    • Supplerende undersøkelse ved syndromutredning
    • Supplerende undersøkelse av CNS-funksjon ved postnatal asfyksi. (Patologisk VEP hos 85 %, normaliseres ofte i.l.a. få døgn). Brukes relativt sjelden i dag da andre undersøkelser har større prognostisk verdi.

    Referanser

    1. www.uptodate.com ”Clinical neurophysiology”
    (/pediatriveiledere?key=144634&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5973)