Akutt otitis media

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Tore G. Abrahamsen, Terje Alsaker, Hans-Olav Fjærli og Trond Flægstad
    • Revidert 2006: Hans-Olav Fjærli og Trond Flægstad
    • Revidert 2013: Trond Flægstad og Hans-Olav Fjærli

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Akutt otitis media (AOM) er en av de vanligste infeksjoner hos barn. Selv om komplikasjoner fortsatt opptrer, er AOM en godartet infeksjon som i de aller fleste tilfeller tilheler spontant og uten bruk av antibiotika. Infeksjonen er oftest virusbetinget. Pneumokokker, Haemophilus influenzae (HI) og Moraxella catarrhalis er de hyppigste bakterielle etiologiske agens, men forutgås ofte av en viral luftveisinfeksjon.

    Symptomer og funn

    Hos små barn kan allmenntilstanden være påvirket slik at lokale symptomer tilsynelatende mangler. Hos større barn er øresmerter og feber hovedsymptomene. En rød trommehinne kan forekomme ved forkjølelse eller gråt og er ikke uttrykk for AOM. Otoskopifunnet ved AOM karakteriseres ved fortykket, bukende trommehinne med rikelig karinfiltrasjon og manglende lysrefleks. Trommehinnefunnet kan av og til være vanskelig å tolke. Diagnose og behandling bør derfor ikke baseres på otoskopifunn alene.

    Differensialdiagnoser: De viktigste er otitis simplex (lett injisert normalstilt trommehinne med normal bevegelighet) og sekretorisk otitis media.

    Utredning og diagnostikk

    Anamnese samt klinisk undersøkelse med otoskopi.

    Behandling og oppfølging

    Symptomatisk behandling med hevet hodeende, analgetika og avsvellende nesespray.

    Antibiotikabehandling

    • Ved ukomplisert AOM kan tilstanden oftest ses an uten antibiotika i 1–3 dager. Hos ca. 80 % av barn med AOM vil smertene i øret gå spontant over i løpet av to dager.
    • Ved langtrukkent forløp, mistanke om komplikasjoner eller dersom sekresjon fra øret varer mer enn to døgn, bør man gi antibiotika.
    • Barn under 1 år og ”ørebarn”, dvs. de med residiverende AOM, skal ha antibiotika. Ved bilateral AOM og smerter hos barn under 2 år kan antibiotika overveies.
    • Hos barn med Downs syndrom, hørselsskade, ganespalte og barn med svekket immunforsvar, bør antibiotikabehandling overveies tidligere.

    Antibiotikavalg

    • Penicillin V 15 mg/kg x 3 p.o. i 5 dager.
    • Ved penicillinallergi kan erythromycin 20 mg/kg x 2 p.o., forsøkes.
    • Infeksjon med resistente mikrober (f.eks pneumokokker med nedsatt penicillinfølsomhet eller H. influenzae) må mistenkes ved bl.a. tidlig residiv eller manglende effekt. Det er da viktig å sikre mikrobiologiske prøver hvis mulig. I påvente av svar kan amoksicillin eller trimetoprim-sulfametoksazol (TMS) være aktuelle midler. TMS kan brukes ved penicillinallergi.

     

    Komplikasjoner

    Mastoiditt med hevelse, rubor og ømhet over processus mastoideus, se kapittel om Mastoiditt.

    Oppfølgning

    Otoskopikontroll hos fastlege etter 6–8 uker. Henvisning til ØNH-lege ved residiverende AOM («ørebarn») og ved mistanke om sekretorisk otitis media.

    Referanser

    1. Lindbæk M, Kværner KJ. Behandling av akutt otitis media hos barn. Tidsskr
      Nor Lægeforen 2004; 124: 2242–3.
    2. Kværner K, Lindbæk M: Akutt otitis media. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. utgave. 2013:
    (/pediatriveiledere?key=151552&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543)