Forgiftning og etseskader etter inntak av alkali eller syre

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Jan Henrik Lund
    • Revidert 2007: Jan Henrik Lund
    • Revidert 2013: Jan Henrik Lund

    Revidert 2013

    Orale inntak av alkaliske og sure løsninger kan raskt føre til alvorlige etseskader i munnhule, svelg, spiserør og magesekk. Risikoen for skade avhenger mer av stoffets konsentrasjon, form og egenskaper enn av mengde svelget stoff. Det er ingen nedre toksisk dose, men alvorlig skade opptrer oftere ved intenderte større inntak enn når barn aksidentelt smaker.

    Virketiden på slimhinnene spiller en betydelig rolle. Stoffene nøytraliseres i liten grad av kroppens vev og må derfor skylles vekk/fortynnes for at skadevirkningen skal opphøre.

    Aksidentelt inntak av alkaliske stoffer er vanligere enn inntak av syre; den akutte håndteringen er imidlertid lik for begge.

    I vanlige husholdninger finnes mange stoffer med alkalisk innhold, som f.eks.:

    • kaustisk soda
    • sterke vaskemidler (plumbo, klorin)
    • salmiakk
    • oppvaskmaskinmidler
    • minibatterier
    • møbelpolish

    Symptomer og funn

    Pasientens umiddelbare kliniske tilstand samsvarer ikke alltid med skadeomfanget. Tross begrensede synlige skader i munn og svelg kan omfanget i spiserør og ventrikkel være alvorlig.

    De vanligste symptomene på skade er smerte, sikling og svelgvansker. Det kan tilkomme kvalme og brekninger, og i de alvorligste tilfellene blødninger i mage/tarm.

    Respirasjonbesvær kan oppstå raskt som følge av aspirasjon eller ødem i de øvre luftveiene (lanrynx, epiglottis), spesielt hos små barn.

    Andre kliniske følger av forgiftningen kan være nyresvikt, blødninger, sirkulasjonssvikt, syre/base- og elektrolyttforstyrrelser, hemolyse, leukocytose og DIC.

    Har pasienten ikke hatt symptomer innen 24 timer, foreligger det liten risiko for alvorlig skade.

    Diagnostikk og utredning

    • God anamnese
    • Generell klinisk undersøkelse
    • Forsiktig inspeksjon av lepper, munnhule, svelg
    • Status hematologi, syre/base, elektrolytter

    Behandling og oppfølging

    GI STRAKS VANN Å DRIKKE!
    – men unngå å provosere brekning (barn: maks 200 ml, voksne: maks 500 m)
    Tidsfaktoren er svært vesentlig!
    Fortsett med skylling av munnen med vann uten at vannet svelges. 

    • Overvåk pasienten kontinuerlig og konsulter/henvis ØNH/gastroenterolog.
    • Brekningsforsøk og ventrikkelskylling med sonde er kontraindisert.
    • Endoskopisk undersøkelse i akuttstadiet og behandling med steroider for ev. forebyggelse av strikturer bør vurderes/avgjøres av ØNH-spesialist/gastroenterolog.
    • Ved søl på bar hud/sprut i øynene: Skyll lenge (15–20 min) med rikelig rennende vann.

    Symptomatisk behandling etter behov og vurdering (intubasjon, trakeostomi, smertelindring, antiemetika, volumsubstitusjon, elektrolytt- og syre/basekorreksjon).

    Profylakse med antibiotika eller steroider (mot strikturdannelse) er ikke anbefalt.

    Samhandling

    Samarbeid pediatri - ØNH - gastro.
    Giftinformasjonen kan kontaktes for info om inntatt stoff og for diskusjon om tiltak/behandling.

    Referanser litteratur

    1. http://www.helsebiblioteket.no/Forgiftninger/Gasser+og+kjemikalier/Etseskader+etter+eksponering+for+alkalier+-+behandlingsanbefaling+ved+forgiftning.31326.cms
    2. Bicakci U et al. Minimally invasive management of children with caustic ingestion: less pain for patients. Pediatr Surg Int. 2010; 26 : 251–5.
    3. Riffat F, Cheng A. Pediatric caustic ingestion: 50 consecutive cases and a review of the literature. Dis Esophagus. 2009; 22: 89–94.
    4. Baskin D et al. A standardised protocol for the acute management of corrosive ingestion in children. Pediatr Surg Int. 20 (11–12): 824–8, 2004.
    (/pediatriveiledere?key=153103&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6578)