Akutt trakeobronkitt (bakteriell trakeitt)

Innhold på siden

    • Publisert 2006: Claus Klingenberg og Knut Øymar
    • Revidert 2012: Knut Øymar og Claus Klingenberg

    Revidert 2012

    Bakgrunn

    Etiologi

    Vanligvis bakteriell årsak, men også influenza A virus kan være årsak. Hyppigst gule stafylokokker og H. influenzae, sjeldnere Moraxella catarrhalis, pneumokokker, streptokokker eller andre bakterier.

    Epidemiologi

    Bakteriell trakeitt er en sjelden tilstand. De fleste pasienter er under 8 år, og det oppstår oftest hos små barn (< 3 år). Meget alvorlig tilstand som kan gi livstruende luftveisobstruksjon, alvorligst for de yngste. Oppstår i en del tilfeller etter en viral luftveisinfeksjon-LVI (sekundær bakteriell komplikasjon) og oftest i vinterhalvåret.

    Symptomer og funn

    Starter vanligvis som en viral LVI (1–3 dager), men barnet blir deretter mer alvorlig syk. Oftest høy feber og stridor. Av og til hoster barnet opp purulent ekspektorat.

    Symptomer kan ligne på akutt laryngitt/falsk krupp, se kapittel om Akutt laryngitt (falsk krupp), men hosten er sjelden gjøende og barnet responderer ikke på inhalasjonsbehandling som ved falsk krupp. Ved bakteriell trakeitt kan barnet også utvikle symptomer på sirkulasjonssvikt/septisk sjokk eller toksisk sjokk syndrom.

    Diagnostikk og utredning

    Kliniske tegn på luftveisobstruksjon og i tillegg minst 2 av følgende 3 kriterier:

    1. Radiografiske tegn på intratrakeale membraner (se under)
    2. Laryngotrakeal inflammasjon og mukopurulent sekresjon ved direkte visualisering (endoskopi).
    3. Oppvekst av patogene bakterier i aspirat fra trakea.

    Utredningen skal skje i samarbeid med bakvakt og ØNH-lege. Vakthavende anestesilege skal informeres ved mulighet for intubering.

    • Blodprøver: Hb, hvite m/diff., tr.cyt., CRP, blodutstryk, blodkultur og syre-base status.
    • Dyrkning av ekspektorat (hvis pasienten hoster opp) eller aspirat.
    • Rtg. thorax og rtg. trakea med front- og sidebilde – Kan vise subglottisk tranghet og et irregulært «fillete» utseende på trakea (lineære fylningsdefekter). Lungeinfiltrater er ikke uvanlig. Hyperinflaterte lunger, atelektaser og lungeødem er også beskrevet.
    • Endoskopi kan være diagnostisk! Ta alltid dyrkning fra trakea ved intubering.

    Behandling og oppfølging

    • Bred antibiotika dekning mot stafylokokker og H. influenzae. Initialt kan man forslagsvis gi: Cefotaksim 50 mg/kg x 3 i.v. og clindamycin 10 mg/kg x 3 i.v.  Hvis påviste gule stafylokokker: Kloksacillin 50 mg/kg x 4 i.v. Varighet antibiotika 7–10 dager.
    • Initialt kan inhalasjoner med racemisk adrenalin ELLER adrenalin forsøkes.
    • Oksygentilskudd og intensiv overvåking.
    • Systemiske steroider brukes av noen, men det foreligger ikke studier som kan bekrefte eller avkrefte effekt. Kan vurderes i alvorlige tilfeller.
    • NB! Opptil 80 % av pasientene må intuberes, og mindre tubestørrelse enn vanlig vil kunne være nødvendig. Ved mye purulent sekret, er det viktig å suge hyppig for å fjerne toksiner. Det er angitt at systemiske komplikasjoner (sirkulasjonssvikt, toksisk sjokk) kan forebygges ved fjerning av intratrakeale membraner/sekret.

    Referanser og litteratur

    1. Øymar K. Bakteriell trakeitt. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1417–9.
    2. Hopkins A, Lahiri T, Salerno R, Heath B. Changing epidemiology of life-threatening upper airway infections: the reemergence of bacterial tracheitis. Pediatrics. 2006; 118: 1418–21.
    3. www.uptodate.com/  tema: “Bacterial tracheitis in children: Clinical features and diagnosis” og ” Bacterial tracheitis in children: Treatment and prevention”
    4. Tebruegge M, Pantazidou A, et al. Bacterial tracheitis: a multi-centre perspective. Scand J Infect Dis. 2009;41: 548–57.
    (/pediatriveiledere?key=148913&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543)