Generelle råd i kardiologiske akuttsituasjoner

Innhold på siden

    • Publisert 2013: Thomas Möller og Henrik Holmstrøm

    Revidert 2013

    Avklar situasjonen og vær årvåken

    • Første skritt i denne sammenhengen må være å avklare om du har å gjøre med en primær kardial tilstand.
    • Når «puslebitene ikke passer sammen» må situasjonen revurderes! Tenk systematisk igjennom differensialdiagnostiske muligheter.
    • Ikke gå i fellen og overse sjeldnere primært kardiale tilstander

    Noen vanlige eksempler:

    • Et barn som har takypne og ikke feber har neppe en akutt pneumoni! Tenk også på muligheten for hjertesvikt.
    • Hjertefeil og bronkomalasi forekommer relativt ofte sammen.
    • Kroniske tilstander som hjertesvikt, kan ha akutt presentasjon i forbindelse med f eks infeksjon. Nærmere anamnese kan da ofte avsløre ”failure to thrive” over tid.
    • Sinustakykardi har sjelden kardial årsak, men en takykardi som ikke heves når feberen er under kontroll og væske er gitt, kan være en SVT.
    • Et nyfødt barn som kollaberer hjemme kan ha en uoppdaget hjertefeil.
    • Har barnet som ble meldt til deg av AMK som «hjertestans» virkelig en hjertestans (meget sjeldent hos barn) eller en kollaps av annen årsak (epileptisk årsak, fremmedlegeme, respiratorisk)?

    Hent inn all tilgjengelig informasjon

    • I en hjerterelatert akutt situasjon med et tidligere frisk barn er det viktig å samle inn og ta vare på all tilgjengelig informasjon.
    • Ta vare på alle ambulanse-skoputskrifter, EKGer og blodtrykksregistreringer som foreligger.
    • Ta en familieanamnese mtp. eventuell kardiomyopati, lang-QT-syndrom, plutselig død osv. Anamnesen kan ofte gi avgjørende diagnostisk informasjon. Spør nøye etter barnets utvikling og symptomer!
    • I en akutt situasjon med kritisk syk barn, vær rask og målrettet i din undersøkelse (bevissthet, respirasjon, bilyd, perifer sirkulasjon, abdomen, perifere pulser).
    • Ta de undersøkelsene som du har tilgang til som kan gi deg viktig informasjon. Røntgen thorax, EKG og blodprøver er fortsatt viktige undersøkelser! Husk auskultasjon og blodtrykksmåling i underekstremiteter!
    • Ekkokardiografi er ofte hjørnestenen i kardial diagnostikk med mindre det er et rent rytmebetinget problem.

    Jobb i team

    • Sikre hvis mulig på forhånd at du har nok assistanse; 1–2 sykepleiere, helst en som kan loggføre tiltak underveis og etter behov bakvakt eller erfaren kollega samt annen fagkompetanse.
    • I en akutt situasjon vil ofte anestesipersonalet være involvert i behandlingen. Del på oppgavene (anestesi: luftveier, venøs tilgang, pediater: diagnostikk, målrettet behandling).
    • En kardiologisk akuttsituasjon krever tilgang til ekkokardiografi. Husk at det finnes en medisinsk vakthavende og bakvakt, eventuelt kardiolog. Disse kan riktignok være usikre når det gjelder komplekse medfødte hjertefeil. Men de kan være gode støttespillere når et EKG skal tolkes, eller når et barn må f.eks. elektrokonverteres. En voksenkardiolog kan evt. bistå med ekkokardiografi hvis det først og fremst gjelder å avklare kritiske klaffestenoser, tamponade eller myokardsvikt.
    • Konferer med Barnehjerteseksjonen på Oslo Universitetssykehus (tlf. 23 07 00 00) som har barnekardiologisk døgnberedskap! Hvis du vet eller ser at barnet er hjerteoperert og du ikke har nødvendige helseopplysninger, finnes disse som regel på Oslo Universitetssykehus. Hvis du er usikker, ta en telefon for å diskutere situasjonen. EKG og røntgenbilder kan fakses eller og sendes elektronisk.
    • Barneanestesiteamet og Nyfødtseksjonen ved Rikshospitalet har bred erfaring med håndtering og intensivbehandling av kritisk syke barn med alvorlig hjertesykdom.
    • Barnekardiolog, barneanestesiolog og/eller neonatolog på RH bør involveres i planleggingen av transporter, men kan også gi råd og støtte dersom en transport ikke er mulig eller påkrevd.
    (/pediatriveiledere?key=152834&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6554)