Impetigo Contagiosa (Brennkopper)

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Hans-Olav Fjærli
    • Revidert 2007: Hans-Olav Fjærli
    • Revidert 2012: Christopher Inchley og Hans-Olav Fjærli

    Revidert 2012

    Bakgrunn

    Impetigo kan inndeles i non-bulløse og bulløse former. Non-bulløs impetigo er en overflatisk, avgrenset infeksjon i huden med gule stafylokokker, evt gruppe A streptokokker. Tidligere har man behandlet utbredt non-bulløs impetigo med phenoxymetylpenicillin, men stafylokokker er nå hovedårsak til begge tilstander i Norge og utbredt impetigo bør derfor alltid behandles med b-laktam stabile antibiotika. Ved bulløs impetigo, som skyldes infeksjon med visse typer gule stafylokokker , skiller stafylokokkene ut et toksin (eksfoliatin) lokalt i huden med dannelse av karakteristiske «slappe» blemmer på erytematøs hud.

    Symptomer og funn

    Honning-gule skorper på lett erytematøs hud etter forutgående vesikkeldannelse. Ved bulløs impetigo kan blemmene være mange centimeter store. Når de brister, oppstår fuktige, erytematøse sårflater som dekkes av tynne, lysebrune skorper.

    Utredning

    Før behandling med antibiotika bør dyrkning tas fra undersiden av en skorpe eller fersk-punktert vesikkel væske.

    Behandling

    Ved mindre utbredelse vaskes affisert hud med såpe og vann, og løstsittende skorper fjernes forsiktig. For å hindre autoinfeksjon og smitte til andre, dekk sårene til, praktiser god håndhygiene og klipp neglene kort. Behandlingen utføres 2–3 ganger daglig og ved moderat utbredelse suppleres med lokal antiseptisk salve/krem, f.eks. Bacimycin® salve eller Brulidin® krem. Det topikale antibiotikum retapamulin (Altargo® salve) kan også anvendes. Fucidin salve/krem anbefales ikke pga. resistensproblemer de siste 10 år.
    Ved utbredt affeksjon (lesjoner i flere regioner) gis systembehandling PO med stafylokokkmiddel i 7–10 døgn.

    Antibiotika valg

    Dikloksacillin foretrekkes, men kan være vanskelig å gi til mindre barn fordi mikstur ikke markedsføres. Tabletter kan evt knuses.

    Alternativer til små barn eller ved penicillin allergi: i) Erytromycin; ii) Clindamycin. Cefalexin kan også brukes, men bør spares pga bekymring for resistens utvikling (ESBL) blant tarmbakterier.

    Dosering:

    Dikloksacillin:

    Barn > 40 kg500 mg x 3po
     Barn 20 – 40 kg250 mg x 3po
     Barn < 20 kg 12,5 mg/kg x 4po
    Erytromycin: 20 mg/kg x 2po
    Clindamycin:  8 mg/kg x 3po

    Ved utbredte og alvorlige tilfeller av bulløs impetigo og SSSS (se under) kan man overveie å kombinere intravenøs kloksacillin med clindamycin, da clindamycin teoretisk mer effektivt hemmer toksinproduksjonen.

    Litteratur

    1. Koning, S, et al. Interventions for impetigo. Cochrane Database Syst Rev 1: 2012; CD003261
    2. Rortveit, S et al. Impetigo in epidemic and nonepidemic phases: an incidence study over 4(1/2) years in a general population. Br J Dermatol 2007; 157: 100–105
    3. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2. utgave (2012, utkast til høring)
    (/pediatriveiledere?key=149385&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6513&menuitemkeylev3=6539)