Hoggormbitt

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Lars Tveiten, Terje G. Alsaker og Britt Skadberg
    • Revidert 2007: Lars Tveiten, Terje G. Alsaker og Britt Skadberg
    • Revidert 2013: Fridtjof Heyerdahl

    Revidert 2013

    Bakgrunn

    Hoggorm = adder = vipera berus.

    Huggorm er Nord-Europas eneste giftslange. Den er i dvale om vinteren, kommer frem i april-mai, og får unger i august-september. Giften består av proteolytiske enzymer og polypeptider med lokale og systemiske virkninger. I tillegg frigjøres bl.a histamin og bradykinin, som bidrar til toksisiteten. Barn og personer med nedsatt allmenntilstand er risikogrupper som skal observeres på sykehus etter bitt.

    Symptomer og funn

    • Tidlig i forløpet (minutter-timer): Man kan typisk se to punktformige bittmerker med 3–9 mm avstand, lokal smerte og hevelse. Lokalsymptomer kan bli store, med blemmer og tromboflebitt. Oppkast, magesmerter, diaré, blodtrykksfall, bevissthetsforstyrrelse, angioneurotisk ødem, urtikaria og bronkospasme.
    • Senere (døgn): Utbredte hemoragiske ødemer, anemi, koagulopati, pleuraeksudat, ascites, paralytisk ileus og lungeødem (kan komme sent, særlig hos små barn).
    • Sjeldent forekommende: Kompartmentsyndrom, rhabdomyolyse, nyreskade og koagulasjonsforstyrrelser.

    Dersom ingen hevelse på bittstedet og ingen allmennsymptomer i løpet av 2 timer, kan man anta at det har vært et «tørt» bitt.

    Diagnostikk og utredning

    God anamnese!
    Hb, hct, hvite, trombocytter, CRP og urin-stiks tas av alle.
    Ved allmennsymptomer tas i tillegg syre-base status, Na, K, Cl, Ca, Mg, kreatinin, CK, LD, ALAT, ASAT, bilirubin, D-dimer, fibrinogen, FDP + EKG.

    Behandling og oppfølging

    Førstehjelp

    Bittstedet skal være helt i fred. Ikke klemme, suge eller skjære. Ikke gi noe å drikke. Affisert kroppsdel holdes høyt. Alle barn innlegges i sykehus for observasjon. Symptomatiske barn bør observeres i minst 24 timer.

    Ved respirasjonsbesvær og sjokk

    • Gi umiddelbart: Adrenalin 0,1 mg/10 kg i.m.
    • Steroider som ved akutt anafylaksibehandling (se kapittel om Anafylaktiske reaksjoner).
    • Deksklorfeniramin (Phenamin®) 5 mg/ml, 0,1 mg/kg x 3–4.

    Generell behandling

    • Intravenøs væsketilførsel etter behov – tilstreb god diurese.
    • Korriger eventuelt elektrolyttforstyrrelser.
    • Tetanusprofylakse etter gjeldende retningslinjer.
    • Antibiotika gis ikke rutinemessig.
    • Smertelindring.

    Indikasjon for antivenombehandling (ViperaTAb®)

    Angitte indikasjoner er retningsgivende og ikke absolutte. Skjønn må utvises. Ved behov for diskusjon: Kontakt Giftinformasjonen (telefon 22 59 13 00).

    • Systemeffekter som ikke raskt lar seg korrigere med vanlig behandling: Sjokkutvikling, angioneurotisk ødem og/eller uttalt bronkospasme. Sirkulasjonspåvirkning som ikke responderer på overstående behandling eller som kommer tilbake.
    • Vedvarende eller tilbakevendende gastrointestinale symptomer.
    • Mindre alvorlige sirkulatoriske forstyrrelser eller rask ødemutvikling med ett eller flere av følgende funn: uttalt leukocytose, omfattende hemolyse, koagulopati, metabolsk acidose, CK eller EKG forandringer (flate eller negative T-takker, ST elevasjon, arytmier).
    • Tydelig progresjon av lokale symptomer med fare for generalisering.

    Effekten er best dersom antivenom startes innen få timer timer, men det har god effekt innen et døgn. Antivenom er særlig indisert ved forgiftningsreaksjoner hos småbarn.

    Dosering ViperaTAb: Uansett alder og vekt: To hetteglass (vials) (totalt 8 ml) injiseres aseptisk i infusjonspose inneholdende 100 ml isoton saltløsning. Gis som infusjon over 30 minutter (se pakningsvedlegg). Obs evt allergiske reaksjoner.

    Samhandling

    Kontakt giftinformasjonen for råd ved behov.

    Referanser og litteratur

    1. Aakvik R et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1779–81.
    2. Karlson_Stiber Clin Toxicol (Phila) 2006; 44 (1): 25–30.
    3. Warrel DA. Snakebite. Seminar. Lancet 2010; 375:77–88
    4. Emnebibliotek forgiftninger, Helsebiblioteket: http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/stikk-og-bitt/huggorm-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning
    (/pediatriveiledere?key=153069&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6578)