Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer, 22.05.2020
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 9
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2931
  • ISBN - 978-82-8081-620-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 22.05.2020
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 15.11.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger
  • Mistenkelige nevi må følges regelmessig hos øyelege i minst 5 år for å utelukke malignitet.
  •  

    Nevi i uvea og i konjunktiva er vanlig i voksen alder. Undersøkelser fra Australia har vist at 6,5 % har nevi ved en tverrsnittsstudie av normalbefolkningen (270) (B). Undersøkelsen omfatter 3654 i alder 49 til 97 år. Forekomsten var langt mindre i en asiatisk undersøkelse, men karakteristikaene for nevi var ens (271) (B).

    Basert på den påviste forekomsten av nevi, den kjente forekomsten av maligne uveale melanom i befolkningen og forekomsten av nevi ved auopsi (272) (C), har en estimert hyppigheten av overgang fra nevus til en malign tilstand til å være < 1/15000/ år. Det er i praksis umulig å følge et stort antall nevi over mange år for å ha mulighet til å påvise maligne transformasjoner.

    I klinikken vil det ikke sjelden oppstå tvil om hvorledes den kliniske tilstanden skal klassifiseres: benign eller malign. Oppfølgingen vil bli særs ulik alt etter hvilken bedømning som legges til grunn. Disse grensetilfellene, der det har vært uråd å skille sikkert mellom benign og malign patologi, har vært underkastet flere oppfølgingsstudier. Etter litteraturen kreves det 5 år før en kan avskrive en mistenkt tumor som sannsynlig ufarlig (273) (B). Nye symptom som kan tilskrives prosessen, må tillegges vekt.

    Jamføring av foto, ultralyd b-skann eller OCT (Ocular confocal tomography) tatt til ulik tid er avgjørende for å dokumentere endring; vekst i areal eller tykkelse, oransje pigmenteringer, hvite druser eller subretinal væske (274;275) (B). Antallet som sendes for vurdering hos øyelege og okulær onkolog har økt mye etter at optikerene har fått legalt løyve til å utvide pupillen, ta foto av øyebunnen og henvise til vurdering hos øyelege.

    Symptomene ved uvealt malignt melanom er uspesifikke og avhenger i stor grad av svulstens størrelse og lokalisasjon i øyet. Generelt kan man si at perifert beliggende svulster ofte vokser seg store før de gir symptomer, mens svulster lokalisert til bakre pol av øyet gir synsforstyr­relser på et tidligere stadium. Malignt melanom i øyet fører ofte til en gradvis økende skygge i synsfeltet. Pga. eksudasjon fra tumor og sekundær netthinneløsning, kan noen pasienter oppleve hurtig synsreduksjon, metamorfopsi (fordreining av synsbildet) og fotopsier (lysblink). Svulster som vokser inn i øyets kammervinkel kan føre til sekundært glaukom med økt intraokulært trykk og smerter, som også kan opptre pga. inflammasjon. Om lag 30 % av uveale melanom blir påvist ved undersøkelse for annen øyetilstand. De er gjerne mindre i størrelse (276) (B).