Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 6
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2664
  • ISBN - 978-82-8081-510-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.10.2017
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 15.11.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Malignt melanom i hud er blant de kreftsykdommene med størst økning i forekomst siden Kreftregisteret ble opprettet i 1952. I 2016 ble det registrerte 2311 tilfeller av denne kreftformen, 1132 tilfeller blant kvinner og 1179 tilfeller blant menn. I 1960 var forekomsten 1.8 og 3.9 tilfeller per 100 000 for både kvinner og menn, mens i 2016 var forekomsten 38.3 og 42.2 for henholdsvis kvinner og menn (1). I aldersgruppen 25–49 år er dette den nest hyppigst forekommende kreftformen for begge kjønn samlet. Den aldersjusterte insidensraten økte kraftig frem til ca. 1990, for deretter å være stabil igjennom 1990-tallet. Etter år 2000 ser vi en ny sterk økning i forekomst, for begge kjønn, med samme intensitet som før 1990 (figur 1). Forekomsten øker særlig for aldersgruppene over 50 år, og sterkere for menn enn for kvinner (figur 2). Forekomsten varierer også etter anatomisk lokalisasjon. Hos menn er de fleste tumorene lokalisert på overkropp (rygg/bryst). Kvinner har hatt flest tumorer lokalisert på bena, men har nå omtrent like stor andel tumorer lokalisert på overkropp (bryst/rygg) (figur 3). Malignt melanom er mer enn dobbelt så hyppig forekommende i Sør-Norge sammenlignet med Nord-Norge (2), som sammenfaller med forskjeller i klima og sol-eksponering. Over tid kan det se ut som om reisevaner er i ferd med å viske ut noe av denne nord-sør gradienten. Norge er rangert på femteplass på verdensbasis når det gjelder forekomst av melanom (3–5).

Dødelighet av melanom har også økt gjennom hele perioden (figur 1), men mest for menn over 60 år (1). For de yngste aldersgruppene (< 40 år) er dødeligheten uforandret gjennom hele perioden. I 2015 var dødeligheten for henholdsvis kvinner og menn 4.6 og 8.5 per 100 000. Andelen pasienter som diagnostiseres i T-stadium 1 (≤1 mm) er bare 57 %, til sammenligning er denne andelen >70 % i Australia. Dette tilsier at økning i insidens ikke bare kan tilskrives forbedret diagnostikk og endringer i diagnosekriterier (3). Sammenlignet med andre land med tilsvarende høy forekomst har Norge høyere dødelighet (6). Dødelighetsraten i Norge er på nivå med raten i Australia, som har dobbelt så høy forekomst av melanom (7).

Gjennom hele perioden ser vi en kontinuerlig økning i overlevelse etter melanom (figur 1), men overlevelsen varierer etter kjønn, alder og stadium. Best overlevelse ser vi for kvinner, særlig i de yngste aldersgruppene (< 40 år). I 5-års perioden 2012–2016 var 5 års relativ overlevelse ved melanom, for alle stadier samlet, 90.1 og 83.7 for henholdsvis kvinner og menn (1). Kumulativ langtids-overlevelse grunnet sene dødsfall gir lavere overlevelse enn forventet etter både 10 og 15 år.

Prevalensen av pasienter i live etter malignt melanom var per 31.12.16 totalt 24 594 pasienter. Det var 2 044, 6 443, 4 964 og 11 143 pasienter i live henholdsvis <1 år, 1–4 år, 5–9 år og ≥10 år etter diagnose (1).

Mange studier demonstrerer at overlevere etter melanom har økt risiko for en ny primær kreftdiagnose. Høyest er risikoen for å få et nytt melanom, men de har også forhøyet risiko for en rekke andre kreftformer (8). God overlevelse etter melanom gir høy prevalens og en økende gruppe med høy risiko for ny kreftsykdom.

Kort oppsummert, vi har høy forekomst av melanom, som fortsatt er økende. Vi har høy dødelighet når vi sammenligner oss med land med tilsvarende forekomst. Vi har også dårligere overlevelse enn sammenlignbare land. Det er sannsynlig at den høye dødeligheten skyldes forsinkelse i diagnose (både hos pasient og lege) (9), men behandling av melanom kan også ha betydning. Vi kan heller ikke utelukke at ulikheter mellom land med hensyn til screening-aktivitet og registrering kan være en forklaringsfaktor.

epiologi1mort

Figur 1: Aldersjustert insidens og mortalitets rater, samt 5-års relativ overlevelse (%) i perioden 1965–2015, for menn og kvinner

epiologi2tilf

Figur 2:  Forekomst av malignt melanom i hud etter alder ved diagnose, i perioden 1986-20016, for menn og kvinner (10).

epiologi3tilf

Figur 3:  Forekomst av malignt melanom i hud fordelt på anatomisk lokalisasjon, i perioden 1986–2016, for menn og kvinner (10)