Akutt sinusitt inklusive etmoiditt og periorbital cellulitt/flegmone

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Tore G. Abrahamsen, Terje Alsaker, Hans-Olav Fjærli og Trond Flægstad
    • Revidert 2006: Hans-Olav Fjærli og Trond Flægstad
    • Revidert 2013: Trond Flægstad og Hans-Olav Fjærli

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Akutt sinusitt forekommer sjelden hos små barn, men er ofte aktuelt hos barn i skolealder. Allergi kan være en disponerende faktor. Pneumokokker og Haemophilus influenzae er de vanligste agens. Spontanhelbredelse med nesedråper og analgetika forekommer hyppig.

    Symptomer og funn

    De diagnostiske kriterier er uklare. Symptomer er nesetetthet, purulent nesesekresjon, nattehoste, hodepine, ansiktssmerter og forkjølelse som ikke går over etter 10 dager. Pussgate over concha inferior, puss i nesekaviteten og palpasjonsømhet over maksillar- og frontalsinus.

    Diagnostikk og utredning

    • Anamnese og klinisk undersøkelse
    • Røntgendiagnostikk er vanskelig. CT-bihuler er klart bedre enn rtg. bihuler hvis det er indikasjon for bildediagnostikk. OBS. aldersavhengig utvikling av de ulike bihuler.
    • Bakt.us. fra concha inferior for etiologisk diagnostikk.

    Behandling og oppfølging

    • Symptomatisk behandling: Som ved akutt otitis media (AOM) samt nesedråper, nesespray eller saltvannsskyllinger.
    • Antibiotikabehandling: Penicillin V 20 mg/kg x 3 p.o. i 10 dager er aktuelt ved manglende effekt av symptomatisk behandling i 7 dager.
    • Ved penicillinallergi anbefales erythromycin 20 mg/kg x 2 p.o.

    Behandling ved mulige alvorlige komplikasjoner

    Ved mistanke om etmoiditt eller orbital cellulitt/flegmone (rødt, utstående øye, sterke retrobulbære smerter) skal pasienten umiddelbart innlegges sykehus. Før antibiotikastart tas blodkultur og infeksjonsprøver samt dyp neseprøve (nasofarynks) til dyrkning.
    CT caput og bihuler rekvireres som «øyeblikkelig hjelp».
    Deretter startes antibiotikabehandling med f.eks. Cefotaksim 50 mg/kg x 3 i.v.
    Behandlingen av disse alvorlige komplikasjonene bør foregå i tett samarbeid med ØNH-lege og/eller nevrokirurg. Dette gjelder også varigheten av antibiotikabehandlingen.

    Referanser

    1. Ramadan HH. Pediatric sinusitis: update. J Otolaryngol. 2005; 34: S14–7.
    2. Wald ER. Periorbital and orbital infections. Pediatr Rev. 2004; 25: 312–20.
    3. De Muri GP, Wald ER. Acute bacterial sinusitis in children. NEJM 2012, 367, 1128–34.
    (/pediatriveiledere?key=151556&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543)