Forside  

Prosess og metode for utarbeiding av retningslinjene

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft), 15.06.2018
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2643
  • ISBN - 978-82-8081-404-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 25.05.2018
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.12.2007
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Hva er nasjonale retningslinjer?

Nasjonal helseplan (2007-2010) (128) klargjør at Helsedirektoratet innenfor rettslige rammer, har en normerende rolle for helsetjenesten på tvers av helseregioner og tjenestenivå. Helsedirektoratet er derved eneste aktør som har mandat til å lage nasjonale retningslinjer for helsetjenesten. Nasjonal helseplan gir Helsedirektoratet en koordinerende rolle for å utvikle overordnede referanserammer for kreftomsorgen, sammen med de regionale helseforetakene, kommunene og andre relevante myndighetsorganer og tjenester. 

Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap som er fremskaffet på en systematisk, kunnskapsbasert måte. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. 

Nasjonale retningslinjer er ikke rettslig bindende for mottakerne, men skal som faglig normerende langt på vei være styrende for de valg som skal tas. Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet i lovverket. Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra nasjonale faglige retningslinjer bør en dokumentere dette og være forberedt til å begrunne sitt valg.  

Kunnskapsbasert prosess

Helsedirektoratet legger til grunn at alle nasjonale retningslinjer skal være utarbeidet etter en metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon, brukermedvirkning, tverrfaglighet, fokus på praksis, implementering og oppdatering. 

Det er en omfattende prosess å lage gode retningslinjer som tilfredsstiller krav til prosess, metode og transparens som er det nivå Helsedirektoratet og andre liknende organisasjoner har lagt til grunn for utforming av anbefalinger. 

Helsedirektoratet ønsker i arbeidet med nasjonale retningslinjer for kreftbehandling å bygge på det arbeid faggruppene tilsluttet Onkologisk Forum i en årrekke har gjort med å lage behandlingsveiledere/ handlingsprogram. 

I dette retningslinjearbeidet har faggruppen, Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten samarbeidet på følgende måte for å sikre en god håndtering av kunnskapsgrunnlaget: 

  • I en tidlig fase av arbeidet har faggruppen avklart hva retningslinjene skal omfatte når det gjelder diagnostikk, behandling og oppfølging av ventrikkelkreft.
  • Faggruppen har i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vurdert hvilke områder det har vært behov for kunnskapsstøtte fra Kunnskapssenteret. I forbindelse med denne retningslinjen ble det ikke funnet behov for egne kunnskapsoppsummeringer.
  • Det er søkt etter retningslinjer, metaanalyser og systematiske oversikter ved søk i medline (Pubmed). I tillegg er det søkt i cochrane og HTA-databasene etter systematiske oversikter som ikke er indeksert i medline. Det er også søkt etter retningslinjer på nettsidene til NICE i UK.
  • Forfatterne har søkt på temaet i Pubmed og for øvrig i medisinsk litteratur.
  • Kunnskapssenteret har bistått faggruppene med gradering av kunnskapsgrunnlaget.

Gradering av kunnskapsgrunnlaget

Ved utarbeiding av nasjonale retningslinjer stilles det krav om at all relevant kunnskap på området hentes frem, beskrives og vurderes på en systematisk og åpen måte. 

I denne retningslinjen har man benyttet følgende graderingsmodell for å vise hvilket vitenskapelig grunnlag kunnskapen er basert på.

Studietype

Evidensnivå

Graderingav evidensnivå

Kunnskap som bygger på systematiske oversikter og meta-analyser av randomiserte kontrollerte studier.

Kunnskap som bygger på minst én randomisert kontrollert studie

Nivå 1a

 

 

Nivå 1b

A

Kunnskap som bygger på minst én godt utformet kontrollert studie uten randomisering Kunnskap som bygger på minst én annen godt utformet kvasi-eksperimentell studie uten randomisering

Nivå 2a Nivå 2b

B

Kunnskap som bygger på godt utformede ikke eksperimentelle beskrivende studier, som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og case studier

Nivå 3

C

Kunnskap som bygger på rapporter eller oppfatninger fra eksperter, komiteer og/eller klinisk ekspertise hos respekterte autoriteter

Nivå 4

D

 

I disse retningslinjene er kun kunnskapsgrunnlaget og ikke anbefalingene gradert. Hvis selve anbefalingene skal graderes må man, i tillegg til å ha vurdert kunnskapsgrunnlaget, også legge inn en vurdering av både kost-nytte og andre forhold (klinisk erfaring, skjønn, etikk, osv). Dette er ikke gjort eksplisitt i forbindelse med dette arbeidet, og anbefalingene er derfor ikke gradert.

Bakgrunn og arbeidsprosess

Det nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med kreft i magesekken ble første gang publisert 20. desember 2007.

Forfattere av det første handlingsprogrammet var følgende fagpersoner:

  • Overlege, dr.med. Gunilla Frykholm, Onkologisk avdeling, St. Olavs Hospital

  • Overlege, prof. Asgaut Viste, Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Helse-Bergen

  • Overlege, prof. Egil Johnsson, Gastrokir.avd., Ullevål universitetssykehus

  • Seksjonsleder Marianne Gjertsen, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, har bistått fagpersonene med gradering av kunnskapsgrunnlaget.

    Arbeidet med foreliggende første revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for kreft i magesekken er utført av Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG) sin faggruppe for øsofagus- og ventrikkelcancer (NGICG-ØV) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Disse er oppført helt først i handlingsprogrammet.

Habilitet

Alle gruppens medlemmer ble i forbindelse med arbeidet bedt om å oppgi potensielle interessekonflikter. Ingen interessekonflikter ble oppgitt.

Helsedirektoratet har vurdert arbeidsgruppens medlemmer som habile i forhold til utarbeiding av utkast til nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling, og oppfølging av kreft i magesekken.

Ressursmessige konsekvenser

De forslag som fremlegges ved disse retningslinjene vil ikke føre til økte kostnader for spesialisthelsetjenesten.

Oppdatering av retningslinjene

Utviklingen av ny behandling på kreftområdet er rask. Det kan være behov for å endre retningslinjene fordi det er behandling som er ”utdatert” eller at det er behov å starte en prosess med vurdering av aktuell ny og kostbar kreftbehandling.

Innholdet i Nasjonale retningslinjer for kreft i magesekken vil vurderes årlig og om nødvendig oppdateres. Oppdateringen utføres av en redaksjonskomité som består av representanter fra fagmiljøet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet.

Reviderte utgaver av handlingsprogrammet

Tidligere utgaver:

Første utgave:        IS-1527          Gjeldende i perioden 20.12.07 – 18.08.13

Andre utgave:        IS-2085          Gjeldende i perioden 19.08.13 - 02.10.14

Tredje utgave:        IS-2224          Gjeldende i perioden 03.10.14 – 16.08.15

Fjerde utgave:        IS-2361          Gjeldende i perioden 17.08.15 – 20.06.17

Endringer utgave av 20.06 2017 (IS-2643):

Nytt kapittel om arvelig ventrikkelcancer:

Diagnose og utredning:

  • Ny tekst om diagnostisk laparoskopi

  • Ny TNM-klassifikasjon er lagt inn, inkludert en klassifikasjon for klinisk stadium.

Behandling av lokalisert sykdom

  • Delkapittelet om medikamentell behandling er skrevet om.

Behandling av metastaserende sykdom

  • Nytt kapittel om kirurgi som livsforlengende behandling ved langt fremskreden sykdom

  • Delkapittelet om medikamentell behandling er skrevet om.

 

Arbeidsgruppe ved femte utgave av handlingsprogrammet (utgitt 20. juni 2017)

  • Overlege, professor Egil Johnson, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Oslo universitetssykehus

  • Overlege Reidun Fougner, Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs hospital Overlege dr. med Nils Idar Glenjen, Kreftavdelingen, Haukeland universitetssykehus Overlege Ingunn Hatlevoll, Kreftklinikken, St. Olavs hospital

  • Overlege dr. med Truls Hauge, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus

  • Overlege dr.med. Geir Olav Hjortland, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus.

  • Overlege Gjermund Johnsen, Gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs hospital

  • Overlege, professor Jørn Kjæve, Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge

  • Overlege Else Marit Løberg, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål

  • Overlege Helge Stenvold, Kreftavdelingen, Universitetssykehuset i Nord-Norge

  • Overlege, professor Kjell Kåre Øvrebø, Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland universitetssykehus

  • Liv Marit Dørum, spesialrådgiver, Kreftregisteret

  • Siv Elisabeth Frøland, spesialkonsulent, Kreftregisteret