12.4 Posttraumatiske tilstander, psykisk førstehjelp

Innhold på siden

    • Versjon 2006: Ida Garløv
    • Revidert 2009: Ida Garløv

    Med kriser og katastrofer menes dramatiske og traumatiserende hendelser som påvirker enkeltmennesker og som normalt går utover det enkeltmennesket vanligvis takler alene eller ved hjelp av sosiale nettverk (Dyregrov, 2002a).

    Vi bruker begrepet kriser om dramatiske og traumatiserende enkelthendelser som i hovedsak skjer med få mennesker direkte involvert av gangen. Dette kan være plutselige barnedødsfall, selvmord, ulike typer ulykker med eller uten dødsfall, voldtekter eller ran (www.kriser.no).

    Barn og unge

    • Er avhengig av voksnes hjelp.
    • Kan tåle store påkjenninger dersom de er sammen med omsorgspersoner som mestrer, men er prisgitt de voksnes reaksjoner.

    Folk søker som regel ikke hjelp for krisereaksjoner, men kommer gjerne til helsevesenet for medisinsk behandling av skader og sykdom.

    Barnelegen vil møte barn og familier i krise i sitt daglige arbeid med barn og familier i ulike situasjoner, for eksempel :

    • ved alvorlig sykdom (akutte livstruende tilstander, kronisk alvorlig lidelse)
    • komplikasjoner etter ulykker
    • overgrep og mishandlingssituasjoner

    Å identifisere tegn på psykiske traumer kan være viktig av flere grunner:

    • Barn og familie i krise for eksempel utløst av alvorlig sykdom trenger ivaretakelse (Bjørbæk 1996), ofte psykisk førstehjelp og av og til behandling (også for de psykiske traumene).
    • Symptomer på psykiske traumer kan prege symptombildet hos pasient og familie og komplisere samhandling i behandlingssituasjonen på sykehus.
    • Den psykologiske mestringen av alvorlig sykdom kan være avgjørende for barnets totale funksjonsnivå på sikt (Bjørnstad et al 1990).

    Typiske krisereaksjoner

    Ofte kan en, ved dramatiske hendelser, se reaksjonsmønster hos de involverte som følger et mønster og forsøksvis kan inndeles i faser:

    1. Sjokkfase, selve hendelsen (varer sekunder til dager, kort hos barn)
      • Typisk er følelse av uvirkelighet, følelsesmessig lammelse (apati), hjelpeløshet, forandret tidsopplevelse. Kroppslige reaksjoner: hjertebank, frysing/svette.
      • Etterpå huskes: sanseinntrykk (lukt, lyder, sterke synsinntrykk). Barn og unge husker ofte ekstra tydelig de voksnes reaksjon.
    2. Reaksjonsfase
      • Indre verden er mer ordnet «det begynner å gå opp for oss» (varer dager til måneder).
      • Preget av gråt, sinne, klamring, tilbaketrekning, nekter å snakke om, eller snakker bare om hendelsen, regresjon (tisse på seg, suge på fingeren, tør ikke være alene).
    3. Reparasjon og bearbeiding (varer måneder til år).
      • Aksepterer situasjonen. Gjenopptar aktiviteter.
    4. Nyorientering
      • Livet går videre, med store eller små endringer, til tross for det som har hendt.

    Håndtering i akuttsituasjonen, viktige huskeregler

    1. I de akutte fasene: unngå unødvendig atskillelse mellom barn og foreldre!
      • Eventuelt: Hjelp de voksne å hjelpe barna!
    2. Psykisk førstehjelp for alle er NOK: Nærhet, Omsorg, Kontakt.
    3. Alle har behov for informasjon i slike situasjoner, barn som rammes av alvorlig sykdom trenger informasjon for egen del.
      • Snakk så barna forstår deg!
      • Snakk sant! (ikke lat som du vet mer enn du vet).
      • Forsøk å opprettholde håp samtidig som du informerer!
      • Risikosituasjoner

    Risikosymptomer hos barn og unge

    (symptomer i krisesitruasjoner som innebærer risiko for senreaksjoner)

    • oppfører seg som om ingenting har hendt «reagerer ikke»
    • tilbaketrekning, isolasjon
    • store søvnvansker og mareritt
    • svingende følelser, depresjon, skyldfølelse, selvmordstrusler
    • panikkanfall, skvettenhet , frykt og angst
    • skolefobi, skolearbeidet forverres dramatisk

    Fra reparasjon og bearbeiding til nyorientering:

    • Tverrfaglig samarbeide er nødvendig.
    • Skole og barnehage er sentrale medspillere.

    Tiltak overfor familien

    • Omsorg og struktur
    • Praktisk hjelp
    • Mobilisere nettverk
    • Informasjon til barn og foreldre om
      • normalreaksjoner i situasjonen
      • hva bør vekke bekymring?
      • hvordan kan en snakke sammen for å
        • bearbeide opplevelsene
        • virkeliggjøre tap
        • evt stimulere bearbeiding av sorg
    • Tilbud om støtte
    • Rom for samtale
    • La barna tegne og fortelle
    • Anerkjenn barnas eget uttrykk
    • Ting Tar Tid!

    Litt om post traumatiske stresstilstander

    ICD 10 beskriver ulike tilstander som (også) kan sees hos barn og unge etter belastende hendelser:

    • Akutt belastningslidelse er:
      • reaksjon på uvanlig fysisk og psykisk belastning
      • avtar vanligvis i løpet av timer eller få dager.
    • Symptomene viser et typisk blandet og foranderlig bilde (ICD 10)
    • Forvirring, tilbaketrekning, uro, panikk og autonome symptomer en nevnt som typiske.
    • sosial funksjon eller ytelse og som oppstår i en periode med tilpasning til en vesentlig forandring eller en belastende livshendelse (ICD 10) Symptomene varierer og vil vanligvis omfattedepresjon, angst eller bekymring og følelse av manglende mestring og vansker med å gjennomføre daglige rutiner. Atferdsforstyrrelser kan følge med.
    • PTSD (Post traumatisk belastningsreaksjon) er:
      • etter gjennomgått katastrofelignende hendelse: tilbakevendende gjenopplevelse av traumet: flashback, påtrengende minner, mareritt og/eller ubehag ved alt som minner, vedvarende unngåelse av alt som minner om traumet, amnesi for traumet og tegn på psykisk overfølsomhet eller alarmberedskap (søvnvansker, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, skvettenhet) Symptomene skal være oppstått innen 6 md. etter gjennomgått traume. (ICD 10)

    Aktuelle samarbeidspartnere

    • Kriseteam
    • Det vanlige hjelpeapparatet i kommunene samt barnehager og skoler skal være tilgjengelige støttespillere for disse familiene (lærer/ barnehagepersonell, fastlege, helsesøster, psykiatrisk tjeneste, evt sosialkontor/ barnevern)
    • Kommunene har/skal ha kriseberedskap, kriseteam og spesialle personer som arbeider med barn og familier i krise.

    Henvis til 2 linjes psykisk helsevern

    • Alle som fyller (eller antas å fylle) kriterier for PTSD når de akutte fasene er tilbakelagt.
    • Barn og unge som viser alvorlige tegn til isolasjon.
    • Alle som antas å ha behov for bearbeiding av vonde opplevelser utover det 1.linje (evt i samarbeid med barneavdelingen der det er aktuelt) kan tilby

    Prognose

    Akutte belastningslidelser og lettere tilpasningsforstyrrelser har god prognose og klinger ofte av, spesielt i et mestrende nærmiljø.

    Omfattende tilpasningsforstyrrelser og spesielt PTSD kan være vanskelige å håndtere eller behandle og medføre store funksjonstap over tid.

    Mestringsfaktorer hos barnet/den unge sammen med faktorer i nærmiljøet vil ofte spille en avgjørende rolle for prognosen i forhold til totaalmestring.

    Litteratur

    1. Bjørnstad P, Spurkland I og Lindberg L (1990) Unge hjerter i faresonen Tano, Ascehoug.
    2. Bjørbæk T (1996) Familiens situasjon når barn får hjernesvulst. Nordisk sosialt arbeid nr 4
    3. Dyregrov A (2002),Katastrofepsykologi. Kristiansand: Eide forlag.
    4. Hordvik E og Straume M (2008) Syke barn i familien Program for foreldreveiledning Hefte BUF 00052
    5. Nettadresse: www.krisepsyk.no
    (https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144658&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5975)