Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Oppstart av behandling forutsetter pasientens samtykke eller vedtak med hjemmel i psykisk helsevernloven (8) § 4–4.

I tillegg til de som får tilbakefall etter å ha avsluttet legemiddelbehandling, tyder ­naturalistiske studier på at omtrent 25 % av pasienter som mottar adekvat legemiddelbehandling, vil oppleve et psykotisk tilbakefall i løpet av en treårsperiode (297). Det er ingen holdepunkter for at enkelte legemidler virker bedre enn andre for disse pasientene. Dersom en pasient har avsluttet eller trappet ned behandling med et legemiddel som tidligere har fungert godt, vil det mest aktuelle være å fortsette behandlingen med det samme legemiddelet. Ved tilbakefall under forebyggende behandling må det vurderes om dosen for legemiddelet skal økes, eller om det skal skiftes til et preparat med en delvis annen virkningsmekanisme.

For enkelte pasienter er akutte psykoseepisoder kjennetegnet av plagsom uro og ­agitasjon. I noen tilfeller fører slike symptomer også til atferd som kan være til risiko for pasienten selv eller omgivelsene, og som gjør det nødvendig å få rask kontroll med symptomene. Vanlig praksis er å bruke antipsykotiske legemidler, eventuelt som hurtigvirkende injeksjonspreparat, benzodiazepinpreparat eller kombinasjonen av disse.
Selv om akutt uro er en vanlig problemstilling i akuttenheter innen psykisk helsevern, finnes det få kontrollerte studier på dette området. Studiene tyder på at benzodiazepinpreparater og antipsykotiske legemidler har omtrent like god effekt på uro i psykotisk tilstand (324).

Adgangen til å ta i bruk korttidsvirkende legemidler som tvangsmiddel er regulert i psykisk helsevernloven § 4–8. Det vises til nærmere omtale i rundskriv IS-9/2012 Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften (18).

Dersom det har vært nødvendig med akutt legemiddelbehandling, bør pasienten etterpå få en klar og forståelig begrunnelse for dette og mulighet til å fortelle om og diskutere sine egne opplevelser av situasjonen. Både bakgrunnen for akutt legemiddelbehandling og pasientens opplevelse av dette skal journalføres.

FGA-preparater gitt som injeksjon, medfører stor risiko for akutte nevromuskulære bivirkninger dersom det ikke samtidig gis antikolinerge antiparkinsonmidler (325). Hos svært motorisk urolige pasienter brukes noen ganger den motorisk dempende effekten av dopaminblokade for å holde pasienten i ro. Dette kan pasienten oppleve som svært ubehagelig, fordi behandlingen i mindre grad demper angst og indre uro. Det er ingen klare forskjeller mellom de to typene FGA som brukes mest i akuttbehandling (haloperidol injeksjonsvæske og zuclopentixol acetat) (326). Det finnes ingen uavhengige studier som gjelder bruken av AGA, for eksempel olanzapin, til injeksjon, men de eksisterende studiene tyder på at preparatet har mindre nevromuskulære bivirkninger enn FGA, men mer enn benzodiazepiner.