13.2 Barn og smerte – definisjon og smertetyper

Innhold på siden

    • Publisert 2020: Anja Hetland Smeland

    Revidert 2020

    Fra «Retningslinjer for behandling av akutte og prosedyrerelaterte smerter hos barn og unge». www.legemidlertilbarn.no. Versjon 1: 26.05.2020

    Definisjon av smerte

    Smerte er definert som en ubehagelig, sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres med faktisk eller potensiell vevsødeleggelse, eller som beskrives som slik skade. Definisjonen er hentet fra International Association for the Study of Pain, IASP.

    Smerte er altså en subjektiv opplevelse, det er personen selv som vet om noe gjør vondt eller ikke.

    Myter og holdninger til barns smerte

    Det finnes ulike myter og misforståelser når det gjelder barn og smerte:

    • barn overrapporterer smerte
    • barn blir lettere avhengige av opioider enn voksne
    • barn som leker har ikke smerter
    • barn som sover har ikke smerter
    • barns biologiske umodenhet gjør at smerteopplevelsen deres blir mindre
    • smerte er harmløst og uunngåelig
    • smerte har ingen skadelige langtidseffekter

    Slike misforståelser og manglende kunnskap om smerte kan være årsak til undermedisinering og manglende smertelindring. Det har tidligere vært en oppfatning at barn opplever mindre smerte enn voksne, og at barn som opplever smerte uansett ikke vil ha noen erindring om dette. I tillegg har det bevisst vært unnlatt å gi adekvat smertelindring til barn med henvisning til sikkerhet og risiko for alvorlige bivirkninger.

    Holdningene har endret seg i takt med ny kunnskap, og det er i dag økende fokus på tilfredsstillende smertelindring også til barn.

    Faktorer som påvirker smerteopplevelsen

    Smerte kan forstås ut fra en biopsykososial forklaringsmodell der biologiske, psykologiske og sosiale forhold påvirker hverandre og sammen utgjør barnets totale smerteopplevelse. Barn som gjennomgår samme type inngrep vil derfor kunne oppleve smerten ulikt.

    Smerteopplevelsen kan påvirkes av redsel, frykt, tidligere erfaringer, smertens varighet, grad av selvbestemmelse og kontroll, forståelse, omgivelser, samt egne og andres forventninger og holdninger til smerte.

    Utrygge og engstelige foreldre kan forsterke barnets opplevelse av smerte. Det er derfor viktig å skape trygge forutsetninger og omgivelser for barna og foreldrene (se kapittel Ikke-medikamentelle smertelindrende metoder). Sosiale faktorer som kultur, familieforhold og kjønn kan påvirke barnets totale smerteopplevelse.

    Smertetyper

    En beskrivelse av smerte bør inkludere varighet, lokalisasjon, karakter, intensitet og eventuell utstråling. Kartlegging av symptomer som kvalme, obstipasjon og søvnproblemer kan også være viktig.

    Akutt smerte

    • Somatisk smerte: Stimulering av perifere smertereseptorer (mekanisk, kjemisk, varme og kulde) vil gi opphav til en smerte som er lett å lokalisere. Pasienten beskriver ofte en distinkt, verkende, trykkende, bankende smerte som er lett å lokalisere og som oftest responderer godt på medikamentell behandling.
    • Visceral smerte: Smerter fra indre organer. Smertene kan være diffuse og vanskelige å lokalisere, intermitterende eller konstant verkende, trykkende, noen ganger kolikkpreget. Visceral smerte kan være ledsaget av responser fra det autonome nervesystem.

    Nevropatisk smerte

    Denne smerten skyldes forstyrrelser eller skade av nerver. Den beskrives ofte som brennende, sviende, lynende og intens og kan være intermitterende (korte «lyn», «elektriske støt») eller den kan være konstant til stede. Ved undersøkelse kan det være redusert sensibilitet for berøring eller opplevelse av smerte ved normal ikke-smertefull berøring av hud (allodyni). En lett berøring kan også oppleves som svært smertefullt (hyperalgesi). Det kan være vanskelig å oppnå lindring med medikamentell behandling av nevropatiske smerter.

    Langvarig smerte

    Smertetilstand med varighet over tre måneder. Ikke-medikamentell, tverrfaglig tilnærming har en sentral plass i tillegg til medikamentell behandling. Se også WHO guidelines on “Persisting pain in children with medical illnesses”. Smertene har ofte sammensatt årsak og kan ha komplekse vedlikeholdende faktorer. Dersom langvarig smertetilstand kan det være nødvendig med spesielle valg av medikament/dose ved akutte smerter.

    Smerter i forbindelse med kreftsykdom eller palliativ behandling

    Ofte sammensatte smertetilstander der både medikamentell og ikke-medikamentell, tverrfaglig behandling er nødvendig. Man må være oppmerksom på medikamentvalg ved akutte smerter og tilpasse dose og medikamentvalg. Avhengig av grunnsykdom kan pasientene stå på faste opioider med risiko for tilvenning. Se Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge.

    Referanser

    1. Helsedirektoratet, 2016. Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge
    2. Karolinska Universitetssjukhuset, Astrid Lindgrens Barnsjukhus, Pediatrisk anestesi och intensivvård, Smärtbehandlingsenheten för barn: Riktlinjer för smärtbehandling vid Astrid Lindgrens Barnsjukhus, 2019. https://www.karolinska.se/for-vardgivare/tema-barn-alb/barn-perioperativ-medicin-och-intensivvard/barnsmarta/
    3. Lundeberg S. Pain in children – are we accomplishing the optimal pain treatment? Ped Anesth 2015; 25: 83–92.
    4. Walker SM. Pain in children: recent advances and ongoing challenges. BJA 2008; 101: 101-110.
    5. WHO guidelines on the pharmacological treatment of persisting pain in children with medical illnesses. https://www.who.int/medicines/areas/quality_safety/guide_perspainchild/en/

     

    (/pediatriveiledere?key=269058&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5976)