Skjema for vurdering av kunnskapsgrunnlag for kliniske anbefalinger i retningslinjer

Skjema for vurdering av kunnskapsgrunnlag og gradering av anbefalinger i nasjonal retningslinje for psykoselidelser
Kapittel: 7 Utredning
Anbefaling nummer: 11
Anbefalingen:

Utredningen av psykoser hos unge må ta hensyn til utviklings- og evnenivået deres samt til at variasjonen i symptom- og funksjonsnivå er større, og at det kliniske bildet er mindre differensiert i denne aldersgruppen.

Gradering av forskningsgrunnlag (1-4): 3
Arbeidsgruppens totale vurdering av styrken i det vitenskapelige grunnlaget (svak, moderat, god): moderat
Gradering av anbefaling i henhold til SIGN og European Health Committee (A, B, C, D): B
Forskningsbasert kunnskap
  1. 1. Omfang av forskningsbasert kunnskap (Kommenter hvorvidt det er mangel på relevant forskning):

    Det finnes både forskning og erfaringsbasert kunnskap om betydningen av utviklingsnivå og evnenivå for vurdering av psykose hos unge, samt forskning og kunnskap relatert til et mer udifferensiert klinisk bilde hos unge i forhold til psykosesymptomer.

    Referanser:

    112. Reimherr JP, McClellan JM. Diagnostic challenges in children and adolescents with psychotic disorders. J Clin Psychiatry 2004;65(Suppl 6):5-11.

    164. Kaufman J, Birmaher B, Brent D, Rao U, Flynn C, Moreci P, et al. Schedule for affective disorders and schizophrenia for school-age children-present and lifetime version (K-SADS-PL): Initial reliability and validity data. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 1997;36(7):980-8.

    165. Miller TJ, McGlashan TH, Woods SW, Stein K, Driesen N, Corcoran CM, et al. Symptom assessment in schizophrenic prodromal states. Psychiatr Q 1999;70(4):273-87.

    166. Miller TJ, McGlashan TH, Rosen JL, Somjee L, Markovich PJ, Stein K, et al. Prospective diagnosis of the initial prodrome for schizophrenia based on the structured interview for prodromal syndromes: Preliminary evidence of interrater reliability and predictive validity. Am J Psychiatry 2002;159(5):863-5.

    167. Miller TJ, McGlashan TH, Rosen JL, Cadenhead K, Ventura J, McFarlane W, et al. Prodromal Assessment with the Structured Interview for Prodromal Syndromes and the Scale of Prodromal Symptoms: Predictive Validity, Interrater Reliability, and Training to Reliability. Schizophr Bull 2003;29(4):703-15.

    477. Karlsen K. Veileder for utredning av barn og ungdom med psykoser i Helse Sør-Øst. Hamar: Helse Sør-Øst RHF; 2009. Tilgjengelig fra: http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Utredningsveileder_BUP.pdf

  2. 2. Overførbarhet og generaliserbarhet (Er forskningen relevant for de aktuelle populasjonene det gis anbefalinger for?):

    Ja

  3. 3. Konsistens (Gir forskningsgrunnlaget entydige svar?):

    Ja

Arbeidsgruppens samlede vurdering av relevant forskningsbasert kunnskap

Moderat


Gradering av forskningsbasert kunnskap (Nivå i evidenshierarkiet, 1-4): 3
Klinisk erfaring, brukerkunnskap og kontekst
  1. 4. Klinisk betydning (Vurdering av intervensjonens effekt og gevinst sett i forhold til andre intervensjoner, og i lys av kostnader og eventuelle risikoer):

    Intervensjonens effekt og gevinst regnes som store sett i forhold til kostnader og risiko

  2. 5. Kliniske erfaringer (Er det kliniske erfaringer, for eksempel bivirkninger, som tilsier at konklusjoner fra forskningen bør modifiseres?):

    Ingen spesielle kontraindikasjoner

  3. 6. Brukerpreferanser og brukerkunnskap (Har brukere erfaringer med intervensjonen som tilsier at konklusjonen fra forskning bør modifiseres?):

    I tråd med brukernes ønsker

  4. 7. Andre faktorer (Er det spesielle forhold i Norge som bør påvirke anbefalingen?):

    Kunnskap om normalutvikling hos barn og unge,  og hvordan tilpasse oppfølgingen til utviklingsnivå er viktig for å forstå og fortolke det kliniske bildet.

Arbeidsgruppens vurdering av det totale kunnskapsgrunnlaget

Gradering av anbefaling (A, B, C, D): B
Referanser til dette skjema: