Inguinalhernie, inkarserert

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Anette Ramm-Pettersen og Olav-Trond Storrøsten
    • Revidert 2006: Pål-Aksel Næss og Jarle Rugtveit
    • Revidert 2013: Pål-Aksel Næss og Jarle Rugtveit

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Insidens 1–5 %, gutt : jente = 10 : 1, høyre : venstre = 4 : 1. Bilateralt opptil 20 %.

    Inguinalhernie hos barn er nesten uten unntak indirekte, laterale – det vil si at brokksekken kommer inn i inguinalkanalen lateralt for epigastrica inferiorkarene.

    Direkte, mediale lyskebrokk er svært sjelden hos barn.

    Inkarserert inguinalhernie: Når innholdet i inguinalsekken ikke kan reponeres til abdominalhulen. Dersom blodforsyningen til innholdet i brokket kompromitteres, snakker vi om strangulert brokk.

    Premature har økt insidens av inguinalhernie. Om lag 7 % av gutter født før 30. uke har inguinalhernie mot 0,6 % av gutter født etter 36. uke, og insidensen hos premature som veier < 1 500 g er 20 ganger høyere enn hos terminbarn. Faren for inkarserasjon er muligens noe større hos premature. Praksis angående tidspunkt for operasjon av premature varierer fra rett før utskrivelse nyfødtavdelingen til ved 2–3 måneders korrigert alder.

    Symptomer og funn

    Magesmerter, matingsproblemer, urolige barn, ustoppelig gråt, oppkast, abdominal distensjon, obstipasjon. Vanligst inkarsererte organ er tarm, med symptomer på obstruksjon. Forøvrig kan andre intraabdominale organer bli inkarserert, f.eks. ovariene hos jenter.

    Diagnostikk og utredning

    Større barn kan undersøkes stående, evt. få barnet til å hoste. Palper inguinalkanalen og kjenn etter brokksekken. Mindre barn undersøkes liggende på ryggen. Ødematøs og misfarget er suspekt på strangulasjon som har stått i lenger tid. Kan være ledsaget av takykardi og feber. Diagnosen er klinisk, men forutsetter at aktuelle kroppsavsnitt undersøkes.

    Rtg. oversikt abdomen: Ved tarmobstruksjon vil man kunne se utspilte tarmslynger med væskespeil.

    Differensialdiagnoser: Hydrocele testis /funiculi, testistorsjon, hematom/lipom/varicer, lymfadenitt.

    Behandling

    Umiddelbart forsøk på reponering (lykkes i om lag 95 % av tilfellene). Det kan være behov for sedasjon. Ha pasienten liggende i Trendelenburgs posisjon (hevet fotende). Bruk tid ved reposisjonen. Bruk eventuelt begge hender for å unngå at brokkinnholdet presses utenpå lyskekanalen. Jevnt og fast press over tid. Etter vellykket reponering av et inkarserert hernie, bør dette opereres i løpet av noen dager (etter at ødemet er gått tilbake) for å unngå nye inkarserasjonsepisoder. Dersom reponering mislykkes, må pasienten opereres som øyeblikkelig hjelp.

    NB: Komplikasjonsrisikoen er 20 ganger høyere ved akutte operasjoner enn ved elektive. Gutter med manglende descendert testis og erkjennbart hernie har økt tendens til inkarserasjon som kan gi iskemi og infarkt av testis. De bør derfor opereres relativt raskt.

    Resultatene ved elektiv herniotomi er svært gode. Komplikasjonsrate 2 %, sårinfeksjon 1 %, residiv 1 %. Ved strangulasjon er tiden til denne oppheves avgjørende for komplikasjonsfrekvens og alvorlighetsgrad. 

    Litteratur

    1. Nagraj S, Sinha S, Grant H et al. The incidence of complications following primary inguinal herniotomy in babies weighing 5 kg or less. Pediatr Surg Int 2006; 22: 500–2
    2. Ein SH, Njere I, Ein A. Six thousand three hundred sixty-one pediatric inguinal hernias: a 35 year review. J Pediatr Surg 2006; 41: 980-6
    3. Lee SL, Gleason JM, Sydorak RM. A critical review of premature infants with inguinal hernias: optimal timing of repair, incarceration risk, and postoperative apnea. J Pediatr Surg 2011; 46: 217–20.
    4. Takahashi A, Toki F, Yamamoto H et al. Outcomes of herniotomy in premature infants: Recent 10 year experience. Pediatrics Int 2012; 54: 491–5.
    (/pediatriveiledere?key=151544&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6529)