Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon -
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2806
  • ISBN - ISBN- 978-82-8081-600-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 31.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 09.07.2012
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Jens Hammerstrøm et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Under aktiv behandling

Almenlegen skal ha epikrise med behandlingsplan. Oftest vil primærbehandlingen og kontrollen av denne foregå ved sykehus.

Hvis epikrise med plan for aktuell behandling fra sykehus inkluderer oppgaver for primærlegen, kan det være greit å gå gjennom epikrisen med pasienten og sikre at innholdet er forstått. Det bør legges en plan for kontroller / hematologisk overvåkning hos allmennlegen. Hvis avstanden til behandlende sykehus er stor, vil dette kunne hindre bomturer til sykehus ved interkurrent sykdom eller hvis blodverdiene er for lave til ny kur.
NB! Ta alltid kontakt med behandlende avdeling før kur utsettes eller behandlingsplan fravikes!

Infeksjonsovervåking og påvisning av neutropen feber er viktig. CRP-økning skyldes oftest bakteriell infeksjon, og ikke aktivitet i blodkreftsykdommen.
Leukocyttallet er typisk lavest 7–14 dager etter cytostatikakur. Pasienter med feber over 38 grader kombinert med leukocytter under 1 eller neutrofile under 0,5 skal som hovedregel innlegges og behandles som sepsis. Neutropeni uten feber og infeksjonssymptomer kan som oftest observeres, med temperaturmåling rektalt morgen og kveld. I palliativ fase vil det noen ganger være riktig å behandle infeksjoner i hjemmet med perorale antibiotika, selv om neutrofile er lave.

Pasienter med akutt leukemi og transplanterte pasienter har ofte tunnelert sentralt venekateter (CVK, Hickman), som brukes til blodprøvetaking, transfusjoner og intravenøs medikamentell behandling. Åpning og skylling av slike katetere er forbundet med risiko for luftemboli og infeksjon, og må bare gjøres av helsepersonell som har trening i dette, og følge fastlagte prosedyrer. Hvis slikt personell, prosedyrer og utstyr ikke er tilgjengelig, må man ta blodprøver og gi intravenøs behandling i perifer vene på armen ved behov i almenpraksis, selv om pasienten har innlagt CVK.

Transfusjoner administreres som hovedregel på sykehus. Kliniske symptomer er oftest avgjørende for transfusjonsindikasjonen. Ved hgb under 8 og cytostatikaindusert trombocytopeni under 10 bør transfusjon drøftes med sykehuset.

Allmennlege må kunne justere smertebehandling og kvalmebehandling. Se Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen.

Pasienter som står på antikoagulasjonsbehandling får økt blødningsrisiko ved trombocytopeni som følge av behandling og sykdom. Ved trombocytter < 50 bør evt. hematolog konsulteres for dosereduksjon. Det er ofte aktuelt å gå over fra peroral antikoagulasjon til (doseredusert) lavmolekylært heparin, og seponere i perioder med betydelig trombocytopeni.

Etter avsluttet behandling i sykehus

Revaksinasjon: Etter allogen stamcelletransplantasjon og høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) ved lymfom og myelomatose anbefales noen pasienter full revaksinering etter 6 mnd (stivkrampe, difteri, polio og kikhoste). Pneumokokk vaksine startesetter 3 mnd og seinere ca. hvert 5. år, avhengig av målbart serumantistofftiter. Levendeog perorale vaksiner bør unngåes i 2 år etter HMAS. Vaksinering bør initieres av ansvarlig sykehusavdeling. Influensavaksinering kan gis etter skjønn og de generelle anbefalinger fra Folkehelsa.

Fatigue er en tilstand alle allmennleger bør kjenne til spesielt i relasjon til kreft pasienter, som får stråleterapi eller cytostatika. Tilstanden karakteriseres ved en subjektiv følelse av økt trettbarhet og nedsatt funksjonskapasitet, som ikke forsvinner ved hvile eller søvn. Fatigue beskrives av mange kreftpasienter som den mest belastende behandlingsrelaterte plagen, og er vanlig forekommende.

Vi har ikke gode data på hva som er beste behandling.  Et lett treningsprogram ser ut til å være viktig for å bryte den onde sirkelen av symptomer som ofte er årsak til at ferdigbehandlede, friskmeldte kreftpasienter likevel ikke kommer seg tilbake i full jobb.

Overføring av kontrollene til primærhelsetjenesten

Etter behandling med helbredelse som mål av blodkreftsykdom er det noen ganger aktuelt å overføre kontrollene helt eller delvis til primærhelsetjenesten. Sykehusavdelingen som hadde ansvaret for primærbehandlingen bør legge en plan for slike kontroller. Planen bør inkludere informasjon om hvilke prøver og undersøkelser som skal tas, og om kontrollhyppighet.
Etter allogen stamcelletransplantasjon er overvåking med tanke på residiv av grunnsykdom, diagnostikk og behandling av kronisk transplantat-mot-vert sykdom og senskader sentralt.