Hjerneslag – ernæring i akuttfasen

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:
(til revidering)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter med hjerneslag

Hensikt og omfang

Prosedyren skal sikre pasienter med hjerneslag adekvat inntak av mat og drikke de to første ukene etter hjerneslaget, samt forebygge aspirasjon som følge av dysfagi. PEG sonde og videofluoroskopi omtales ikke i denne prosedyren.

Ansvar

Seksjons- og enhetsledere er ansvarlig for at prosedyren er kjent og følges. Hver enkelt medarbeider (helsepersonell) er ansvarlig for å gjøre seg kjent med og følge prosedyren og bidra i det tverrfaglige samarbeidet rundt pasienten.

Fremgangsmåte

Kartlegge svelgefunksjon og ernæringsstatus hos pasienter med hjerneslag og forebygge og behandle feil- og underernæring (1-7).

Flowchart 2015 hjerneslag ernæring

 

Kartlegging av svelgfunksjon

  • Svelgtest utføres raskt etter innleggelse og før peroral ernæring blir gitt.
  • Svelgtest utføres ikke dersom pasienten er komatøs eller ikke kan støttes opp i en stabil og god sittestilling (1).
  • En enkel vanntest brukes som standardisert screeningverktøy og utføres av helsepersonell som har gjennomgått systematisk opplæring (2).
  • Svelgtestskjemaet skal legges ved i pasientens medisinkurve, samt at det dokumenteres i journalnotat og pasientens behandlingsplan. Dersom pasienten ikke har normal svelgfunksjon skal svelgtest gjentas for å fange opp bedring eller forverring av pasientens tilstand. Sykepleier henviser til logoped som kan gi pasienten opplæring i svelgteknikker og/eller ulike treningsopplegg for svelgmuskulaturen (1). Dette dokumenteres i pasientens journal.

Video: Hvordan utføre en svelgtest  (UNN, Tromsø) (05:33 min):

Kartlegge ernæringsstatus

  • Sykepleier/helsefagarbeider tar pasientens vekt, og kartlegger pasientens ernæringsmessige risiko ved innleggelse. Dette dokumenteres i pasientens journal og behandlingsplan.
  • Hos pasienter med ernæringsmessig risiko skal det startes kostregistrering.
  • Ernæringsstatus og eventuelle tiltak dokumenteres i journal og behandlingsplan (3). Sykepleier kartlegger pasientens munnhygiene og tannstatus.
  • Sykepleier vurderer om pasienten skal henvises til ernæringsfysiolog for å få tilpasset en individuell ernæringsplan (4).
  • Pasienter med omfattende svelgevansker som vedvarer over 24 timer bør initialt få nasogastrisk sonde for å sikre adekvat ernæring i akuttfasen. Dersom sondeernæring ikke lar seg gjennomføre gis parenteral ernæring (1, 5, 6, 7).

Forebygge og behandle feil- og underernæring og dehydrering

  • Lege vurderer om pasienten er dehydrert ved innkomst, og starter eventuelt væskebehandling utover standard væskebehandling. 1-2 liter Ringer acetat eller 0,9 % NaCl anbefales å gi pasienter med akutt hjerneslag innleggelsesdagen dersom det ikke foreligger ukompensert hjertesvikt (1).
  • Lege vurderer pasienter med kjent/nyoppdaget diabetes eller hyperlipidemi. Ved behov utarbeider ernæringsfysiolog en ernæringsplan (1,3).
  • Sykepleier har ansvaret for spisesituasjonen, vurderer mulige årsaker, og setter i verk tiltak hos pasienter med dårlig matlyst.
  • Sykepleier/helsefagarbeider skal tilby mat og drikke som er konsistenstilpasset pasientens tygge- og svelgefunksjon. Pasienter med svelgvansker skal ha tilsyn ved måltider.
  • Sykepleier/helsefagarbeider er også ansvarlig for at pasienten blir skjermet og har ro under matsituasjonen (4). Pasienter med større svelgvansker eller mistanke om aspirasjonsrisiko, bør ikke få peroral tilførsel (1).
  • Sykepleier skal igangsette tiltak til pasienter med nedsatt matlyst. Pasienten bør tilbys ønskekost.
  • Sykepleier/helsefagarbeider har ansvar for at pasienten har god munnhygiene.
  • Pasienten bør serveres flere små måltider og sykepleier/helsefagarbeider skal sørger for at maten er innbydende og lett å spise (4).
  • Behovet for ernæringsbehandling vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i matinntak og vektutvikling.
  • Pasienter med dårlig ernæringstatus registereres med aktuell ICD-kode (E43-E46).

Referanser

  1. Helsedirektoratet. Behandling og rehabilitering ved hjerneslag- IS-1688.2010.
  2. Ishida K., Kasner S., Dashe J. (2015) Medical complications of stroke. UpToDate.
  3. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring-IS 1580. 2010.
  4. L.Ha, PO Iversen, T.Hauge. Ernæring til eldre med hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1946 – 50.
  5. Helsedirektoratet. Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. IS-1972.2012.
  6. DeLegge  M., Saltzman  J., Travis A. (2015) Gastrostomy tubes: Uses, patient selection and efficacy in adults.
  7. National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). National clinical guideline for stroke. 4.ed. London: Royal College of Physicans; 2012.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Hilde Slaatta, sykepleier, Ullevål sykehus - Eli-Ann Kjellbergvik, sykepleier, Ullevål sykehus - Anette Lien, sykepleier, Ullevål sykehus.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjerneslag-ernaering-i-akuttfasen)