Jern forgiftning

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Lars Tveiten og Kristian Sommerfelt
    • Revidert 2006: Lars Tveiten
    • Revidert 2013: Knut Erik Hovda

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Normale absorpsjonsmekanismer ødelegges ved akutte overdoser, og fritt, ubundet jern (Fe2+) øker kraftig. Fe2+ virker toksisk via dannelsen av frie radikaler som gir celleskade og hemming av viktige enzymer.

    Toksisk dose

    • Inntak > 30 mg/kg Fe2+: angitt som fare for systemisk effekt
    • Inntak > 60 mg/kg Fe2+: angitt som fare for alvorlig forgiftning
    • Inntak 80–300 mg/kg Fe2+: angitt som letal dose

    Alvorlighetsgrad av jernforgiftning basert på S-jern

    • S-jern 20–55 mikromol/L: Lett forgiftning
    • S-jern 55–90 mikromol/L: Middels alvorlig forgiftning
    • S-jern 90–180 mikromol/L: Alvorlig forgiftning
    • S-jern > 180 mikromol/L: Svært alvorlig forgiftning

    Symptomer og funn

    GI-symptomer ½–2 timer etter inntak (magesmerter, kvalme, oppkast, diare (etter hvert blodig). Ingen GI-symptomer etter 6 timer utelukker alvorlig forgiftning (ref 2).

    • Middels til alvorlig forgiftning: Etter noen timer utvikles symptomer på dehydrering og hypotensjon, evt forbigående bedring i GI-symptomer (men oftest klinisk medtatt, takykard og metabolsk sur). Deretter brå forverring etter 12–24 timer med utvikling av metabolsk acidose, kramper, koma, sirkulatorisk sjokk og koagulopati.
    • Svært alvorlig forgiftning: Tilsynelatende uten bedring i klinikken utvikler pasienten metabolsk acidose, kramper, koma, sirkulatorisk sjokk, koagulopati og leverskade (sees etter 2–3 dager). ARDS-utvikling er sett ved alvorlig forgiftning (ref 3).
    • Komplikasjoner: Sepsis eller infeksjon med Yersinia enterocolitica kan forekomme pga jern, motgiften desferoksamin eller begge. Risiko for strikturdannelse i tarm eller pylorusstenose sees spesielt hos barn.

    Diagnostikk og utredning

    • S-jern, (TIBC ingen verdi ved forgiftninger), syre-base status, Hb, hvite med diff, CRP, elektrolytter, albumin, S-glukose, leverprøver, nyreprøver, koagulasjons-prøver (INR, trc, evt. APTT) og laktat ved innkomst, gjentas 4–6 timer etter tablettinntak.
    • Gi laboratoriet beskjed om pasienten har fått desferoksamin (kan interferere med måling av S-jern).
    • Uoppløste jerntabletter kan vise på rtg (negativt funn utelukker ikke forgiftning). Monitorer i forhold til risiko for GI-perforasjon

    Behandling og oppfølging

    Førstehjelp utenfor sykehus/før innleggelse

    (Ved inntak < 20 mg/kg kreves ikke videre oppfølging). Vurder brekkmiddel for barn. Aktivt kull har ingen effekt.

    Sykehusbehandling

    Ved inntak > 30 mg/kg og lite symptomer: ventrikkeltømming etter retningslinjer, se Generelle rettningslinjer .

    1. Symptomatisk behandling: Liberalt med væske ved GI-symptomer. Ved sjokk: blanke væsker og evt blodprodukter. Korreksjon av elektrolyttforstyrrelser, syre-/baseforstyrrelser og evt hypoglykemi. Monitorer hjerterytme, blodtrykk og urinproduksjon.
    2. Desferoksamin (Desferal Ò) er antidot som chelaterer fritt jern (gis så tidlig som mulig ved indikasjon). OBS: komplekset antidot + jern kan gi rødlig urinfarge og må ikke forveksles med blødning.

    Indikasjon for desferoksamin

    • Kjente store inntak med fare for alvorlig forgiftning (se ”toksisk dose”)
    • Symptomer på systemisk toksisitet (metabolsk acidose, hypotensjon, GI-blødning, sirkulatorisk sjokk)
    • S-jern > 90 mikromol/L.

    Administrering av desferoksamin

    • Gis som iv infusjon i inntil 24 timer: 15 mg/kg/time i to timer, deretter 2 mg/kg/time, max 80 mg/kg/døgn
    • Ved allergiske reaksjoner eller hypotensjon: reduser hastigheten
    • Avslutning: når pasienten er symptomfri, syre-/basestatus er normalisert, urinfargen er normal, og S-jern < 60 mikromol/L.
    • Behandling over ett døgn anbefales i utgangspunktet ikke. Ved tvil, vedvarende symptomer eller høy S-jern: Kontakt Giftinformasjonen.

    Bivirkninger: Doserelatert hypotensjon, ALI (acute lung injury, spes. ved behandling > 24 timer) og infeksjoner/sepsis (Yesrinia enterocolitica og andre)

    Litteratur

    1. www.helsebiblioteket.no/forgiftninger
    2. Goldfrank’s Toxicologic Emergencies, 8th edition, McGraw-Hill, 2006.
    3. McCrea S, Bates N, Tempowskij J. Pediatric Toxicology. 1st ed. Macmillan Reference Ltd. 1997; 187–94.
    4. Toxbase. Database of the UK National Poison Information Service. 2013.
    (/pediatriveiledere?key=152680&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6578)