Blodprøvetaking – kapillær

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Alle som tar blodprøver bioingeniører, helsesekretærer og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Nyfødte, barn og voksne

Hensikt og omfang

Prosedyren gjelder kapillær blodprøvetaking på nyfødte, barn og voksne, og kan brukes både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Prosedyren gjelder alt helsepersonell som har fått relevant opplæring i kapillær blodprøvetaking.
Hensikten med fagprosedyren er å lage standardiserte retningslinjer for å redusere antallet preanalytiske feil, og sørge for at pasientens sikkerhet, prøvetakerens sikkerhet og kvaliteten på prøvematerialet blir ivaretatt.

Kapillær blodprøvetaking gjennomføres når det er vanskelig å gjennomføre en venøs blodprøvetaking, og når det er behov for små prøvevolum som for eksempel ved pasientnær analysering eller dersom analysemetodikken krever det (f.eks. kapillær blodgass).

Fremgangsmåte

Smittevern

Pasientens sikkerhet

  • Huddesinfeksjon er anbefalt som et føre var prinsipp (1, 2, 3).
  • 70 % alkohol er tilfredsstillende desinfeksjonsmiddel ved kapillær blodprøvetaking (1).
  • Alkohol tørker ut huden til nyfødte og kan være toksisk. Klorheksidinsprit bør brukes med forsiktighet til premature (2, 4, 5), Klorheksidin (0,5 mg/ml) kan derimot benyttes. Se lokale retningslinjer.

Prøvetakers sikkerhet

  • Hudpunksjon gir mindre risiko for stikkskader enn venøs blodprøvetaking, men prøvetaker er mer utsatt for blodsøl.
  • Ved kjent blodsmitte bør informasjon om smittefare påføres bestillingen/rekvisisjonen for å informere prøvetaker/laboratoriepersonalet.
  • Bruk lansetter med sikkerhetsanordning. Kast lansetten i spesialavfall for skarpe gjenstander (2, 3, 6, 7).
  • Hansker skal benyttes under prøvetakingen (1, 2, 3, 8).

Forberedelse til prøvetaking

Identifiser pasienten

(2, 8, 10, 11, 12, 13)

Kontroller at bestillingen/rekvisisjonen (papir eller elektronisk rekvisisjon) inneholder rekvirent, rekvirerte analyser, pasientens navn og fødselsnummer, dato og klokkeslett.
• Spør pasienten om både navn og fødselsnummer
• Sammenlign informasjonen med det som står på rekvisisjonen eller prøvetakingsetiketter.
• Verifiser informasjonen med å kontrollere pasientens ID-armbånd dersom pasienten er innlagt på institusjon. Dersom pasienten må identifiseres av andre dokumenteres dette på rekvisisjon eller annen måte.

Klargjør prøvetakingsutstyret, og sjekk om noen komponenter krever spesielle forholdsregler som for eksempel is.

Utstyr og forberedelser

  • Rene hansker
  • Huddesinfeksjon (70% isopropyl alkohol tørk eller evt. klorheksidin 0,5mg/ml til premature)'
  • Lansetter med sikkerhetsanordning og dybdebegrensning
  • Prøverør uten vakuum/mikrorør eller kapillærrør til blodgass, alternativt teststrimler til pasientnært utstyr
  • Bomull eller kompress
  • Plaster eller elastisk bandasje
  • Prøvetakingsetiketter
  • Boks for skjærende og stikkende avfall
  • Ved behov bruk varmepute/ hanske med varmt vann (mindre enn 40 °C)

Forberedelse av pasient

Ta hensyn til preanalytiske forhold som påvirker analyseresultatet. Se veiledning fra lokalt laboratorium. Det gjelder bl.a. faste, diettrestriksjoner, status for medisinering, fysisk aktivitet og holdbarhet på prøvematerialet med mer.

  • Tilstreb at pasienten sitter/ligger i ro 15 minutter før prøvetaking (14).
  • Sørg for at pasienten sitter eller ligger godt under gjennomføringen av prosedyren. Hold fingrene eller foten i et godt fast grep.
  • Forbered pasienten på prøvetakingen. 
  • Sørg for god blodsirkulasjon, varm evt. kalde fingre eller kald hæl.
  • Unngå kapillær blodprøvetaking (2, 3, 8)
    • fra hoven eller svullen finger/hæl
    • på tidligere punksjonssted 
    • dersom pasienten er alvorlig dehydrert, har
    • dårlig perifer sirkulasjon, eller har hyperosmolær hyperglykemi.

Stikkdybde og stikksted

På voksne utføres kapillær blodprøvetaking i finger. Stikkdybden bør være mindre enn 2,4mm.
Hos barn avgjør størrelsen på barnets finger om en kan utføre kapillær blodprøvetaking i finger. Stikkdybde tilpasses barnets alder og vekt og ønsket prøvevolum. Velge den lansetten som gir mest prøvevolum med minst mulig intervensjon. Se tabell for veiledende stikksted og stikkdybde. Følg lokale retningslinjer

Veiledende valg av stikksted og stikkdybde ved kapillær blodprøvetaking på barn:

Kroppsvekt ≤ 1000 g 1-5 kg > 5 kg > 20 kg
Alder Prematur Nyfødt Spedbarn Barn
Anbefalt punksjonssted Hæl Hæl Finger Finger
Lansett Blad Blad Nål Nål
 Stikkdybde ≤ 0,85 mm  0,85 - 2 mm  1,5 mm  1,5-2,0 mm 

 

Finger

 

hæl-2

Figur 1. Skravert område viser punksjonssted i finger og hæl.              

(Foto: Anne Grete Eriksen )

Gjennomføring

  1. Identifiser pasienten. 
  2. Utfør håndhygiene, og ta på hansker. 
  3. Velg et egnet stikksted på pasientens finger eller hæl, se figur. Varm evt. huden. 
  4. Desinfiser huden (1). 
  5. Hold pasientens hånd eller fot i et godt grep. 
  6. Utfør hudpunksjonen raskt og presist. Bruk lansetter med sikkerhetsanordning.
  7. Tørk bort første dråpe, med mindre produsenten av pasientnært utstyr anbefaler noe annet.
  8. Vent litt før neste bloddråpe klemmes forsiktig frem. La dråpen renne ned i prøverøret eller suges opp i et kapillærrør/strimmel.
  9. Klem frem en ny bloddråpe.
  10. Prøverørene fylles til angitt merke i anbefalt rekkefølge. 
  11. Fyll prøverørene så raskt som mulig for å unngå koagler. Roter rørene forsiktig underveis.
  12. Sett kork på prøverørene etter hvert.
  13. Vend alle prøverør opp/ned fem–ti ganger. 
  14. Når alle rør er fylt holdes en kompress over punksjonsstedet. Trykk godt mot huden. 
  15. Plasteret/eller elastisk bandasje settes stramt over kompressen. 
  16. Kast den brukte lansetten i boks for skjærende og stikkende avfall.
  17. Ta av hanskene og utfør håndhygiene.

Anbefalt rekkefølge på prøverør ved kapillær blodprøvetaking (2, 3):

  1. Kapillærrør til blodgass
  2. Edta-rør med eller uten gel (lilla kork)
  3. Andre rør tilsatt antikoagulasjonsmiddel
  4. Serumrør med eller uten koagulasjonsaktivator (rød kork), serumrør med eller uten gel (rød/oransje kork)

Etter blodprøvetaking

  • Prøverørene merkes etter blodprøvetaking mens pasienten er tilstede (2, 11). Se lokale retningslinjer for merking av prøverør ved blodprøvetaking på isolerte pasienter (smitterom).
  • Prøverørene merkes med pasientens fulle navn, fødselsnummer, prøvetakingsdato og tidspunkt.
  • Prøvetakers signatur må dokumenteres skriftlig eller elektronisk (2, 10, 12).
  • Prøverørene skal stå og koagulere. Blodprøvene fraktes til laboratoriet eller oppbevares forskriftsmessig frem til de kan transporteres videre. Følg lokale retningslinjer.

Kapillær blodprøvetaking på barn

God kommunikasjon med barnet og barnets foreldre/foresatte er viktig. Fortell barnet om hvordan prøvetakingen gjennomføres, og tilpass informasjonen til barnets alder. Smertelindring, avledningsteknikker eller andre hjelpemidler må vurderes i hvert tilfelle

Gråt er en naturlig reaksjon. Trøst barnet underveis og etterpå. For mer informasjon om prøvetaking på barn (15), se lokale retningslinjer.

Blodprøvetaking på nyfødte

Nyfødte bør være varme og mette før prøvetaking.
Smertelindring (1 ml sukkervann 25-30%) anbefales (9).

Prøver til måling av bilirubin må lysbeskyttes.

Følg lokale retningslinjer for bruk av hydrofob krem. Kremen kan smøres på hælen for å samle blod ved kapillær prøvetaking. Vær oppmerksom på at kremen kan interferere på analyseresultatene.

Viktige forholdregler

Varming av huden

Kalde hender/føtter bør varmes 3-4 minutter dette gir bedre blodsirkulasjon, og bedrer kvaliteten på prøvematerialet. Klemming og melking bør unngås. Varm huden for å få arterialisert blodprøve til blodgass (2).
Vær forsiktig med temperaturen (< 40°C) for å unngå brannskader (16). Vær spesielt oppmerksom ved blodprøvetaking på premature barn. Det anbefales å legge papir eller tøy mellom varmeputen og huden.

Hemolyse

Hemolyse er en av de vanligste feilkildene ved kapillær blodprøvetaking. Mye klemming og melking av finger/hæl kan gi hemolyse. Unngå å skrape prøverøret mot huden.

Tørk bort første dråpe

For å hindre at blodprøven fortynnes med vevsvæske tørkes første bloddråpe bort. Ved kapillær prøvetaking til pasientnær analyse er det viktig å ta hensyn til produsentens anbefalinger. Se lokale retningslinjer.

IV-infusjon og blodprøvetaking

Det anbefales å stikke i motsatt arm. Dersom kapillær blodprøve må tas i samme ekstremitet som det pågår infusjon anbefales det å stanse infusjonen i minst 10 min før prøvetakingen finner sted. Se lokale retningslinjer.

Komplikasjoner ved kapillærblodprøvetaking

Gjentatte stikk i samme område kan gi økt risiko for infeksjon og betennelse i benvev.

Referanser

  1. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009. www.fhi.no/dav/fcd9d04208.pdf 
  2. CLSI, H04-A6, Procedures and devices for the collection of diagnostic capillary blood specimens; approved standard–sixth edition. CLSI document H04-A6, Wayne, PA: CLSI; 2008.
  3. World Health Organization. WHO guidelines on drawing blood: best practices in phlebotomy. WHO, 2010. NGC:009143. Tilgjengelig på http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0005/268790/WHO-guidelines-on-drawing-blood-best-practices-in-phlebotomy-Eng.pdf?ua=1 
  4. Lund CH, Osborne JW, Kuller J, Lane AT, Lott JW, Raines DA. Neonatal skin care: clinical outcomes of the AWHONN/NANN evidence-based clinical practice guideline. Association of Women's Health, Obstetric and Neonatal Nurses and the National Association of Neonatal Nurses. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2001; Jan-Feb;30(1):41-51.
  5. Ponnusamy V, Venkatesh V, Clarke P. Skin antisepsis in the neonate: what should we use? Current Opinion in Infectious Diseases Issue: Volume 27(3), June 2014, p 244–250
  6. Council Directive 2010/32/EU. Implementing the framework agreement on prevention from sharp injuries in the hospital and healthcare sector concluded by HOSPEEM and EPSU. Official Journal of the European Union, 01.06.2010. http://eur-lex.europa.eu/ LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2010:134:0066:0072:EN:PDF
  7. FOR-2013-06-18-658 2013. Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid. §6-5. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2013-06-18-658
  8. Skov-Poulsen, K. Blodprov, kapillær provtagning, Vårdhandboken, Sverige, 2015. www.vardhandboken.se/Texter/Blodprov-kapillar-provtagning/Oversikt/
  9. Kapellou O. Blood sampling in infants (reducing pain and morbidity). BMJ Clin Evid. 2011; 04:313
  10. International Organization for Standardization. EN ISO 15189: 2012 Medisinske laboratorier – Krav til kvalitet og kompetanse. Oslo, Norge. 2012
  11. The Joint Commission, World Health Organization. Patient identification. 2007 http://www.who.int/patientsafety/solutions/patientsafety/PS-Solution2.pdf (hentet 24.07.2015)
  12. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, 7. utgave 2015. IS-1414, helsedirektoratet, Oslo. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1/Veileder%20for%20transfusjonstjenesten%20i%20Norge_utgave%207%202%202015_IS-1414.pdf (hentet 24.07.2015)
  13. Husøy AM. Rekvisisjon, pasientidentifikasjon og merking av prøver, I: Husøy, red. Blodprøvetaking i praksis 2. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2012. s.34-39.
  14. Theodorsson E, Grankvist K, Nilsson-Ehle P, Laboratoriernas verksamhet, I: Nilsson-Ehle, red. Laurells Klinisk Kemi i praktisk medicin. 9:e uppl. Lund: Studentlitteratur; 2012. s.9-22.
  15. Husøy AM, Litleskare MK og Kjærstad S. prøvetaking på barn, I Husøy, AM (red.). Blodprøvetaking i praksis. 2. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2012. s.105-122
  16. Krogstad U, Hafstad E, Saastad E, Flesland Ø. Varmetiltak kan gi brannskade. Notat fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten 2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2014.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Anne Grethe Thue.

Forfatter(e):
Astrid-Mette Husøy, spesialbioingeniør/Dr.Scient., Seksjon for kontroll og utvikling Siv Anita Mork, fagbioingeniør, Preanalytisk seksjon Grethe Haugland Halvorsen, bioingeniør, LKB-Kvinneklinikken Ingjerd Haugvik, fagbioingeniør, Seksjon for kontroll og utvikling Synne Mårstøl, bioingeniør, LKB-Barneklinikken .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/blodprovetaking-kapillaer)