Forside  

Prosess og metode for utarbeiding av retningslinjene

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft), 28.09.2021
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 3009
  • ISBN - 978-82-8081-404-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 28.09.2021
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2007
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Hva er nasjonale retningslinjer?

I henhold til Nasjonal helseplan (2007–2010) (161) har Helsedirektoratet en normerende rolle for helsetjenesten på tvers av helseregioner og tjenestenivå. Helsedirektoratet har en koordi­nerende rolle for å utvikle overordnede referanserammer for kreftomsorgen, sammen med de regionale helseforetakene, kommunene og andre relevante myndighetsorganer og tjenester.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12‑5 (162) fastslår at Helsedirektoratet er eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

De nasjonale faglige retningslinjene inneholder systematisk utviklede faglige anbefalinger som etablerer en nasjonal standard for utredning, behandling og oppfølging av pasientgrupper, diagnosegrupper og brukergrupper. Nasjonale faglige retningslinjer er et virkemiddel for å bidra til at helse- og omsorgstjenestene:

  • har god kvalitet
  • gjør riktige prioriteringer
  • ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet
  • løser samhandlingsutfordringer
  • tilbyr helhetlige pasientforløp

Nasjonale faglige retningslinjer gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelses­tidspunktet. Sentrale fagmiljøer og tjenestemottakere er aktivt involvert i utarbeidelsen.

Helsepersonell og alle deler av helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å yte forsvarlig helsehjelp. Retningslinjer, anerkjent fagkunnskap og allmenngyldige samfunnsetiske normer inngår som aksepterte grunnlag for vurdering av hva som er faglig forsvarlig. Retningslinjer er ment som et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. De er ikke rettslig bindende, men faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Helse­personell må likevel vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov. Dersom helsepersonell eller institusjoner velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes.

Helsetjenestens eiere og ledelse har ansvar for tilrettelegging av virksomheten slik at anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer kan følges.

Kunnskapsbasert prosess

Helsedirektoratet legger til grunn at alle nasjonale retningslinjer skal være utarbeidet etter en metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon, bruker­medvirkning, tverrfaglighet, fokus på praksis, implementering og oppdatering.

Det er en omfattende prosess å lage gode retningslinjer som tilfredsstiller krav til prosess, metode og transparens som er det nivå Helsedirektoratet og andre internasjonale organisa­sjoner har lagt til grunn for utforming av anbefalinger.

Helsedirektoratet ønsker i arbeidet med nasjonale retningslinjer for kreftbehandling å bygge på det arbeid faggruppene tilsluttet Onkologisk Forum i en årrekke har gjort med å lage behandlingsveiledere.

Gradering av kunnskapsgrunnlaget

Studietype

Evidensnivå

Gradering av evidensnivå

Kunnskap som bygger på systematiske oversikter og meta-analyser av randomiserte kontrollerte studier.

Kunnskap som bygger på minst én randomisert kontrollert studie

Nivå 1a

 

Nivå 1b

A

Kunnskap som bygger på minst én godt utformet kontrollert studie uten randomisering Kunnskap som bygger på minst én annen godt utformet kvasi-eksperimentell studie uten randomisering

Nivå 2a Nivå 2b

B

Kunnskap som bygger på godt utformede ikke eksperimentelle beskrivende studier, som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og case studier

Nivå 3

C

Kunnskap som bygger på rapporter eller oppfatninger fra eksperter, komiteer og/eller klinisk ekspertise hos respekterte autoriteter

Nivå 4

D

Ved utarbeiding av nasjonale retningslinjer stilles det krav om at all relevant kunnskap på området hentes frem, beskrives og vurderes på en systematisk og åpen måte.

I denne retningslinjen har man benyttet følgende graderingsmodell for å vise hvilket vitenskapelig grunnlag kunnskapen er basert på.

I disse retningslinjene er kun kunnskapsgrunnlaget og ikke anbefalingene gradert. Hvis selve anbefalingene skal graderes må man, i tillegg til å ha vurdert kunnskapsgrunnlaget, også legge inn en vurdering av både kost-nytte og andre forhold (klinisk erfaring, skjønn, etikk, osv). Dette er ikke gjort eksplisitt i forbindelse med dette arbeidet, og anbefalingene er derfor ikke gradert.

Bakgrunn og arbeidsprosess

Det nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med kreft i magesekken ble første gang publisert 20. desember 2007.

Forfattere av det første handlingsprogrammet var følgende fagpersoner:

  • Overlege, dr.med. Gunilla Frykholm, Onkologisk avdeling, St. Olavs Hospital
  • Overlege, prof. Asgaut Viste, Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Helse-Bergen
  • Overlege, prof. Egil Johnsson, Gastrokir.avd., Ullevål universitetssykehus
  • Seksjonsleder Marianne Gjertsen, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, har bistått fagpersonene med gradering av kunnskapsgrunnlaget.

Arbeidet med første revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for kreft i magesekken ble utført av Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG) sitt fagråd for øsofagus- og ventrikkelcancer (NGICG-ØV) på oppdrag fra Helsedirektoratet. 

Arbeidsgruppe ved femte utgave av handlingsprogrammet (utgitt 15.juni 2018)

  • Overlege, professor Egil Johnson, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Oslo universitetssykehus
  • Overlege Ghazwan Al-Haidari, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus
  • Overlege dr. med Truls Hauge, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus
  • Overlege dr.med. Geir Olav Hjortland, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus. 
  • Overlege Else Marit Løberg, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål
  • Overlege Gjermund Johnsen, Gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital 
  • Overlege Ingunn Hatlevoll, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital
  • Overlege Henning Hellan, Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital
  • Overlege Eirik Kjus Aahlin, Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Overlege Helge Stenvold, Kreftavdelingen, Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Overlege, professor Kjell Kåre Øvrebø, Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland universitetssykehus
  • Overlege Bente Kristin Abelseth, Kreftavdelingen, Haukeland universitessykehus
  • Liv Marit Dørum, seksjonsnestleder, fagansvarlig for kvalitetsregistrene, Kreftregisteret
  • Siri Larønningen, spesialrådgiver, Kreftregisteret
  • Ingunn Aune, spesialkonsulent, Kreftregisteret

Arbeidsgruppe ved sjette utgave av handlingsprogrammet (utgitt ...)

 

 

 

Helse Nord 

Eirik Kjus Aahlin, kirurg, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø
Helge Stenvold, onkolog, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø

Helse Midt-Norge

Gjermund Johnsen, kirurg, St. Olavs hospital 
Henning Hellan, radiolog, St. Olavs hospital
Ingunn Hatlevoll, onkolog, St. Olavs hospital

Helse Vest

Kjell Kåre Øvrebø, kirurg, Haukeland universitetssjukehus
Bente Kristin Abelseth, onkolog, Haukeland universitetssjukehus

Helse Sør-Øst

Egil Johnson, leder av fagrådet, kirurg, Oslo universitetssykehus Ullevål
Geir Olav Hjortland, onkolog, Oslo universitetssykehus Ullevål
Truls Hauge, gastromedisiner, Oslo universitetssykehus Ullevål
Ghazwan Al-Haidari, onkolog, Oslo universitetssykehus Ullevål
Else Marit Løberg, patolog, Oslo universitetssykehus Ullevål

For Kreftregisteret

Inger Kristin Larsen, ledelsesrepresentant, seksjonsnestleder, forsker, Registeravdelingen
Liv Marit Rønning Dørum, fagansvarlig, seksjonsnestleder, spesialrådgiver, Registerseksjonen
Ingunn Aune, kvalitetsregisteransvarlig

Habilitet

Alle gruppens medlemmer ble i forbindelse med arbeidet bedt om å oppgi potensielle interessekonflikter. Ingen interessekonflikter ble oppgitt.

Helsedirektoratet har vurdert arbeidsgruppens medlemmer som habile i forhold til utarbeiding av utkast til nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling, og oppfølging av kreft i magesekken.

Ressursmessige konsekvenser

De forslag som fremlegges ved disse retningslinjene vil ikke føre til økte kostnader for spesialisthelsetjenesten.

Oppdatering av retningslinjene

Utviklingen av ny behandling på kreftområdet er rask. Det kan være behov for å endre retningslinjene fordi det er behandling som er ”utdatert” eller at det er behov å starte en prosess med vurdering av aktuell ny og kostbar kreftbehandling.

Innholdet i Nasjonale retningslinjer for kreft i magesekken vil vurderes årlig og om nødvendig oppdateres. 

Reviderte utgaver av handlingsprogrammet

Tidligere utgaver:

Første utgave:       IS-1527        Gjeldende i perioden 20.12.07 – 18.08.2013

Andre utgave:        IS-2085        Gjeldende i perioden 19.08.13 - 02.10.2014

Tredje utgave:       IS-2224        Gjeldende i perioden 03.10.14 – 16.08.2015 

Fjerde utgave:       IS-2361        Gjeldende i perioden 17.08.15 – 14.06.2018

Femte utgave:       IS-2643        Gjeldende i perioden 15.06.18 –  27.09.2021