Pediatrisk tidlig varslingsskår og triage

Innhold på siden

    • Publisert 2014: Anne Lee Solevåg, Elisabeth Holmboe Eggen og Henrik Døllner
    • Revidert 2018: Anne Lee Solevåg, Elisabeth Holmboe Eggen og Henrik Døllner

    Revidert 2018

    Bakgrunn

    Pediatrisk tidlig varslingsskår (PEVS)

    PEVS eller paediatric early warning score (PEWS) er en samlebetegnelse for skåringssystemer som basert på alder og parametere som respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, puls, blodtrykk, temperatur og bevissthetsnivå identifiserer pasienter i fare for klinisk forverring. Dersom de målte parameterne i økende grad avviker fra normalverdier for alderen øker skåren. Skåren for de ulike parameterne legges sammen til en tallverdi som kategoriserer pasienten til en risikogruppe med hensyn til respiratorisk og/eller sirkulatorisk dekompensering.

    Seks ulike PEWS versjoner har blitt validerte [1,2,3,4,5,6]. Parshurams versjon [4], som er en av de mest kjente, inkluderer systolisk blodtrykk og SpO2 i skåren, mens versjonen til Monaghan [3], den såkalte Brighton PEWS, skal kunne brukes uten medisinsk teknisk utstyr og inkluderer derfor verken blodtrykk, SpO2 eller temperatur.

    Den norske versjonen, PEVS, er en modifisert versjon av Monaghan (3). PEVS brukes ved alle barneavdelinger i Norge. Oversikt over parametere med referanseverdier i de ulike aldersgrupper og skåring av poeng er gjengitt i Figur 1. Blodtrykk inngår ikke i PEVS, men 1090 percentiler for systolisk og diastolisk blodtrykk er tatt med i tabellen med referanseverdier for puls og respirasjonsfrekvens. Vurdering av sirkulasjonen til et sykt barn må baseres på en samlet vurdering av hudfarge, kapillær fylningstid, våkenhet, diurese og blodtrykk.

    Triagering

    Triagering er en metode for prioritering av pasienter. Nyere triageringsverktøy for barn i akuttmottak vekter både barnets plager og vitalparametre (VP), angir initiale tiltak før legens undersøkelse, og gir en hastegrad for hvor lenge pasienten kan vente på legen for tilsyn. PEVS med måling av vitale parametre alene har dog også blitt brukt som triageringsverktøy [7,8].

    Aktuelle triageringssystemer til bruk for barn i Norge er de lisensierte Manchester Triage Scale (MTS) og Rapid Emergency Triage and Treatment System  Paediatric (RETTS-p) [9, 10] utviklet i Sverige, samt det ikke-lisensierte South African Triage Scale (SATS). I tillegg finnes bl.a. the paediatric Canadian Triage and Acuity Score, the Emergency Severity Index og the Australasian Triage System for barnetriage.

    Praktiske aspekter

    pevs1

    Den alvorligste parameteren i hver kategori (respirasjon, sirkulasjon, adferd) definerer antall poeng. For eksempel: Blekt barn med puls 25 over normal for alderen, og kapillærfylning 3 sekunder = 2 poeng på sirkulasjon. Kilde: Monaghan A. (2005) Detecting and managing deterion in children. Pediatric nursing 17, 32-35.

    pevs3

    Figur 1 PEVS Lommekort

    PEVS (Figur 1) er et verktøy for objektiv vurdering og gir grunnlag for bedre kommunikasjon mellom helsepersonell. Det er viktig å erkjenne at PEVS ikke erstatter klinisk skjønn. En stor fordel med PEVS er muligheten til å følge og dokumentere innlagte barns tilstand over tid med gjentatte målinger. En vanlig tilnærming ved bruk av PEVS er at alle barn skåres av sykepleier ved ankomst i mottak eller avdelingen og siden minimum en gang per sykepleiervakt. Skåring gjøres fortrinnsvis i starten av vakten for å bli kjent med pasienten og avgjøre behov for eventuelt flere skåringer i løpet av vakten. Lege kan også forordne PEVS oftere enn en gang per vakt. Responsskriterier basert på PEVS er gjengitt i Figur 2.

    pevs2

    Figur 2 Responskriterier

    Triage eksemplifisert ved Retts-p

    Retts-p baserer seg på pasientens kliniske manifestasjoner, såkalte «emergency signs and symptoms» (ESS) og måling av vitale parametre (VP). VP-delen i RETTS-p ligner Monaghans PEVS i struktur, men inkluderer også SpO2 og temperatur. ESS består av algoritmer for 40 vanlige akutte tilstander hos barn. ESS spenner fra ”bekymrede foreldre” til ”respirasjonsstans”. VP og ESS brukes sammen for å bestemme hastegrad for medisinsk tilsyn, men VP vektes relativt sett høyere enn ESS. Mottakssykepleier bestemmer ut fra ESS-algoritme og VP hvilken av fem hastegrader barnet skal ha: rød, umiddelbar legevurdering; oransje, inntil 20 minutters ventetid; gul, inntil 120 min; grønn, inntil 240 min; og blå, ikke hast. Systemet angir også tiltak som skal iverksettes før legeundersøkelsen som å gi ekstra oksygen og å måle blodsukker, samt kriterier for når barnet skal re-triageres med gjentatte VP-målinger. En fordel med den pediatriske Retts-modulen er at det er utviklet tilsvarende moduler for prehospital tjeneste, voksenmedisin m.fl., noe som trolig legger til rette for god kommunikasjon og samhandling.

    Oppsummering

    Både PEVS og rene triageringssystemer har som formål å gi pasienten rett behandling til rett tid på riktig sted. Den største forskjellen mellom de to verktøyene er at PEVS følger pasienten over tid og er nyttig både som et øyeblikksbilde og for å dokumentere og følge en sykdomsutvikling. Triageringssystemene anvendes til den første prioritering av pasienten, er mer komplekse og prioriterer hastegrad på bakgrunn av både varseltegn (ESS) og avvik fra aldersjusterte vitalparametre.

    Litteratur

    1. Edwards ED, Powell CV, Mason BW, Oliver A (2009) Prospective cohort study to test the predictability of the Cardiff and Vale paediatric early warning system. Arch Dis Child 94: 602-606.
    2. Haines C, Perrott M, Weir P (2006) Promoting care for acutely ill children-development and evaluation of a paediatric early warning tool. Intensive Crit Care Nurs 22: 73-81.
    3. Monaghan A (2005) Detecting and managing deterioration in children. Paediatr Nurs 17: 32-35.
    4. Parshuram CS, Hutchison J, Middaugh K (2009) Development and initial validation of the Bedside Paediatric Early Warning System score. Crit Care 13: R135.
    5. Tibballs J, Kinney S (2009) Reduction of hospital mortality and of preventable cardiac arrest and death on introduction of a pediatric medical emergency team. Pediatr Crit Care Med 10: 306-312.
    6. Tucker KM, Brewer TL, Baker RB, Demeritt B, Vossmeyer MT (2009) Prospective evaluation of a pediatric inpatient early warning scoring system. J Spec Pediatr Nurs 14: 79-85.
    7. Bradman K, Maconochie I (2008) Can paediatric early warning score be used as a triage tool in paediatric accident and emergency? Eur J Emerg Med 15: 359-360.
    8. Egdell P, Finlay L, Pedley DK (2008) The PAWS score: validation of an early warning scoring system for the initial assessment of children in the emergency department. Emerg Med J 25: 745-749.
    9. Westergren H, Ferm M, Haggstrom P (2014) First evaluation of the paediatric version of the Swedish rapid emergency triage and treatment system shows good reliability. Acta Paediatr 103: 305-308.
    10. Henning B, Lydersen S, Døllner H. A reliability study of the Rapid Emergency Triage And Treatment System for children. Scand J Trauma Emerg Medicine. 2016: http://www.sjtrem.com/content/24/1/19.

     

    (/pediatriveiledere?key=181604&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6507)