Mastoiditt

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Tore G. Abrahamsen, Terje Alsaker, Hans-Olav Fjærli og Trond Flægstad
    • Revidert 2006: Hans-Olav Fjærli og Trond Flægstad
    • Revidert 2013: Trond Flægstad og Hans-Olav Fjærli

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Mastoiditt forekommer oftest som komplikasjon til akutt otitis media (AOM). Tilstanden er imidlertid sjelden, tross nyere anbefalinger om restriktiv bruk av antibiotika ved AOM.

    Symptomer og funn

    Hevelse, rubor og ømhet over processus mastoideus. Feber. Øret på affiserte side kan stå litt ut.

    Diagnostikk og utredning

    Anamnese og klinisk undersøkelse.

    Viktigste videre undersøkelser initialt er CT av mastoidregionen samt bakteriologisk undersøkelse av mellomøresekret (hvis utgått fra akutt AOM, konferer med ØNH-lege for paracentese) og/eller sekret fra nasofarynx.

    Behandling

    • Initial antibiotikabehandling: Cefotaksim 50 mg/kg x 3 i.v. Tross klinisk bedring på initiale regime, anbefales intravenøs antibiotika i hele behandlingsperioden på totalt 10–14 dager, ev. med overgang til et mer smalspektret antibiotikum i henhold til dyrkningssvar.
    • Videre behandling: Hvis klinikk og radiologi bekrefter diagnosen, skal pasienten henvises til ØNH-lege for vurdering av mastoidektomi i tillegg til antibiotikabehandling.

    Referanser

    1. Agrawal S et al. Complications of otitis media: an evolving state. J Otolaryngol. 2005; 34 Suppl 1: S33–9.
    2. Lin HW et al. Clinical strategies for the management of acute mastoiditis in the pediatric population. Clin Pediatr 2010, 49, 110–5.
    (/pediatriveiledere?key=151555&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543)