Plutselig uventet død inkl. krybbedød

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Lauritz Stoltenberg, Åge Lærdal, Sverre Slørdahl og Torleiv Ole Rognum
    • Revidert 2006: Torleiv Ole Rognum
    • Revidert 2013: Torleiv Ole Rognum

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Dødsfall i nyfødtperioden, mellom fødsel og 28. levedøgn, domineres av prematuritet og misdannelser av enhver art. I spedbarnsperioden utgjør krybbedød 40 % av de plutselige dødsfallene; 44 % skyldes infeksjonssykdommer, 6 % ulykker, mens de resterende 10 % utgjøres av omsorgssvikt, mishandling og drap.

    I følge forskriftene til helsepersonelloven § 36, skal dødsfall av ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet, meldes til politiet som unaturlig dødsfall.

    Politiet skal alltid rekvirere rettsmedisinsk obduksjon i disse tilfellene og fra 1. juli 2011 har politiet fått etterforskningsplikt ved alle plutselige dødsfall hos barn opp til 18 år. Dette innebærer at en politipatrulje besøker stedet, snakker med foreldrene uten å foreta nærmere gransking. Dersom de ikke finner noe mistenkelig, skal familien få tilbud om frivillig dødsstedsundersøkelse i regi av helsetjenesten.

    Det er i alminnelighet den barnelegen som tar imot familien og det døde barnet på sykehuset som gir tilbud om dødsstedsundersøkelse. Det skal innhentes et informert samtykke og selve dødsstedsundersøkelsen skal finne sted innen 48 timer etter dødens inntreden. Innen dette skal obduksjonen være foretatt. Dødsstedsundersøkelsen utføres av dødsstedsundersøkere med politibakgrunn og rettsmedisineren som har undersøkt barnet.

    Krybbedød (SIDS) er plutselig død i spedbarnsalder som er uforklarlig etter gjennomgang av sykehistorie, undersøkelse av omstendighetene ved dødsfallet (dødsstedsundersøkelse), samt obduksjon. Egentlig har man ikke anledning til å sette diagnosen SIDS uten at  dødsstedsundersøkelse har vært utført.

    Diagnostikk og oppfølging

    Ved melding om plutselig dødsfall hos spedbarn

    • Anbefal «munn til munn» og brystkompresjon hvis i tvil.
    • Det har stor betydning at de pårørende opplever at det «på alle måter» forsøkes å få liv i barnet.
    • Hvis dødsstivhet har inntrådt, bør det ikke gjennomføres.
    • Start med å redusere foreldrenes skyldfølelse umiddelbart! DU kan, i ditt første møte med foreldrene, ved din atferd og ordbruk, være den avgjørende faktoren for hvordan det neste året vil arte seg for foreldrene i sorg.

    Journalopptak/anamnese ved innleggelse i barneavdeling/sykehus

    Ved innleggelse i barneavdeling skal det tas journal som er bygget opp på samme måte som om barnet var i live! La foreldrene snakke fritt. Det er en del av behandlingen.

    • Familieanamnese (spør spesielt om tilfeller av plutselig død og epilepsi), svangerskaps-anamnese og fødselsanamnese.
    • Forhold i nyfødtperioden, vekst og utvikling.
    • Apneer/pustestoppanfall? Andre anfall? Feberkramper?
    • Søsken: barnehage, allergi, astma etc.
    • Aktuelt: infeksjoner f.eks. ØLI før det inntrufne. Feber? Oppkast/diaré
    • Liggestilling, seng, alene, sammen med voksen, sengetøyets type og plassering, posisjon i forhold til vindu, varmekilde etc.
    • Svettet barnet mye? «Gulpeunge»? Spesielt rolig baby/barn?
    • Ernæring. Siste måltid i forhold til antatt dødstidspunkt.
    • Røyking under svangerskap og spedbarnsperiode

    NB!  Journalen skal/kan suppleres ved senere samtaler! F.eks. er noen i familien blitt syk i ettertid? Andre relevante opplysninger som dukker opp etter at det første sjokket har lagt seg.

    Klinisk undersøkelse av barnet

    • Rektaltemperatur måles.
    • Ytre tegn på sykelige forandringer? Ev. skader?
    • Petekkier, hematomer og dødsflekker dokumenteres (størrelse, form og plassering).
    • Dokumenter alle sprøytestikk etc. foretatt ved prøvetaking!!
    • Beskriv i hver minste detalj da journalen kan bli et viktig rettslig dokument.

    Prøvetaking

    • Rtg. totalskjelett (kan utføres av rettsmedisinerne dersom det sparer tid).
    • Spinalvæske: bakt/virus (kjemisk u.s. av spinalvæske gir lite etter døden).
    • Blod til blodkultur samt CRP (Spinal punksjon og blodkulturtaking kan utsettes til obduksjonen når denne skjer innen et døgn og barnet oppbevares kaldt).
    • Nasofarynksaspirat til påvisning av bakt. inkl. pertussis, samt relevante virus.
    • Urinprøve til dyrkning (suprapubisk) (NB De fleste krybbedødsofre har tom urinblære).

     Legens 10 bud ved plutselig død

    1. Foreldrene må straks tas hånd om ved ankomst til sykehuset og få sitte i et uforstyrret
      rom. La dem ikke bli alene mens du undersøker barnet.
    2. Dødsbudskapet bør gis av den legen som undersøker barnet, skriver journal, tar
       nødvendige prøver og uforstyrret kan være sammen med foreldrene mens de er på
       sykehuset. Sykepleier, prest eller psykolog/psykiater bør være med i teamet, særlig dersom det er søsken til stede.
    3. Ikke informer i detalj om mulige årsakssammenhenger nå, men la de pårørende fortelle
      om det som har skjedd og svar på spørsmål. Du har plikt til å gi foreldrene tilbud om 
      den frivillige dødsstedundersøkelsen etter obduksjonen. Få underskrift på samtykkeerklæringen hvis foreldrene ønsker en slik dødsstedundersøkelse.
    4. Gi foreldrene litt tid før du meddeler at det skal gjøres obduksjon. Skyldfølelse er en
       normal reaksjon i lengre tid, og obduksjonen vil spare de pårørende for unødig skyldfølelse og spekulasjoner i ettertid.
    5. Gi beskjed om at politiet er underrettet etter norsk lov og at det skal gjøres
       rettsmedisinsk obduksjon. Barnet må ikke stelles, de opprinnelige klærne må ikke
      tas av og ev medisinsk engangsutstyr ikke fjernes før obduksjonen.
    6. Foreldrene og eventuelt søsken må oppfordres til å se barnet. Øvrig familie kan gjerne vente til barnet er stelt etter obduksjonen. Syning og endelig avskjed kan skje etter at barnet er obdusert. Det legges stor vekt på at obduksjonen blir utført så skånsomt som mulig, i respekt for barnets egenverdi, slik at barnet blir minst mulig forandret etter undersøkelsen. Man bør imidlertid informere om at det kan være mindre forandringer på barnet etter en obduksjon slik at foreldre er forberedt på dette.
    7. Legen bør sørge for at begge foreldrene blir sykemeldt til over begravelsen.
      Videre sykemelding er ofte aktuelt, men kan ordnes ved en senere anledning.
    8. Mødre som ammer får tilbud om ammedempende medikasjon (Ikke bare resept!!). Benzodiazepiner som angstdempende bør unngås, men det kan tilbys innsovningstabletter.
    9. Gi de pårørende skriftlig informasjonsmateriell om krybbedød (hvis relevant) og spør
      direkte om sykehuset skal formidle kontakt med ”Landsforeningen Uventet Barnedød”
       (LUB).  Helsesøster og barnets/familiens fastlege skal kontaktes!
    10. Foreldre må ikke sendes hjem eller overlates til seg selv, men oppfordres til å ta
      kontakt med slekt og venner. Avtal neste kontakt når foreløpig obduksjonsrapport foreligger.

    Litteratur

    1. Flemming P. English multi agency approach to the investigation of sudden unexpected death in infancy and the care of bereaved families. Current Pediatric Reviews 2010; 6:15–18
    2. Rognum TO, et al. Death scene investigation in sudden death in infants and small children. The Norwegian experiment Scand J Forens Sci 2010; 16: 20–23.
    3. Sidebotham P, Pearson G. Responding to and learning from childhood deaths. BMJ 2009;338: b531.
    4. Rognum TO, Opdal SH, Ferrante L. Krybbedød (SIDS). Kapittel 24 i Rognum TO (red.) Lærebok i Rettsmedisin, Gyldendal Akademisk, Oslo. 2. utg., 2010.
    5. Hunt CE, Hauck FR. Sudden Infant Death Syndrome. CMAJ 2006; 174: 1861–9.
    6. Heltne UM. Foreldres opplevelse av deltakelse i frivillig dødsstedundersøkelse. Rapport. Senter for Krisepsykologi, Bergen 2003.
    7. Task Force on Sudden Death Infant Syndrome. Pediatrics 2005; 116: 1245–55.

    Lenker

    1. www.fhi.no – Dødsstedsundersøkelser
    2. www.lub.no
    (/pediatriveiledere?key=150344&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6507)