Lungesvikt

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Thomas Rajka og Arnt Winsnes
    • Revidert 2006: Thomas Rajka og Thore Henrichsen
    • Revidert 2013: Thomas Rajka og Nils Thomas Songstad

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Lungenes gassutveksling har to hovedfunksjoner; opptak av oksygen og utskillelse av CO2. Lungesvikt kan skyldes påvirkning eller patologi i luftveier og lungevev, brystbelgsfunksjonen eller i nervesystemet (sentralt eller perifert). Lungesvikt er hyppigst i de første leveårene pga mindre dimensjon på luftveier, mykere og mer ettergivelig brystvegg, umodent respirasjonssenter og respirasjonsmuskulatur samt færre alveoler med mindre diffusjonsareal. Små barn har også hyppigere luftveisinfeksjoner. Utmattelse og apneer utvikles raskere jo yngre barna er.

    En kan skille mellom oksygeneringssvikt og ventilasjonssvikt, hvor oksygeneringssvikten vil gi hypoksi, mens ventilasjonssvikt fører til hyperkapni. Oftest ses et blandingsbilde og absolutte grenseverdier for PaCO2 og PaO2 er lite hensiktsmessig da de alltid må sammenholdes med klinikk og pasientens normalsituasjon. Dette gjelder spesielt hos pasienter med kronisk lungesykdom.

    Årsak til lungesvikt etter lokalisasjon

    • Sentral svikt: F.eks. medfødte tilstander (sentralt kongenitalt hypoventilasjonssyndrom), infeksjoner eller skade i sentralnervesystemet, medikamenter og hodeskader.
    • Thorax-belgfunksjon: Dysfunksjon av perifere nerver eller muskulatur, endring av thoraxform eller stabilitet (f.eks muskelsykdom, skoliose etc.).
    • Luftveiene: Medfødte eller ervervede tilstander, skader, infeksjoner og økt reaktivitet
    • Lungevev: Økt diffusjonsbarriere og perfusjon-ventilasjon mismatch.

    Ved dårlig oksygenering, tenk også på oksygentransportsvikt ved (f.eks. CO-forgiftning, anemi og hemoglobinopatier) og sirkulasjonssvikt.

    Husk at hypoksi er den vanligste årsaken til hjertestans hos barn!

    Symptomer og funn

    Variable, ingen obligate. Vurderingen bygger på summen av funn. Økt respirasjonsfrekvens (telt over 1 minutt), økte inndragninger, bruk av respiratorisk hjelpemuskulatur, nesevingespill og overfladisk eller gispende respirasjon. Sentral cyanose er et sent og alarmerende tegn. Svekket respirasjonslyd kan være tegn på svært dårlig respirasjon. Stigende CO2 er ofte et sent tegn på respirasjonssvikt. Rtg. thorax bør tas ved mistanke om pneumothorax, ofte er auskultasjon vanskelig. Sløvhet, utmattelse, langsom respirasjonsfrekvens og agitasjon/irritabilitet (hypoksi) er alvorlige tegn. Hvis usikker; kontakt bakvakt ev. intensivavdeling.

    Behandling

    Tilkall kyndig hjelp! Tenk ABC!

    • Luftvei: Åpne luftveier ved å ha hodet i nøytral posisjon hos spedbarn, lett bakoverbøyd hos barn. Bruk ev. kjevetak. Følg med på brystkassen for å se at det er tilfredsstillende tidevolum uten paradoks abdominal bevegelse. 
    • Oksygen: Gis til alle med respirasjonsbesvær, også til barn med kronisk lungesykdom. (Ekstra oksygens respirasjonsdempende effekt er lite uttalt hos barn.) 
    • Assistert ventilasjon: Bruk riktig størrelse av bag og maske og ha svelgtube i beredskap. Ved ikke tilfredsstillende tidevolum eller frekvens: Start bag-maskeventilering. Se på thorax bevegelse om du gir adekvate tidevolum. Intubasjon og respiratorbehandling kan være indisert: Kontakt kyndig personell (Se kap. Intubering).
    • Sirkulasjon. Intravenøs ev. intraossøs tilgang etableres. Væskestøt med NaCl 9 mg/ml, 10 ml/kg kan være indisert da væskeinntaket ofte har vært dårlig i forbindelse med økende lungesvikt, men for mye væske kan også forverre situasjonen.  
    • Deretter spesifikk behandling etter årsak.
    • Antibiotika vurderes alltid
    • Hvis pasienten har behov for mer avansert luftveisbehandling (HFV, NO, ECMO)
      ta tidlig kontakt med regionalt senter

    Generelle råd

    Pasienter med fare for utvikling av respirasjonssvikt tilses hyppig og overvåkes kontinuerlig. Pulsoksymetri og EKG overvåkning er hjelpemidler, men klinikk og symptomutvikling er viktigst. Anses lungetilstanden å være kritisk eller ustabil, bør barnet ha fastvakt.
    Ta tidlig kontakt med bakvakt, ha akuttutstyr (bag-maske, oksygen, svelgtube) klar ved sengen, og lær deg hvordan sykehusets akutteam tilkalles. 

    Litteratur

    1. Advanced Paediatric Life Support. The Practical Approach 5th edition. 2011. Advanced Life Support Group.
    2. Emergent evaluation of acute respiratory compromise in children, Up To Date
    (/pediatriveiledere?key=153194&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543)