Akutt hodepine

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Johan H. Hagelsteen
    • Revidert 2006: Johan H. Hagelsteen
    • Revidert 2013: Arve Vøllo og Kristian Sommerfelt

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Akutt hodepine (AH) er ikke en uvanlig årsak til innleggelse i sykehus. AH kan være eneste symptom eller ledsaget av andre symptomer.
    Man kan dele inn AH: i) Nyoppstått eller ii) residiverende AH?
    Residiverende AH drøftes ikke her, men se Hodepine og migrene i Generell veileder (typisk migrene, evt annen hodepine eller spenningshodepine, sjeldent cluster hodepine).
    Her drøftes nyoppstått AH med varighet timer til dager. Det er avgjørende å fange opp de få med alvorligere, behandlingstrengende årsak!

    Vanligste årsaker

    • Virale infeksjoner: Oftest med øvre luftveissymptomer, feber. Evt. otitt, faryngitt, sinusitt eller tanninfeksjoner.
    • Første migrenepisode: Kommer oftest innen 5–15 min. Oftest i pannen/ halvsidig. Evt. kvalme. Evt. synsaura hos noen.

    Alvorlige eller livstruende årsaker

    • CNS infeksjoner: meningitt, encefalitt, cerebral abscess
    • Subarachnoidal blødning pga:
      • traume
      • vaskulær malformasjon/aneurisme
      • koagulasjons-/hematologiske avvik
      • idiopatisk
    • Annen hjerneblødning/hjerneslag/sinusvenetrombose
    • Traumer, aksidentelle og ikke-aksidentelle (Obs mishandling): intracraniell blødning
    • Hydrocefalus, nyoppstått eller shuntsvikt hos kjent hydrocefaluspasient

    Andre mulige årsaker

    • Toksisk/narkotika: Karbon monoksid, kokain, amfetamin
    • Postiktalt fenomen
    • Hypertensjon (obs eklampsi hos gravid tenåring!)

    Symptomer og funn

    Anamnese bør omfatte følgende momenter

    AH: Oppstått i.l.a. sekunder? Minutter? Timer? Utløsende faktor(er)? Varighet, intensitet, lokalisasjon. Karakter (jevn? bankende? pauser?). Liknende AH tidligere?

    Synsforstyrrelse (rart å se?) før/ under AH (migreneaura?)? Lyd/lydskyhet? Vil ligge i ro? Andre forverrende/lindrende faktorer? Svimmelhet/ustøhet? Gangvansker? Endret bevissthetsnivå? Kvalme/oppkast?

    Annet: Symptomer infeksjon (feber o.a.)? Intox/ inntak av rusmiddel?
    Gjennomgått større eller mindre traumer mot hodet?

    Hodepine i familien (migrene o.a.). Ofte har noen i familien migrene uten slik diagnose, spør kort om migrenesymptomer i familien.

    Diagnostikk og utredning

    Klinisk undersøkelse

    Temperatur, respirasjon, blodtrykk, otoskopi, se i munn/hals, ømme halslymfeknuter, nakke- og ryggstivhet, perifer sirkulasjon, hodeomkrets, hudforandringer (petekkier, pigmenteringer, depigmenteringer).

    Nevrologisk undersøkelse

    Bevissthetsnivå, mental status, hjernenerver (syn og øyebevegelser, o.a.), gangvansker, lammelser, dysmetri (sette to penner, hvorav en åpen, i hverandre), balansevansker (Romberg). Oftalmoskoper pasienten mtp papilleødem, så sant det er mulig (oftest mulig ≥ 5 år).

    Videre diagnostikk/ utredning avhenger av tentativ diagnose.

    F.eks ved sikker nok migrene diagnose, ingen videre diagnostikk/ utredning.

    Aktuelle blodprøver avhenger av tentativ diagnose: Hematolgi, infeksjonsstatus, CRP, blodsukker. Blodkultur. Urin stix. (Eventuelt: Medikamentanalyser, tyreoideaprøver). Graviditetstest.

    Glasgow coma scale: Nyttig for monitorering/dokumentasjon og kommunikasjon.

    Når bør det vurderes spinalpunksjon?

    • Ikke ved ustabil pasient
    • Ved mistanke om meningitt/encefalitt
    • Ved mistanke om subaraknoidbalblødning (SAB) og negativ CT (CT m tette basale snitt)
      • Blodig spinalvæske uten noe blod i siste glass: Ikke mistanke om SAB.
      • Spinalpunksjon: Tidligst 2 t etter symptomstart for å kunne vise gul spinalvæske (xanthokromi).
    • Ved mistanke om pseudotumor cerebri (benign intrakraniell hypertensjon) for trykkmåling. Pasienten må da være rolig liggende. Følg nøye instruksjon for måleutstyr.

    Når bør det vurderes billeddiagnostikk (CT/MR)?

    NB! Dette må ikke forsinke nødvendige tiltak/behandling ved f eks meningitt

    • Hodetraume siste tid (subduralblødning kan komme dager/uker etter lite traume mot hodet)
    • Hyperakutt innsettende meget sterk hodepine (subarachnoidalblødning – kan være vanskelig diagnose å stille).
    • Hodepine som har økt sterkt på siste tid, spesielt ved opplysninger om morgenhodepine og/eller brekninger.
    • Hos pasienter med kjent hydrocefalus, shunt- eller ventrikulostomioperert. Alltid rtg oversikt shuntveier (hele shuntsystemet skal avbildes) ved mistanke om shuntsvikt.
    • Unormale funn ved nevrologisk us., inkl bevissthetsendring.
    • Papilleødem.
    • Uvanlig lokalisasjon, spes bakhodepine.
    • Tegn på nevrokutane sykdommer, f eks nevrofibromatose eller tuberøs sklerose.

    Behandling

    Rettes mot tilgrunnliggende årsak der dette finnes.
    Symptomatisk behandling kan være aktuelt med paracetamol/ NSAID.
    For behandling av migreneanfall vises til kapittel om Hodepine og migrene i Generell veileder.

    Ta umiddelbart kontakt med nevrokirurgisk avd. ved aktuelle problemstillinger, som hydrocefalus/shunt problemer, cerbrovaskulære hendelser (som subaraknoidal blødning), tumor cerebri.

    Referanser og litteratur

    1. Approach to the child with headache, UpToDate (accessed October 2013)
    2. Emergent evaluation of headache in children, UpToDate (accessed October 2013)
    3. Nevro-NEL, Norsk Nevrologisk Forenings Prosedyrer, http://nevro.legehandboka.no/
    4. M M Joseph K Webb. Evidence-Based Assessment and Treatment Of Acute Headache In Children And Adolescents In The ED. Pediatric Emergency Practice 2005: 5; 2 1–28
    (https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=151082&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6569)