Livløshetsanfall

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Britt Torunn Skadberg, Carl Lindgren og Jens Grøgaard
    • Revidert 2007: Britt Torunn Skadberg og Jens Grøgaard
    • Revidert 2013: Britt Torunn Skadberg og Jens Grøgaard

    Revidert 2013

    (Apparent Life-Threatening Event –ALTE- in infants)

    Bakgrunn

    ALTE er ingen spesifikk diagnose, men en beskrivelse av en akutt, uventet forandring i spebarnets pustemønster som skremmer omsorgstakeren og som inneholder en kombinasjon av følgende:

    • Apnè
    • Fargeforandring
    • Markant forandring i muskeltonus (oftest hypotoni, sjelden rigiditet)

    Forekommer både i våken tilstand og under søvn. Ingen sammenheng med plutselig uventet spedbarnsdød (SIDS). Antatt forekomst 0,3–0,6 per tusen friske spedbarn.

    Etiologi og patofysiologi

    • Apné ved luftveisinfeksjon
    • Gastro-intestinale tilstander (GØR, medfødte anomalier, invaginasjon)
    • Nevrologiske tilstander (kramper, vasovagal reaksjon)
    • Kardial årsak (arytmi, hjertefeil)
    • Forgiftning
    • Omsorgsvikt (påført skade, Münchausen by proxy), spesielt obs. ved gjentatte tilfeller.
    • Idiopatiske tilfeller (30–50 %) med ukjente patofysiologi (dysautonomi?)

    Symptomer og funn

    Tilstanden oppfattes livstruende av omsorgspersonen.
    Apnè med bradykardi < 80/min
    +  Fargeforandring (blekhet, cyanose eller unntaksvis rødme)
    +  Tonusforandring (muskulær hypotoni med postiktal fase, sjelden hypertoni)

    Diagnostikk og utredning

    ALTE vurderes som alvorlig selv om barnet ved undersøkelsen ser helt frisk ut. Detaljert sykehistorie med tidsangivelser er viktig. Vurderes episoden til å være alvorlig ALTE, dvs at hendelsen krevde gjenoppliving, skal barnet innlegges for observasjon og utredning. I dette ligger:

    • Fullstendig somatisk undersøkelse og aldersorientert nevrologisk status
    • Kardio-respiratorisk overvåking inklusive pulsoksymetri
    • Blodprøver: Hb, hvite med diff, CRP, Na, K, Cl, Ca, syre/base og blodsukker. Andre laboratorieprøver avhengig av anamnese
    • Nasofarynksprøve mtp luftveisinfeksjon (RSV, influensa/parainfluensa, pertussis etc.)
    • EKG
    • Billeddiagnostikk (f.eks rtg thorax eller cerebral ultralyd) avhengig av anamnese/funn
    • Annen diagnostikk (f.eks EEG, ekkokardiografi/24-t Holter EKG, spinalpunksjon, 24-t pH måling) avhengig av anamnese/funn

    Behandling og oppfølging

    1. Spesifikk i henhold til årsak og funn
    2. Nøye gjennomgang av hendelsen sammen med omsorgspersonene
    3. Poliklinisk kontroll etter 3–4 uker til samme lege

    Samhandling

    Informasjon til helsestasjon og fastlege for videre kontroll og oppfølging. 

    Referanser og litteratur

    1. Corwin MJ, et.al. www.uptodate.com, oppdatert 2013, søkeord ”Apparent life-threatening event in infants”
    2. Kahn A. Recommended clinical evaluation of infants with apparent life-threatening event. Consensus document of the European Society for the Study and Prevention of Infant Death, 2003. Eur J Pediatr; 163: 108–15.
    3. Shah S, Sharieff GQ. An update on the approach to apparent life-threatening events. Curr Opin Pediatr. 2007;19: 288–94.
    4. Tieder JS, et al. Management of Apparent Life-Threatening Events in Infants: A Systematic Review. J Pediatr. 2013 Feb 14 [Epub ahead of print]
    (/pediatriveiledere?key=150815&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6507)