Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Mange pasienter opplever symptomer som skyldes en reduksjon av normale mentale funksjoner, og som derfor kalles negative symptomer. De negative symptomene kan være vanskelig å skille fra depresjon eller bivirkninger (spesielt bivirkninger av første­generasjons antipsykotika). Tilstedeværelsen av negative symptomer bedømmes oftest ut fra personens atferd, for eksempel ved sosial tilbaketrekning. Negative symptomer har stor klinisk betydning, fordi de vanligvis medfører sterkere reduksjon av funksjons­nivå enn positive symptomer.

Negative symptomer reagerer ofte dårligere på ulike typer behandling og har en stor risiko for å bli langvarige. De er derfor en viktig del av de alvorligste psykoselidelsene. På tross av dette er symptomgruppen mindre undersøkt enn andre symptomområder. Det er etter hvert blitt vanlig å dele dette symptomområdet inn i to grupper.

Den ene gruppen består av apati, avolisjon og anhedoni, som er symptomer som kjennetegnes av en passiv tilbaketrekning fra omgivelsene. Apati er betegnelsen på primært tap av motivasjon. Den som rammes, opplever manglende entusiasme og engasjement. Apati er nært beslektet, og til dels overlappende med, avolisjon, som kan beskrives som en mangel på målrettede handlinger. Personen som rammes, framstår med lite vilje eller driv til å igangsette eller gjennomføre handlinger. Anhedoni er betegnelsen på en manglende evne til å glede seg over ting og er vanskelig å skille fra tegn på depresjon. ­Undersøkelser tyder på at personer med schizofrenidiagnose opplever glede ved de samme hendelsene som gleder andre, men at de i større grad mangler forventningen om glede knyttet til framtidige situasjoner.

Den andre symptomgruppen er affektavflatning. Dette gir seg uttrykk i manglende kommunikasjon av følelser gjennom kroppsspråk og ansiktsmimikk. Personen kan derfor framstå som følelsesflat og uengasjert. Personer med psykoselidelser kan ha problemer med å gjenkjenne følelser hos andre og problemer med egen følelsesregulering eller med å gi uttrykk for følelsene sine. Det er imidlertid klinisk viktig i behandling av personer med affektavflatning ikke å mistolke manglende engasjement som mangel på følelser.