12.7 Alvorlig omsorgssvikt

Innhold på siden

    • Versjon 2006: Kari Killén
    • Revidert 2010: Mia Cathrine Myhre og Synne Øien Stensland

    Bakgrunn

    Omsorgssvikt innebærer å forsømme å dekke et barns behov i en slik grad at det utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare.1 Det dreier seg om å forsømme barnets basale behov for: Adekvat ernæring, klær og hygiene, kjærlighet, respekt og aksept, bli sett og hørt, sikkerhet og beskyttelse, stimulering, utdannelse og helsehjelp.
    Omsorgssvikt skyldes ofte at foreldre mangler evne til å ta seg godt nok av barnet f.eks på grunn av psykisk sykdom, psykisk utviklingshemming eller rusproblemer.2 Omsorgssvikt starter ofte fra fødselen av, og barnet kan også være vanskjøttet allerede i svangerskapet ved f.eks. alkohol– eller annet rusmisbruk og dårlig ernæring. Omsorgssvikt kan imidlertid også oppstå i tilknytning til foreldres kriser. Omsorgsvikt er den vanligste formen for mishandling av barn, og det vil være komponenter av omsorgssvikt ved fysisk og psykisk mishandling samt ved Munchausen by proxy.2 Omsorgssvikt kan ha dødelig utgang som følge av inadekvat fysisk beskyttelse, tilsyn, ernæring eller helsehjelp.

    Symptomer og funn

    Alder og utvikling hos barnet sammen med hvordan omsorgen svikter er avgjørende for innvirkningen på barnet og på hvilke symptomer som utvikles.3 De tydeligst funnene er når barnet er skittent og ustelt ev. med uttalte bleieutslett. I alvorlige tilfeller kan en også finne tegn på under-/feilernæring i form av abdominal utspiling, dårlig vektøkning, anemi, dehydrering og manglende underhudsfett. Hos eldre barn kan en se dårlig tannhygiene, forsinket psykomotorisk utvikling, sein språkutvikling, dårlig kontaktevne, passivitet, apati, svekket evne til samspill med jevnaldrene, adferdsproblemer og ødelagt selvbilde. Overvekt kan også være et utrykk for omsorgssvikt. Foreldrenes manglende evne til å sørge for eller følge opp medisinsk behandling, er også omsorgssvikt, og helsevesenet vil ha et særlig ansvar for å oppdage og vasle om slike forhold. Følelsesmessig omsorgssvikt som ikke ledsages av fysisk og ernæringsmessig omsorgssvikt, kan lede til såkalt «non-organic failure to thrive (NOFT, se ellers 12.8)» eller ikke-organisk mistrivselstilstand: Barnet viser liten eller mangelfull vekst og utvikling på tross av adekvat ernæring. Barnet kan også vise tegn til depresjon uten fysiske symptomer. Ved følelsesmessig omsorgsvikt vil barnets tilknytning til foreldrene være utrygg eller unnvikende. For spedbarn og småbarn har tilknytning til en voksen omsorgsperson, kognitiv stimulering i hjemmet og positive sosiale forhold avgjørende betydning for normal tilpasning og utvikling.

    Utredning og diagnostikk

    Grundig anamnese inkludert omsorgsituasjon og sosiale forhold
    Klinisk undersøkelse
    Kartlegging av vekst og vekt utvikling (percentilskjema)
    Nevrologisk undersøkelse for å vurdere utviklingsnivå
    Utelukke sykdom som årsak til mistrivsel og manglende vekst og utvikling
    Utredning for å se etter fysisk mishandling og eventuelt seksuelt misbruk
    Vurdering av psykiske symptomer og oppfølging behov.

    Endret omsorgssituasjon vil gi rask bedring hos barn med fysiske tegn som følge av omsorgssvikt, og vil være diagnostisk for betydningen av omsorgssvikten.

    Behandling og oppfølging

    Ved mistanke om omsorgsvikt bør en tilstrebe innleggelse istedenfor poliklinisk utredning av f.eks. dårlig vektøkning eller forsinket utvikling, selv om ikke den medisinske tilstanden i seg selv krever innleggelse. En bør snakke med foreldrene om at omsorgen for barnet ikke er god nok. Det er ønskelig at slike vurderinger er godt tverrfaglig forankret i avdelingen da foreldrene ofte vil benekte problemene eller bli aggressive. Alvorlig omsorgssvikt skal meldes barnevernet, (hlspl § 33 og bvl § 6–4) 4, 5 og kan gi grunnlag for omsorgsovertakelse (bvl § 4–12) 5. Ved bekymring må en sende melding selv om barnevernet også tidligere er varslet og allerede er inne i saken. Melding til barnevernet bør skje i best mulig samarbeid med foreldrene. Situasjonen vil kreve betydelig støttetiltak dersom barnet skal kunne forbli i hjemmet. Etablering av tverrfaglig samarbeid (BUP, barnevern) før utskrivning er nødvendig. Utskrivning til hjemmet uten nær oppfølging fra barnevernets side vil som oftest igjen plassere barnet i en omsorgsviktsituasjon.

    Litteratur

    1. Killén K. Sveket I. 4 ed. Oslo: Kommuneforlaget; 2009.
    2. Dubowitz H, Bennett S. Physical abuse and neglect of children. Lancet. Jun 2 2007;369(9576):1891-1899.
    3. Dubowitz H. Tackling child neglect: a role for pediatricians. Pediatric Clinics of North America. Apr 2009;56(2):363-378.
    4. Lov 2. juli 1999 nr. 64  om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
    5. Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)
    (https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144661&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5975)