Cytostatika – administrering og avfallshåndtering

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Personell som håndterer cytostatika

Hensikt og omfang

Hensikten med prosedyren er å sikre trygg administrering av cytostatika til pasienten, sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og forebygge helseskader. Prosedyren omfatter personell som håndterer og kommer i kontakt med cytostatika og cytostatikaholdig avfall.

Ansvar

  • Personell som håndterer cytostatika må gjøre seg kjent med denne prosedyren.
  • Leder av annet personell enn helsepersonell, som kan komme i kontakt med cytostatika eller cytostatikaholdig avfall, har ansvar for opplæring og informasjon til disse gruppene (f.eks. renhold, portør).
  • Cytostatikautvalget har ansvar for oppdatering av prosedyren.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Generelt

Cytostatika betraktes som potensielt farlig for helsepersonell og klassifiseres i ATC gruppene L01A-L01XA og L01XX (1). Mange av de tradisjonelle cytostatika har vist mutagene, teratogene og/eller karsinogene effekter hos mennesker og/ eller forsøksdyr når det ikke har vært benyttet beskyttende tiltak (1, 2, 3). Helsepersonell kan eksponeres for cytostatika på følgende måter: ved hudkontakt, ved innånding av aerosoler, ved at man stikker seg på en kontaminert sprøyte eller ved eksponering fra kontaminerte hender til munn (1). Av disse er direkte hudkontakt og innånding av aerosoler hyppigste årsak til eksponering (1).

Når det gjelder håndtering og administrering av monoklonale antistoffer, så er det ingenting som tilsier at dette medfører risiko for helsepersonell. Unntak er konjugerte monoklonale antistoffer som behandles i henhold til retningslinjene for det agens (f.eks. cytostatika) som er bundet til det monoklonale antistoffet. Dette gjelder følgende medikamenter: trastuzumabemtansin (Kadcyla «Roche») og brentuksimabvedotin (Adcetris «Takeda»). Se lokale prosedyrer.

Når det gjelder proteinkinasehemmere (ATC-koder: L01X E) har mange av disse legemidlene vist reproduksjonstoksiske effekter i dyrestudier og for noen har det også vært rapportert spontanaborter og misdannelser hos pasienter som har brukt disse legemidlene. Legemidlene i denne gruppen er med ett unntak (temsirolimus, Toricel®) tabletter eller kapsler (18).

For immunsuppresive legemidler brukt i kreftbehandlingen (ATC koder: L04A X) har disse svært teratogene egenskaper ved bruk hos gravide pasienter. Disse legemidlene finnes som tabletter/kapsler med unntak av metotrexat som finnes i intravenøs formulering. Metotrexat intravenøst håndteres som cytostatika (18).

Utlevering av hele tabletter/kapsler av proteinkinasehemmere og immunsuppresive legemidler ansees som lav risiko vedrørende eksponering for helsepersonell. Det anbefales at man ikke tar på tablettene/kapslene, ett par hansker anses som tilstrekkelig ved håndtering av disse (18). Ved behov for å knuse/dele disse tablettene/kapslene, se lokale prosedyrer. Deretter følges retningslinjene for knusing/deling av cytostatika, se senere i dette dokumentet.

Med håndtering av cytostatika menes enhver cytostatikarelatert oppgave fra legemiddelet er rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert. Da disse legemidlene kan utskilles uforandret eller ha aktive metabolitter, omtales også håndtering av avfallsstoffer fra pasienten (1). Eksempler på avfallsstoffer fra pasienten er kroppsvæsker som urin, oppkast, avføring, blod, ascitesvæske og pleuravæske. En generell regel er at alle avfallsstoffer fra pasienten skal håndteres som risikoavfall i minst 72 timer etter avsluttet behandling (1). Denne grensen er ikke absolutt, se Halveringstider og utskillelse av cytostatika og andre kreftlegemidler (PDF).

Ved avdelinger/enheter hvor det administreres cytostatika, bør miljøtester vurderes.

Administrering

Cytostatika skal administreres av kvalifisert helsepersonell med godkjent teoretisk og praktisk opplæring (2, 4), se prosedyren Cytostatika- opplæring og godkjenning av sykepleiere. De fleste cytostatika gis vanligvis intravenøst eller per oralt, men det forekommer også at man administrerer det intramuskulært, subcutant, intratekalt, intravesikalt, intraperitonealt, intrapleuralt, intraarterielt eller ved perfusjon av enkeltorgan (1).

Før cytostatika administreres skal man sette seg inn i den aktuelle kuren og kjenne til mulige bivirkninger. Den som administrerer kuren må følge arbeidsskjema og ta hensyn til nødvendige observasjoner. Man må være observant på faren for eventuelle allergiske reaksjoner/bivirkninger og ha kunnskap om hvordan disse håndteres. I tillegg skal man ha kunnskap om hvordan man forebygger og håndterer ekstravasasjon (1, 2, 5). For mer informasjon, se lokale prosedyrer.

 Informasjon og opplæring til pasient og pårørende

God informasjon og opplæring av pasient og pårørende skal gi kunnskap, ferdigheter og holdninger slik at de bedre kan håndtere behandlingen. Det er viktig at pasient får informasjon både skriftlig og muntlig (5). Informasjon må tilpasses den enkelte pasients behov. Gitt informasjon dokumenteres i pasientens journal. Vær spesielt oppmerksom på informasjon til pasienter som skal ha peroral cytostatika, se lokale prosedyrer.

  • Lege har ansvaret for å informere om diagnose, mål med behandlingen, kurforløp (antall kurer, intervaller og evaluering), og mulige bivirkninger (5).
  • Sykepleier har en viktig rolle i å veilede og informere pasienten om hvordan de skal håndtere eventuelle bivirkninger som oppstår, praktisk gjennomføring av selve behandlingen, tiden mellom kurene, og hvordan pasienten skal håndtere avfallstoffer både på sykehus og når de kommer hjem.

Tilgjengelig informasjonsmateriell:

  • informere pasienten om www.kreftlex.no hvor de kan finne nyttig informasjon om kreft og behandling
  • skriftlig pasientinformasjon er tilgjengelig i lokale prosedyrer og på kreftlex

Merking

Døgnenheter der cytostatika administreres har ansvar for merking av rom med skilt for cytostatika, som er en lilla trekant (4). Seng og intravenøs stativ skal merkes dersom pasienten forlater enheten. Det er i tillegg viktig å informere pasienten om hva han eller hun skal gjøre dersom det blir søl med cytostatika eller kroppsvæsker. Dette gjelder hos pasienter under pågående behandling og 72 timer etter avsluttet behandling (1). Denne grensen er ikke absolutt, se Halveringstider og utskillelse av cytostatika og andre kreftlegemidler (PDF).

Skilt for cytostatika

Administrering av cytostatika i perifere og sentrale venekateter

Ved valg av venekateter må det vurderes om det er faktorer hos pasienten som gir økt risiko for ekstravasasjon. Ekstravasasjon er noe man alltid skal forsøke å unngå, det er spesielt viktig dersom man skal administrere vevsirriterende eller vevstoksiske medikamenter da dette kan få store konsekvenser for pasienten. Det vil være faktorer hos pasienten og/eller planlagt behandling som er avgjørende for hvilke venekateter som er det beste valget (3). Mer informasjon om de ulike venekateterne i vedlagt tabell over perifere og sentrale venekateter.

Tabellene under går nærmere inn på hva man bør vurdere i valg av kateter og hvordan man kan forebygge ekstravasasjon når man administrere perifert og sentralt:

  Tabell 1 - Administrering perifert

Valg av kanyle

Velg den minste kanylen som tillater ønsket infusjons-hastighet. En mindre kanyle tillater også en bedre blodstrøm rundt selve kateteret i venen, og det er mindre fare for skader og flebitter (2, 6).

 

Valg av vene

Valg av vene - cytostatika

 

 

 

Velg fortrinnsvis en storkalibret vene, helst på underarm. Husk på at eldre pasienter ofte har mer skjøre vener og hud (6, 7, 8).

Forebygging av ekstravasasjon (7):

  1. førstevalg - storkalibret vene på underarmen, området mellom håndledd og albue (vena basilic, vena cephalic, eller median antebracial)
  2. andrevalg – vene på håndryggen
  3. tredjevalg – vene på håndledd
  4. fjerdevalg - armbøyen
Forsøk dersom mulig å unngå vene på håndryggen, håndledd og i armbøyen ved administrering av vevstoksiske medikamenter (7). Ekstravasasjon i disse områdene kan forårsake mer langvarig og alvorlig skade (7).
Unngå å bruke leddnære vener, vener like over nerver og sener, områder med arrdannelse, eksem. Unngå denne plasseringen ved all administrering av cytostatika (7, 8).
Unngå arm som er dårlig sirkulert eller arm med lymfeødem. Man kan legge inn perifer venekanyle i arm hos pasienter som har hatt mastektomi og har fjernet lymfeknuter, så lenge det ikke er ødem i armen (7).

Kontroll

To sykepleiere kontrollerer og godkjenner innstikksted, backflow og dråpetakt. Dråpetakt kan sjekkes ved å koble til infusjon med væske som saltvann eller glukose, og se at det drypper fritt uten pumpe (2, 6, 7). Ved kontinuerlig cytostatika skal backflow sjekkes x 1 i døgnet.

Liggetid perifert venekateter (PVK)

Skiftes rutinemessig mellom 48-72 timer, eventuelt tidligere ved behov.

OBS!

Vis aktsomhet ved administrering av cytostatika når en perifer venekanyle ikke er lagt inn samme dag (7).

Korte infusjoner av vevestoksiske medikamenter skal overvåkes av sykepleier og ikke gis på pumpe perifert. Det er viktig at pasienten holder armen i ro under infusjonen (1, 6, 7). 

Det anbefales at man unngår «å lete» dersom man ikke treffer venen med en gang. Unngå å velge en vene som har vært punktert for å unngå lekkasje av cytostatika, legg eventuelt venekanyle lenger opp på armen (2, 8, 9).

 

  Tabell 2- Administrering sentralt

 

Diverse anbefalinger

 

 

 

 

Sentral venekateter skal vurderes dersom det er planlagt mange behandlinger. Alltid dersom perifer tilgang er vanskelig og det er høy risiko for ekstravasasjon (7, 8).

Hos barn anbefales alltid sentral administrering (6, 8). Ungdom kan være med å bestemme dette selv, men sentralt venekateter blir anbefalt.
Anbefales hos pasienter med kognitiv svikt, eller endret mental status da dette kan påvirke evnen til å si fra dersom noe er galt (6, 7, 8).
Er anbefalt ved langvarige infusjoner med vevstoksiske medikamenter (8).

Kontroll

To sykepleiere kontrollerer og godkjenner innstikksted, god backflow og dråpetakt. Dråpetakt kan sjekkes ved å koble til infusjon med væske som saltvann eller glukose, og se at det drypper fritt uten pumpe (6, 7, 8). Ved kontinuerlig cytostatika skal dette sjekkes x 1 i døgnet av to sykepleiere.

Dersom backflow mangler

Ved mangelful dråpetakt og backflow må man forsikre seg om at kateteret/VAP-nålen ligger riktig, eventuelt bytte nål. Dersom ingen bedring skal ikke kateteret benyttes før det er kontrollert.

Ved god dråpetakt, men manglende backflow - kan man forsøke å få pasienten til å endre stilling (reise seg, sette seg opp, løfte armen, hoste osv). Man kan også forsøke å skylle og aspirere.

Dersom fremdeles manglende backflow kan man forsøke å gi en viss væskemengde og observere innstikksted for hevelse. Hos barn må mengden væske tilpasses vekt. Dersom ingen tegn til hevelse rundt kateterinngangen kan cytostatika gis, denne vurderingen skal gjøres av to sykepleiere. Ved usikkerhet skal man konferere med lege.

OBS!

Selv om risikoen for ekstravasasjon er mindre når man administrere sentralt, skal man være klar over at det kan skje. Ekstra oppmerksom skal man være ved administrering i VAP (2, 7, 9).

Ved lekkasje i superior vena cava kan pasienten få brystsmerter og bli tungpustet (sjelden) (8).

Infusjonspumper

Volumetrisk pumpe

Ved å bruke en volumetrisk pumpe kan man administrere cytostatika på nøyaktig kontrollert tid.

Disse pumpene reagerer på økt motstand, og en alarm vil gå dersom trykket overgår det pumpen er innstilt på. Dersom pumpen har for høyt trykknivå kan man risikere at pumpen infundere medikamentet ut i vevet dersom perifer venekanyle ligger feil (6).  Kontroller trykkinstillingene før administrering av cytostatika, anbefalt trykknivå hos voksne er 4 ved perifer administrering og 5 ved sentral administrering. Ønsker du å øke innstillingene utover dette må to sykepleiere kontrollere den venøse tilgangen, som forklart i tabellene over.

Tabell volumetrisk pumpe -  cytostatika

 Elastomerisk pumpe

Pumpen består av et hardt hylster med en ballong som har et konstant overtrykk (elastomerisk).

Hastigheten bestemmes dels av trykket i den fylte legemiddelballongen og dels av
motstanden i hastighetsregulatoren.

En elastomerisk pumpe har både styrker og svakheter. De vanligste svakhetene er at infusjonshastigheten kan påvirkes av både temperatur og posisjon (5). For at elastomeriske pumper skal infundere medikamentet i riktig hastigheten, er det derfor viktig at den som administrerer pumpen har fått grundig opplæring og kjenner til de ulike svakhetene med denne teknologien og hvordan man kan forebygge det. Da pasienten ofte reiser hjem med disse pumpene er det i tillegg svært viktig at pasient og eventuelt pårørende får både skriftlig og muntlig informasjon om dette (3).  

Administrering av intravenøs cytostatika

Til- og frakobling av cytostatika bør begrenses til pasient- eller behandlingsrom pga fare for søl. Pasienten skal helst oppholde seg i nærheten av enheten mens cytostatika pågår på grunn av fare for bivirkninger, ekstravasasjon og søl.

Forberedelser og kontroll av cytostatika
  • Bruk et godkjent lukket system ved all administrering av cytostatika intravenøst (5, 4). Bruk av dråpeteller anbefales da dette kan forhindre luft i infusjonssettet.
  • Ved cytodose: to sykepleiere, hvorav minst en har godkjent cytostatikakompetanse, kontrollerer og signerer tilberedningen mot kurskjema/ arbeidsskjema:
    • pasientens navn, legemiddelnavn, dose, oppløsningsmiddel, administrasjonsmåte, holdbarhet, eventuelle tilsetninger og infusjonshastighet på pumpe (2, 5)
    • at cytostatikaposen er hel, at det ikke er lekkasjer inne i lynlåsposen, og at den er klar uten utfellinger
    • rett infusjonssett, rett infusjonspumpe, rett klemme åpen, lufteventil lukket. Lufteventil kan ved behov åpnes på slutten av infusjonen for å tømme infusjonsposen fullstendig 
  • Ved CMS: 
    • sykepleier ansvarlig for kur kontrollerer pasientens navn og fødselsnummer mot cytostatikaposen
    • sykepleiere som foretar dobbeltkontroll signerer for backflow, infusjonshastighet og medikamenter som ikke tilberedes på apoteket.
    • cytostatikaposen skannes
Før og under administrering
  • Kontroller at navn og personnummer på cytostatikaposen stemmer overens med pasientens ved å be om navn og personnummer fra pasienten, kontroller hver enkelt pose (5).
  • For hvert cytostatikum som gis, skal klokkeslett noteres og infusjonshastighet på infusjonspumpe dobbeltsigneres (5).
  • Bruk nødvendig verneutstyr ved all til- og frakobling og annen håndtering av cytostatikaposen, se tabell Bruk av personlig verneutstyr (4).
  • Cytostatikaposen/sprøyten samt forlengelsesslange med klemme behandles som kontaminert med cytostatika når lynlåsposen er fjernet.
  • Ved tilkobling av cytostatikaposen holdes denne opp ned og under øyehøyde (1, 10).
  • Etter påkobling legges kontaminert utstyr i avfallspose eller lynlåspose, og kastes som risikoavfall (hansker, korker, sprøyter) (4).
  • Hansker som har vært i kontakt med cytostatikaposer skal behandles som kontaminert med cytostatika, og må tas av umiddelbart for å unngå videre kontaminering på for eksempel infusjonspumpe og lignende (10). 
  • Kontroller at cytostatika og infusjonsvæske kan blandes. Skyll med minst 30 ml infusjonsvæske uten tilsetning mellom hvert cytostatika hvis legemidlene ikke er blandbare hos voksne pasienter.
  • Ved administrering perifert, se Tabell 1.
  • Ved administrering sentralt, se tabell Tabell 2.
  • Ved mistanke om ekstravasasjon stoppes infusjonen straks og tiltak iverksettes, se lokale prosedyrer.
  • Ved eventuelt søl, se prosedyren Cytostatika- Håndtering av søl.
Frakobling av cytostatika
  • Skyll med minst 50 ml infusjonsvæske uten tilsetning før frakobling av kur hos voksne pasienter.
  • Etter avsluttet kur, pakkes alt utstyr som har vært i kontakt med cytostatika i avfallsposer eller lynlåsposen, og kastes som risikoavfall (infusjonsemballasje, infusjonssett/injeksjonssprøyte, treveiskraner, hansker etc.) (4).
  • Infusjonspumper og stativ rengjøres (4).

Administrering av cytostatika peroralt

Opplæring av pasient og pårørende

Det er forventet at tilgjengeligheten og bruken av cytostatika tabletter stadig vil øke (11). Cytostatika til peroral bruk håndteres hovedsaklig av pasienten selv, noe som medfører en økt fare for feilmedisinering (12, 13). Helsepersonell har et stort ansvar for å sikre trygg og riktig håndtering av cytostatika til peroral bruk. Det er derfor viktig at de har tilstrekkelig kunnskap og opplæring om disse medikamentene og følger gjeldende retningslinjer (3, 13). Det er også viktig at helsepersonell gir pasienter og pårørende den opplæringen de trenger for trygg og korrekt administrering (12, 13) og gir skriftlig og muntlig informasjon om behandlingen (4, 11).

Opplæring og informasjon til pasienter/ pårørende bør inneholde:
  • oppbevaring, håndtering, tilberedning, administering og kassering av cytostatika til peroral bruk (11, 12)
  • annen samtidig kreftbehandling eller støttebehandling i form av medisiner eller andre tiltak (11, 12)
  • mulige interaksjoner med andre medikamenter eller mat/drikke (11, 12), se lokale prosedyrer
  • forventede bivirkninger og håndteringen av disse (11)
  • hva man gjør om man glemmer å ta medisinen (12)
Administrering av cytostatika peroralt
  • To sykepleiere, hvorav minst en har godkjent cytostatikakompetanse, kontrollerer og signerer før utlevering av cytostatika til peroral bruk: pasientens navn og personnummer, legemiddelnavn, dose, antall tabletter/ml, administrasjonsmåte og hyppighet (11).
  • Når pasienten starter med et nytt behandlingregime med cytostatika peroralt anbefales det regelmessig monitorering av bivirkninger, toksisitet og om pasientene tar medisinene som foreskrevet (11).
  • Riktig bruk av personlig verneutstyr er viktig for å redusere eksponering og helserisiko (13), se tabell Bruk av personlig verneutstyr.
  • Helsepersonell eller pårørende bør ikke berøre tabletter eller kapsler uten hansker. Hendene må vaskes før og etter at hanskene er brukt (13).
  • Bruk tablettskje og medisinbeger med lokk. 
  • Cytostatika tabletter/kapsler må håndteres slik at man unngår frigjøring av cytostatikapartikler eller kryss- kontaminering med andre medisiner (4).
  • Tablettene bør ikke deles/knuses eller kapsler åpnes dersom dette kan unngås (1, 14).
  • Dersom pasientene ikke kan svelge tabletter anbefales det at apoteket tilbereder dette til flytende form i en sprøyte til per oral administering.  Dersom tilberedningen skjer på enheten må dette gjøres i sikkerhetsbenk og verneutstyr må benyttes (4, 13). Tabletter som gis i sonde kan legges i peroral sprøyte, tilsettes væske og løses opp inni sprøyten. Legg den ferdige sprøyten inni lynlåspose før transport til pasient (1).
  • Cytostatika i flytende form bør tilberedes på apoteket og trekkes opp i sprøyte og gjøres klar for administrering (4). Dersom tilberedningen skjer på enheten må dette gjøres i sikkerhetsbenk og verneutstyr må benyttes (4, 13).
  • Alt engangsutstyr brukt under administreringen må håndteres som cytostatikaavfall , annet utstyr må vaskes grundig etter bruk (1, 3, 13).

Andre administrasjonsveier

Cytostatika kan også administreres intramuskulært, subcutant, intratekalt, intravesikalt, intraperitonealt, intrapleuralt, intraarterielt eller ved perfusjon av enkeltorgan (1). Ved disse administrasjonsveiene kan man ikke benytte et lukket system som beskytter mot eksponering, og det blir derfor stilt strengere krav til bruk av verneutstyr, se tabell Bruk av personlig verneutstyr.

Ved behov kan man ta utgangspunkt i denne prosedyren for å utarbeide lokale prosedyrer/retningslinjer som beskriver fremgangsmåten på enheter der man benytter disse administrasjonsveiene.

Intravesical administrering; det anbefales å ha detaljerte lokale prosedyrer for å unngå sprut og søl (4).

Intratekal administrering; vis forsiktighet da det er risiko for sprut på grunn av økt intratekalt trykk (4).

Administering av cytostatika ved et ikke lukket system:
  • Benytt verneutstyr (4), se tabell Bruk av personlig verneutstyr
  • Ved bruk av sprøyte benytt typen luer-lock sprøyte. Denne skal komme fra apoteket med propp ikke sprøytespiss.
  • Koble til sprøytespissen fortrinnsvis i sikkerhetsbenk, eventuelt inni lynlåsposen.
  • Ikke press luften ut av sprøyten før administrering, dersom dette må gjøres skal det gjøres i sikkerhetsbenk (10).
  • Pakk evt koblinger inn i kompresser.
  • Plasser absorberende underlag under arbeidsområdet og under ev. koblinger.
  • Alt brukt utstyr pakkes luftett og kastes i risikoavfall. Stikkende avfall kastes i plastbøtte for risikoavfall.

Avfallshåndtering

Avfallshåndtering omfatter all håndtering av avfall kontaminert med cytostatika eller dens aktive metabolitter. Det skal behandles som risikoavfall og omfatter (1):

  • søl og uhell med cytostatika eller kroppsvæsker, se prosedyre Cytostatika- Håndtering av søl
  • cytostatikaavfall; utstyr brukt under håndtering og administrering av cytostatika
  • kroppsvæsker (urin, avføring, oppkast, svette, blod, acitesvæske, pleuravæske etc)
  • kontaminerte tekstiler
  • avfallet pakkes i avfallspose, lukkes og kastes i risikoavfall (1). Luften i disse avfallsposene skal ikke klemmes ut før man knyter igjen. Beholderene merkes med egne etiketter.

Bruk av personlig verneutstyr (4)

Personlig verneutstyr

Situasjon

Hansker

Barrierefrakk Stellefrakk Åndedrettsvern Ansiktsbeskyttelse Sko overtrekk
Håndtering av ekstravasasjon  1 par  X        
Sengeredning  1 par    X      
Stell av pasient  1 par    X      
Tilsølte flergangstekstiler  2 par  X    X    
Mindre søl  2 par  X    X    X
ved søl på gulv
Betydelig søl  2 par  X    X  X   X
ved søl på gulv

Administrering intravenøst (ved lukkede systemer)

 1 par          

Administrering av intravenøs, subkutan, intramuskulær, intravesical, intraperitonal, intrathecal (ved ikke lukkede systemer)

 1 par  X      X
ved fare for sprut
 
Administrering av tabletter  1 par          

Knusing/deling av tabletter (i sikkerhetsbenk)

 2 par  X        
Administrering av flytende peroral cytostatika (for eksempel knuste tabletter)  1 par  X      X
ved fare for sprut
 

Håndtering av kroppsvæsker (tømming, måling, prøvetaking, bleiebytte barn/voksne)

 1 par

 X
ved fare for søl

     X
ved fare for sprut
 

Rengjøring av sikkerhetsbenk

 2 par  X    X  X  
Hansker skiftes hver 15-20 minutt eller dersom det går hull i hansken. Nitril og latex hansker anbefales, vinylhansker skal unngås (15). Nitrilhansker bør være tilgjengelig på alle rom.

Håndtering av kroppsvæsker

Cytostatika og dens aktive metabolitter kan utskilles fra pasienten flere døgn etter administrering. En generell regel er at all ekskresjon fra pasienter skal håndteres som risikoavfall i minst 72 timer etteravsluttet kur (1). Denne grensen er ikke absolutt, se Halveringstider og utskillelse av cytostatika og andre kreftlegemidler (PDF).

Oppkast, urin og avføring:
  • Benytt verneutstyr (4) - se tabell Bruk av personlig verneutstyr.
  • Bruk av oppkastposer anbefales ved oppkast, da denne kan lukkes. Pakkes umiddelbart i avfallspose, før det kastes i risikoavfall
  • Pasienten må informeres om å unngå søl ved toalettbesøk. Menn oppfordres til å sitte når de later vannet (1). Grundig håndvask etter toalettbesøk er viktig.
  • Legg ned lokket på toalettet før det skylles ned. Spyl ned to ganger i toalettet (1).
  • Urin og avføring på flaske, bekken eller bekken av typen «texashatt» tømmes umiddelbart i toalett eller bekkenspyler. Blir de stående må de pakkes inn i avfallsposer før vask.
  • Mannlige pasienter som måler diurese oppmuntres til å tømme urinflasker selv, for så å sette på lokket på flasken og legge dem i avfallspose på toalettet.
  • Kvinnelige pasienter som måler diurese kan bruke vanlige bekken. Bruk av vekt anbefales da fremfor målebeger for å måle innhold da det reduserer fare for søl og sprut.
  • Kvinnelige pasienter kan også benytte bekken av typen «Texashatt». Da kan pasienten selv måle og tømme, før de legges i avfallspose på toalettet.
  • Ved urininkontinens bør urinkateter vurderes for å unngå søl.
  • Barn som ikke er «helt tørre» bør bruke bleie. Bleieskift hver annen time anbefales hele døgnet. Barnet må i den sammenheng vaskes/dusjes godt. En barrierekrem anbefales for å beskytte huden mot urin og avføring.
  • Foreldre som skifter bleie må være oppmerksom på utskillelsestiden til det enkelte medikament.
  Blod:  
  • Benytt vaccu-tainer ved blodprøvetaking da dette er et lukket system.
  • Sprøyter som inneholder blod skal alltid ha propp før de kastes i risikoavfall.
  • Blodprøveglass trenger ikke å merkes ved cytostatikabehandling.
Sengeskift og pasienttøy:
  • Benytt verneutstyr (4), se tabell: Bruk av personlig verneutstyr.
  • cytostatika kan skilles ut i svette, men slik utskillelse vil være minimal sammenlignet med utskillelse i oppkast, urin og avføring. Det er derfor ikke er nødvendig å utvise spesiell forsiktighet i forhold til svette (16)
  • sengetøy skiftes ved behov. Sengetøy tilsølt med kroppsvæsker håndteres som søl (1). Se prosedyre Cytostatika- Håndtering av søl.
  • brukt pasient- og sengetøy legges i gul tøysekk, selv om det ikke er synlig tilsølt. Rist minst mulig på tekstiler ved skifting. Legg sengetøyet i plastpose som knytes igjen før det tas med og legges i gul tøysekk, eventuelt legg det direkte i gul tøysekk.

Avvik eller dissens

Ved fare for personskade skal dette meldes som et HMS-avvik i sykehusets avvikssystem.

Definisjoner

Aerosoler:
gass med finfordelte partikler eller dråper som er så små at de holder seg svevende i gassen (17).

Ansiktsbeskyttelse:
ansikt- beskyttelse som beskytter mot søl/ sprut i øyne og ansikt og erstatter vernebriller.

Barrierefrakk:
barrierefrakk med ekstra beskyttelse mot væske. Lange armer med mansjett, rygg som lukkes bak.

Dråpetakt:
angir frekvensen på en infusjon, tilsvarende infusjonshastighet. I denne prosedyren menes at infusjonen drypper fritt uten pumpe.

Hansker:
det anbefales å bruke lateks- eller nitrilhansker da de har vist lav gjennomtrengelighet for cytostatika, ingen har vist seg å være ugjennomtrengelig. Hansker anbefales derfor å skiftes hver 15-20 minutt (15).

Intraarterielt:
cytostatika gitt inn i en blodarterie

Intraperitoneal cytostatika:
cytostatika gitt inn i bukhulen

Intrapleural cytostatika:
cytostatika gitt inn i væskeskiktet mellom pleurahinnene som omgir lungene (lungesekken)

Intratekal cytostatika:
cytostatika gitt inn i spinalvæsken, enten ved innstikk mellom lumbale ryggvirvler eller inn i innlagt kammer (Omaya) med kommunikasjon inn i spinalvæsken i hjerneventrikkelsystemet.

Intravesical cytostatika:
installasjon av cytostatika inn i blæren

Invasive
som innebærer at noe føres inn

Karsinogen:
fellesbetegnelse som brukes for noe som er kreftfremkallende (17)

Sikkerhetsbenk:
sikkerhetsbenk klasse II B anbefales benyttet. Benyttes ved tilberedelse av antibiotika, immunsuppressive medikamenter og cytostatika på enheten.

Lilla trekant:
skilt som indikerer fare for cytostatika-eksponering

Skilt skal være 20x15 cm hvit bakgrunn med lilla trekant på 14x12 cm. Brukes for merking av rom med cytostatika og eventuelt seng og IV stativ dersom pasienten forlater avdelingen

Lukket system:
fler-grenet infusjonssett som sørger for at man ikke behøver å koble fra infusjonssett mellom de ulike cytostatika i en kur. Apoteket kobler til en infusjonsgren pre-fylt med infusjonsvæske på infusjonsposen slik at eksponering unngås.

Miljøtester:
tester forekomsten av cytostatika (foreløpig bare cyklofosfamid og ifosfamid)  i arbeidsmiljøet. Testingen foregår ved at man tar prøver med klut fra forskjellige flater i miljøet, etter en dag med høy aktivitet av de aktuelle stoffene.

Monoklonale antistoffer:
en type proteiner (immunglobuliner) som har helt lik reaksjonsevne (spesifitet) fordi de produseres av genetisk identiske celler. Dette vil si at de reagerer mot ett og samme antigen.

Mutagen:
fysisk eller kjemisk faktor som øker hyppigheten av mutasjon (17).

Teratogen:
påvirkning som kan fremkalle fostermisdannelser (17).

«Texashatt»:
et bekken til bruk for diuresemåling, spesielt hos kvinner. Pasienten kan ved bruk av dette selv måle og tømme urin. Viktig med god opplæring ved bruk for å unngå søl. Kan vaskes i dekontaminator.

Åndedrettsvern:
godkjent klasse FFP 3

Referanser

Anbefalingene i denne retningslinjen er basert på konsensus fra prosedyremakerne og høringsinstansene (se metoderapport). Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn er disse referansene:

  1. Bruun LI, Ulriksen H, Myhr K, Holte H. Kap. 38. Håndtering av legemidler til bruk i kreftbehandling. Red. Dahl O, Lehne G, Christoffersen T. Cytostatikaboken. 8. utgave. 2016. Bergen: Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin, Avdeling for farmakologi: Universitetet i Oslo, 2016. S. 621-637.
  2. Leung, M.R., et al. Safe administration of systematic cancer therapy. Part 2: Administration of chemotherapy and management of preventable adverse events. Toronto (ON): Cancer Care Ontario; 2014: Guideline recommendations by Cancer Care Ontario Evidence-Based Series #12.12.2.
  3. Vyas N., Yiannakis D., Turner A., Sewell G.J.  Occupational exposure to anti-cancer drugs: A review of effects of new technology. Journal of oncology pharmacy practice, 2013, 20(4): 278-287.
  4. Easty A.N. Safe handling of cytotoxics. Toronto (ON): Cancer Care Ontario; 2013: Guideline recommendations by Cancer Care Ontario Evidence-Based Series #16.3.
  5. Leung, M.R., et al. Safe administration of systematic cancer therapy. Part 1: Safety during chemotherapy ordering, transcribing, dispensing, and patient information. Toronto (ON): Cancer Care Ontario; 2014: Guideline recommendations by Cancer Care Ontario Evidence-Based Series #12.12.1.
  6. Lake C., Beecroft C.L. Extravasation injuries and accidental intra-arterial injection. British Journal of Anaesthesia. 2010, 10 (4): 109-113.
  7. Payne A.S., Savarse D. Extravasation injury from chemotherapy and other non-antineoplastic vesicants. (Internett). Literature review UpToDate. 2017: https://www.uptodate.com/contents/extravasation-injury-from-chemotherapy-and-other-non-antineoplastic-vesicants?source=search_result&search=extravasation&selectedTitle=1~150
  8. Fidalgo P. J.A., Fabregat G.L., Cervantes A., Margulies A., Vidall C.,Rolia F.  Management of chemotherapy extravasation: ESMO – EONS clinical practice guidelines. Annals of Oncology, 2012, 23 (7), 167-173.
  9. Schulmeister L. Safe management of chemotherapy: infusion-related complications. Clinical Journal of Oncology Nursing, 2014, 18 (3), 283-287.
  10. Eisenberg S. Safe Handling and Administration of Antineoplastic Chemotherapy. The Art and Science of Infusion Nursing, 2009, 32: 23-32.
  11. Capca. Oral cancer drug therapy. [Internett].  Oral cancer drug therapy safe use ande safe handling guideline. Final 2015; 5: 1-17. 
  12. Neuss M.N., et al.  Updated American Society of Clinical Oncology/ Oncology Nursing Society Chemotherapy Administration Safety Standards Including Standards for the Safe Administration and Management of Oral Chemotherapy.  Journal of Oncology Practice, 2013, 9 (2s), 5-9. 
  13. Goodin S., et al. Safe Handling of oral Chemotherapeutic Agents in Clinical Practice: Recommendations from an International Pharmacy Panel. Journal of Oncology Practice 2011, 7 (1), 7-12 
  14. Nixon S and Schulmeister L. Safe Handling of Hazardous drugs: are you protected?  Clinical Journal of Oncology Nursing. 2008 Vol. 13, No. 4: 433-439.
  15. Landeck L, Gonzalez E, Koch OM. Handling chemotherapy drugs-Do medical gloves really protect? Int J Cancer. 2015 Oct 15;137(8):1800-5. doi: 10.1002/ijc.29058.
  16. Relisrapport: utskillelse av cytostatika i svette. Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) database 2011: spm nr. 401, RELIS Sør-Øst.
  17. Store Norske leksikon [Internett]. [30.01.17].
  18. NIOSH [2016]. NIOSH list of antineoplastic and other hazardous drugs in healthcare settings, 2016. By Connor TH, MacKenzie BA, DeBord DG, Trout DB, O’Callaghan JP. Cincinnati, OH: U.S. Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention, National Institute for Occupational Safety and Health, DHHS (NIOSH) Publication Number 2016-161 (Supersedes 2014-138).

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Gudveig Storhaug, Randi Lehne, Hilde Ulriksen og Anja Rolandsson.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/cytostatika-administrering-og-avfallshandtering)