11.4 Psykomotorisk utvikling: undersøkelse- og vurderingsskjema

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Kristian Sommerfelt
    • Revidert 2009: Kristian Sommerfelt og Jon Barlinn

    Revidert 2009

    Generelt

    Vurdering av psykomotorisk utvikling foregår dels ved anamnese, dels ved undersøkelse av pasienten. Barnets ferdigheter behøver ikke demonstreres om anamnese syntes pålitelig. Tonus forhold, misdannelser/dysmorfisme, hudfenomen, feilstillinger, reflekser (primitive og dype sene-) og hodeomkrets undersøkes. Ved bruk av utviklingsskjemaet får man svært unøyaktig svar og ubehagelig situasjon om man bare spør om forventede ferdigheter. Si fra på forhånd at du spør om ferdigheter barnet umulig kan klare og ferdigheter barnet har klart for lenge siden, det øker presisjon betydelig.

    Ta høyde for normal variasjon som er særlig stor for grovmotorikk og ekspressivt språk. Obs normale, ofte familiære, mønstre med sen utvikling, f.eks. rumpeakere. Tidligere hadde man en autoritær holdning til utvikling (først krabbe – så gå). Nå har vi en dypere forståelse for individuell variasjon/mangfold innen normal utvikling. Kognitiv utvikling samvarierer mer med finmotorisk og sosial utvikling enn med grovmotorisk utvikling.

    Spesielle forhold

    1. Tap av ferdigheter. Spør spesifikt: Er det noe barnet kunne før, men ikke lenger kan? (Obs: Tumor cerebri/progressiv encefalopati/infantile spasmer)
    2. Asymmetri: Eks: CP-hemiplegi sees først som asymmetrisk håndfunksjon fra 2–4 md.
    3. Nedsatt syn/hørsel kan oppfattes som generelt, cerebralt betinget utviklingsavvik. Vær liberal med utredning.
    4. Det å påvise sen utvikling på et område medfører ikke nødvendigvis intervensjon tiltak. Man må i tillegg godtgjøre at tiltak har rimelig effekt i forhold til innsats. Husk at språklig/kommunikativ utvikling er betydelig mer påvirkbar av erfaring/miljø/tiltak enn motorisk utvikling. Spontan bedring/utvikling kan lett tilskrives meningsløse terapeutiske tiltak.
    5. Helt normal motorisk utvikling ved 6–8 md. alder gjør CP svært lite sannsynlig. CP diagnosen blir oftest pålitelig stilt innen 18 md. alder.
    6. Ikke vær redd for å angi usikkerhet der det er rimelig. Finn noe å rose foreldre for angående barnet om overhodet mulig, situasjonen kan lett oppfattes negativt av foreldre.

    Normal utvikling hos barn i de fire første leveårene med alder når en ferdighet typisk erverves. Dette varierer typisk med et par måneder i første leveår, senere betydelig mer.

    Alder (mnd.) Grovmotorikk Finmotorikk Språk Sosial
    1–2 Løfter hodet i bukleie Får hendene til midtlinjen Reagerer på lyd Smiler til ansikter
    4 Støtter på armene i mageleie Griper etter gjenstand Begynner å pludre Smiler spontant
    6 Ruller rundt Fører leke fra hånd til hånd Snur seg mot stemme Putter smuler i munnen
    8 Setter seg selv opp Hel hånd mot tommel Pappa/mamma uspesifikt Redd fremmede ansikter
    10 Drar seg til stående, krabber Slår leker mot hverandre Forstår enkle ord Klapper søte
    12 Går uten støtte Godt pinsettgrep Pappa/mamma spesifikt Drikker fra kopp
    18 Går opp trapper Klosser oppå hverandre Sier 8–10 enkle ord Spiser av skje (søler mye)
    20 Kaster ball Tegner streker Setter sammen to ord  
    24 Løper Får opp stort skrulokk Bruker flertall Tar på noen klær
    36 Står på ett ben 3s Kopierer figuren: O 3–4 ords setninger Kan skilles fra mor
    48 Hinker Tegner menneske (3 deler) Gjenkjenner 3 av 4 farger Kler på seg alene

    Referanser

    1. Fenichel G M. Clinical pediatric neurology. A signs and symptoms approach. Fifth edition. W. B. Saunders Company, Philadelphia 2009.
    2. Menkes J H. Textbook of Child Neurology. Seventh Edition. Williams & Wilkins, Baltimore 2006.
    3. Swayman K F. & Ashwal S. Pediatric neurology. Principles and practice. 4. edition. Mosby, St. Louis 2006.
    (/pediatriveiledere?key=144638&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5973)