Synkope

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Ulrik Alheim og Jan Holt
    • Revidert 2007: Jan Holt
    • Revidert 2012: Jan Holt og Ingunn Nessestrand

    Revidert 2012

    Bakgrunn

    Synkope er et kortvarig anfall med tap av bevissthet og muskeltonus. Opptil 15 % av alle barn opplever en episode med synkope før de blir voksne. Oftest er årsaken av godartet natur (vasomotoriske forandringer), men i sjeldnere tilfelle kan det være mer alvorlig med mulighet for plutselig uventet død (oftest kardial årsak).

    Differensialdiagnoser: Kramper, migrene, hyperventilasjon, psykisk betinget (oftest ungdommer og i forsamlinger, sjelden skader).

    Symptomer og funn

    Vanlige ”godartede” årsaker/tilstander

    • Vasovagal synkope (reflektorisk endret vaskulær tonus og hjertefrekvens) er vanligst og årsak til minst 50 % av alle tilfellene av synkope. Oftest er det en utløsende hendelse (fysisk, emosjonelt), eller som refleks til svelging, vannlating, børsting eller klipping av hår (hair-grooming). Oftest får barnet også noen varselsymptomer som følelse av tankeløshet, svimmelhet, kvalme, blekhet eller økt svetting.
    • Affektanfall (breath holding spells) forekommer oftest i alderen 6 mndr–2 år, sjelden etter 5 år. Den cyanotisk formen starter med at barnet holder pusten, blir cyanotisk og besvimer. I sjeldnere tilfelle besvimer barnet før det holder pusten og besvimer da med blek hudfarge.
    • Ortostatisk hypotensjon – synkope på grunn plutselig fall i blodtrykket som følge av endret kroppsstilling. Kan også sees ved dehydrering, væsketap, anemi eller ved bruk av medikamenter som endrer vaskulær tonus.
    • Sjeldnere tilfelle: Hypoglykemi (nesten bare hos diabetikere), supraventrikulær tachycardi, bradycardi (oftest barn med opererte hjertefeil), anafylaksi (starter oftest med flushing, urticaria)

    Alvorlige – livstruende årsaker/tilstander

    Synkope forårsaket av hjertearrytmier (kan sees uten strukturelle hjerteforandringer – oftest takyarrytmier som følge av eksogene faktorer eller arvelig betinget)

    • Lang QT syndrome: Akvirert (oftest medikamenter eller elektrolyttforstyrrelser), arvelig type (Romano-Ward, Jervel Lange-Nielsen).
    • Brugada syndrom (sjelden hos barn/ungdom).
    • Katekolaminergisk polymorf ventrikkeltakykardi (synkope pga ventrikkeltakykardi eller ventrikkelflimmer, kan være indusert av emosjonell- eller fysisk stress),
    • Kongenitt kort QT syndrom (QTc ≤ 300 ms, sjeldnere enn Lang QT syndrom).
    • Barn som er operert for medfødte hjertefeil, spesielt Fallots tetrade, aortastenose, transposisjon av de store kar og Fontan operert, kan få alvorlige arrytmier.

    Synkope forårsaket av strukturelle hjertefeil

    • Hypertrofisk kardiomyopati (hypertrofi av venstre ventrikkel – obstruksjon, ischemi, arrytmi)
    • Anomale coronararterier
    • Arrytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati
    • Valvulær aortastenose
    • Dilatert kardiomyopati (viral myokarditt, alvorlig anemi, muskeldystrofi)
    • Pulmonal hypertensjon
    • Akutt myokarditt (f.eks coxsacki A og B eller adenovirus)

    Diagnostikk og utredning

    Anamnese

    Spør nøye om prodromer, hendelser like før anfallet, hvor lenge anfallet varte og eventuelle ledsagefenomener. Unormale bevegelser – kramper?

    Vær spesielt oppmerksom dersom ”uvanlig sykehistorie”

    • Synkope oppstod under maksimal fysisk aktivitet – vurder kardiologisk årsak
    • Synkope oppstod under lang periode i stående stilling – vurder vasovagal årsak
    • Har det vært synkope flere ganger?
    • Synkope oppstod mens barnet var i liggende stilling?
    • Synkope resulterte i betydelig skade?
    • Plutselig uventet dødsfall i familien?
    • Obs hvis helt uvanlig sykehistorie

    Klinisk us/BT/nevrologisk us, EKG
    Videre utredning hvis mistanke om potensielt alvorlig underliggende årsak.
    Holter vurdering hvis mistanke etter kardiologisk us (fanger sjelden opp avvik)
    MR caput – sjelden patologi hvis normal status.
    EEG – for å utelukke epilepsi? Kan ha epilepsi med normalt EEG.

    Etter at man har utelukket hjertesykdom som årsak til synkope, men ikke fått frem entydige svar gjennom sykehistorien, er det mulig å undersøke pasientens ortostatiske toleranse eller mulige patologiske forhold i de refleksene som er nødvendige for å opprettholde adekvat cerebral blodforsyning med vippetest («tilt test»). Vippetesten er ikke evaluert hos små barn, men den kan gjennomføres fra seks års alder.

    Behandling og oppfølgning

    Hvis anfallene er av godartet natur, er det viktig å forklare årsaksmekanismene og eventuelt unngå utløsende faktorer for å forebygge nye anfall. Dersom anfallene kan ha potensielt alvorlige årsaker, kan det være aktuelt med spesifikk forebyggende behandling. 

    Samhandling

    De fleste anfall av synkope er ”ufarlige”, f eks vasovagal synkope, affektanfall, ortostatisk hypotensjon, og bør kunne avklares i primærhelsetjenesten. Hvis ”uvanlig” sykehistorie eller mistanke om kardial eller nevrologisk sykdom – henvisning til barneavdeling.

    Referanser og Litteratur

    1. Coleman B, Salerno JC. Causes of syncope in children and adolescents. 2012 UpToDate. www.uptodate.com
    2. Schuster P. Synkope hos barn og unge voksne. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:2250–2.
    (/pediatriveiledere?key=150348&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6507)