Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Helsehjelp skal som hovedregel gis på grunnlag av gyldig samtykke fra pasienten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (7) § 4–1 og psykisk helsevernloven (8) § 2–1. Uten samtykke kan helsehjelp bare gis med hjemmel i lov.

Psykisk helsevernloven (8) kan gi hjemmel for innleggelse og behandling i det psykiske helsevernet uten samtykke fra pasienten. Innleggelse kan enten skje for en tidsbegrenset periode (tvungen observasjon, § 3–2) eller på ubestemt tid (tvungent psykisk helsevern, § 3–3). Behandling uten eget samtykke kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven § 4–4, som blant annet forutsetter at pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern (jf. psykisk helsevernloven § 3–3).

Etablering og opprettholdelse av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern forutsetter at flere formelle og materielle vilkår er oppfylt (§§ 3–2 og 3–3). Det vil si at loven oppstiller klare krav til måten innleggelsen skjer på, og til pasientens tilstand og utbytte av behandlingen. Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan bare treffes av psykologspesialist eller psykiater som er utpekt til å være faglig ansvarlig for vedtak ved institusjonen (jf. psykisk helsevernloven § 1–4). Hovedvilkåret for tvungent psykisk helsevern er at pasienten vurderes å ha en «alvorlig sinnslidelse» (psykisk helsevernloven § 3–3). Psykosetilstander og psykotiske grunnlidelser faller klart inn under dette vilkåret. I tillegg må frivillig vern ha vært forsøkt uten å føre frem, eller vurderes som åpenbart formålsløst. Videre må ett av flere alternative tilleggsvilkår være oppfylt, enten ved at pasienten vurderes å ville oppnå merkbar bedring ved tvungent vern, eller å raskt bli svært dårlig uten slikt vern, eller ved at pasienten vurderes å utgjøre en fare for seg selv eller andre uten tvungent vern. Til slutt skal det foretas en ­helhetsvurdering av om tvungent vern er den klart beste løsningen for pasienten.

Pasienter som blir innlagt i det psykiske helsevernet med hjemmel i psykisk helsevern­lovens tvangsbestemmelser, kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen og bringe vedtaket inn for rettslig overprøving i domstolene. Pasienten vil i slike tilfeller ha rett til advokatbistand på statens bekostning.

Barn under 16 år kan ikke underlegges tvungent psykisk helsevern (jf. psykisk helsevernloven § 3–3). Undersøkelse og behandling av pasienter under 16 år skjer som hovedregel på bakgrunn av samtykke fra foreldrene eller andre med foreldreansvaret (psykisk helsevernloven § 2–1 og pasient- og brukerrettighetsloven (7) § 4–4). Foreldrene skal som utgangspunkt ha informasjon om barnets helsetilstand, men det er gitt unntak fra dette i pasient- og brukerrettighetsloven § 3–4 for tilfeller der pasienten motsetter seg at opplysningene gis, av grunner som bør respekteres.

Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal foreldrene (eventuelt andre med foreldre­ansvaret eller barnevernet) høre hva barnet har å si før samtykke gis (jf. pasient og brukerrettighetsloven § 4–4). Dersom et barn over 12 år motsetter seg et tiltak, skal spørsmålet om etablering av vernet bringes inn for kontrollkommisjonen. Barnet har da rett til advokatbistand på statens bekostning.

Barn over 16 år er helserettslig myndige og kan selv samtykke til helsehjelp (jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4–3 første ledd bokstav b). I noen tilfeller kan også barn under 16 år ha rett til selv å samtykke til behandling, dersom dette følger av tiltakets art.

Når helsehjelp gis til barn mellom 16 og 18 år på grunnlag av deres eget samtykke, har foreldrene kun rett til å få opplysninger om behandlingen i den grad det er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret (for eksempel opplysninger om selvmordsrisiko), jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3–4 tredje ledd.

Regelverket er nærmere omtalt i Helsedirektoratets rundskriv IS-9/2012: Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer (18).