Barnevern – bekymring, mistanke og melding

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
2.1

Siste litteratursøk:
(til revidering)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Alle ansatte som mottar, behandler og følger opp barn som kan ha vært utsatt for mishandling, og alle ansatte som mottar, behandler og følger opp pasienter som har omsorg for barn. Prosedyren gjelder også for alle ansatte i avdelinger som deltar i utredningen av årsaken til skader, dødsfall eller symptomer hos barn.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Barn

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Klargjøre for alle ansatte ved Oslo universitetssykehus hvilke rutiner og plikter som gjelder når:

  • det er bekymring for eller mistanke om at et barn (0-18 år) utsettes for: fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt.
  • melding skal sendes barnevernet.
  • politi skal varsles.
  • barn er pårørende. Ved behandling av omsorgspersoner med ansvar for mindreårige barn, plikter helsepersonell å avklare hvem som har ansvaret for barnet. Eventuelt kontaktes barnevernstjenesten eller politi for å sikre at barn ikke er uten omsorg (1).

Ansvar

  • Viseadministrerende direktør sørger for en oppdatert og godkjent prosedyre som gjelder for hele sykehuset.
  • Klinikkleder har ansvar for at prosedyren er kjent i hele klinikken og ansvarlig for å utpeke en person/personer som skal ha ansvaret for utlevering av opplysninger til barnevernstjenesten.
  • Avdelingsleder og seksjonsleder er ansvarlig for at prosedyren er kjent og følges i den enkelte avdeling.
  • Seksjonsleder skal, når det er grunn til å anta at saken kan føre til medieoppslag, informere klinikkleder og medisinsk fagdirektør om at melding vil bli sendt til barnevernstjenesten eller politi og skal holdes løpende orientert om videre utvikling i saken. Direktørens stab ved Kommunikasjonsavdelingen har ansvar for videre kontakt med media.
  • Alt helsepersonell i en enkeltsak har opplysningsplikt til politi når dette er nødvendig for å avverge at barn utsettes for alvorlig skade, og til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn skades eller står i fare for å bli skadet i omsorgssituasjonen (1). Opplysningsretten/plikten i en gitt sak, vil ofte påhvile flere helsepersonell.

Fremgangsmåte

Melding til barnevernstjenesten (1-13)

  • Bekymringsmelding til barnevernet - elæringskurs (lokal prosedyre) skal taes av alle ansatte som møter mindreårige barn som pasienter eller pårørende i sin praksis. Helsepersonell må kjenne til om når meldeplikten er oppfylt og hva som er konkrete forhold som underbygger mistanke.
  • Ved grunn til mistanke om mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller vedvarende og alvorlige atferdsvansker har helsepersonell fortsatt taushetsplikt, men taushetsplikten må settes til side for å videreformidle de opplysninger som er relevant og nødvendig i denne sammeheng.
  • Grunn til mistanke krever ikke sikker viten om situasjonen, men at det foreligger konkrete forhold som underbygger mistanken. Helsepersonell skal ikke vurdere årssaksforhold eller tolke etc.
  • Ved uenighet  skal den som mener at vilkårene for å melde er oppfylt, melde til barneverntjenesten. Skriv egen melding selv om andre enheter/instanser også gjør det.
  • Dokumenter konkrete og objektive observasjoner om saken. Det kan være observasjoner som hva som er hørt og sett: når, hvor og fra hvem, resultatene av medisinske og helsefaglige funn. Det skal dokumenteres i journalen at det er gitt opplysninger til barnevernet og/eller politi og hvilke opplysninger som er gitt. Om det ikke er nødvendig å melde bekymringen til barnevernstjeneste eller politi dokumenteres denne vurderingen. Videre skal det dokumenteres i pasientens journal om det er innhentet samtykke fra den som har kompetanse til å avgi samtykke i saken (8).
  • Skriv ny melding ved ny eller vedvarende bekymring, også når barnet allerede har barneverntiltak.
  • Behandlingsansvarlig lege/psykolog/sykepleier/sosionom har ansvar for å koordinere fagpersonell, oppdatere journal og eventuelt være i kontakt med foresatte.

Ved usikkerhet eller ønske om å drøfte en sak, kan saken drøftes anonymt med Seksjon for psykosomatikk og cl-barnepsykiatri (OUS-U: 23016922/97 495226, OUS-RH: 2307 4940/41) eller sosialpediatrisk seksjon (23015510). Man kan også drøfte saken med den lokale barnevernstjenesten i den kommunen barnet bor eller med barnevernstjenesten i den bydelen barnet bor. Hvis barnet er bosatt i Oslo og saken ikke er akutt kan den også drøftes anonymt i Konsultasjonsteamet.

Utenom ordinær arbeidstid kan du ringe barnevernsvakten (tlf: 22705580). Barnevernvakten kan iverksette midlertidig akutt-tiltak etter lov om barneverntjeneste § 4-6 andre ledd.

Ved akutt fare for liv og helse (1-13):

  • Politi skal varsles dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller begrense omfang av en allerede begått handling. Vaktleder - Kriminalvakten telefon: 226697 98 (døgnkontinuerlig vakt). Ofte er det lite tid til rådighet. Det kan derfor ikke alltid kreves visshet om at det foreligger en situasjon hvor det er plikt til å melde. Dersom forholdene tilsier det må det gjøres adekvate forsøk på å få klarhet i situasjonen. Og det er ikke et stort handlingsrom mellom muligheten til å melde og plikten til å melde.
  • Ring barnevernvakt eller lokalt barnevern ved stor usikkerhet rundt barns omsorgssituasjon. Barnevernsvakta telefon: 22705580 (døgnkontinuerlig vakt) tar hånd om alle barn som oppholder seg i Oslo. Kan også opplyse om hvilket barnevern som skal kontaktes hvis barnet ikke hører til Oslo.

Praktisk om melding til barnevernet

Skriv bekymringsmelding i eget skjema, hentet fra skjemaskuffen i eHåndboken: Bekymringsmelding til barnevernstjenesten, dokument i word: ID 103504.

  • Skriv ut bekymringsmeldingen, få ev. nærmeste leder til å signere sammen med deg og send dette til sentralt skanningssenter. I sentralt skanningssenter skal den skannes i Attester/melding/erklæring, Journalgruppe PS eller SO Attest/melding/bekreftelse med fritekst Melding til barnevernet.
  • Legg også «Bekymringsmeldingen» til ansvarlig for Public 360 (det er ledere og noen få til som har tilgang) i avdelingen for arkivering:
    • Opprett oversendelsesbrevet til Barnevernet i Public 360 og legg inn signert «Bekymringsmelding» i Pasientsaken (det er en Pasientsak pr. pasient i OUS). Det skal legges følgende tilgangsstyring på oversendelsesbrevet og vedlegget for å begrense innsynet mest mulig:
      • Offentlig tittel skal kun være «Bekymringsmelding» (ingen pasient-ID)
      • Tilgangskoden skal være «Pasient» og da skal § 13 brukes
  • Tilgangsgruppe: Ad-hoc (her må det legges inn ansatt som trenger tilgang til dette dokumentet). Men avdelingsleder må ha tilgang og ansvarlig person som er oppnevnt til å ha ansvaret for utlevering av opplysninger til barnevernstjenesten bør være bruker av P360 - på den måten begrenses tilgangen. Da er det kun de personene som har tilgang.
  • Informer barnevernstjenesten pr telefon om at bekymringsmelding er sendt. Det skaper oppmerksomhet og bevissthet på saken hos barnevernstjenesten og sammen kan vi kan avklare videre oppfølging av saken.
  • UNNTAK: I hastesaker skal bekymring meldes til barnevernstjenesten over telefon og melding skrives i etterkant og arkiveres i Public 360 i etterkant.

Informasjon til foreldrene ved meldinger til barnevernstjenesten

Foreldre skal i utgangspunktet informeres om at melding til barnevernstjenesten sendes. Samarbeid med omsorgsgiverne bør prioriteres og bevaring av tillit bør opprettholdes. Melding til barnevernstjenesten kan påvirke relasjonene innad i en familie negativt og forholdet til helsepersonellet spesielt og helsetjenesten generelt.

Unntak: Dersom informasjon til barnets omsorgspersoner kan forverre barnets situasjon, eller sette barnet i ytterligere fare eller skade, skal omsorgspersonene ikke informeres om at det sendes melding til barnevernstjenesten. Likeså hvis mistanke om mishandling og/eller misbruk er rettet mot foreldrene, bør informasjon om dette overlates til barnevernstjenesten eller politi.

Informasjon til barnet

Barn har en lovfestet og ubestridt rett til å bli hørt i saker som angår dem. For å kunne forebygge, avdekke og forhindre vold og overgrep er det helt nødvendig å snakke med barnet det gjelder. Samtalen dokumenteres i barnets journal og ev. i en bekymringsmelding til barnevernstjenesten. I noen tilfeller kan det fremkomme opplysninger fra barnet som hvis foreldrene får innsyn i journalen kan påføre barnet ytterligere skade. I slike tilfeller er det viktig  å ikke tilgjengeliggjøre journalnotat i Min Journal og et ev. innsynskrav behandles riktig i forhold til situasjoner av hensyn til  fare for liv eller alvorlig helseskade hos pasienten.

Lovverket

Videreformidling av taushetsbelagt informasjon ( 1-13)

Taushetsplikten er grunnleggende for tillitsforholdet mellom befolkningen og helsevesenet, og skal bidra til at hjelpetrengende ikke unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for helsehjelp, eller unnlater å gi opplysninger i forbindelse med helsehjelp av frykt for at opplysningene bringes videre til andre. I enkelte situasjoner har helsepersonell en mulighet til å trekke inn andre, og i visse situasjoner har helsepersonell  en lovpålagt plikt til å utlevere nødvendig informasjon til andre.

En slik plikt følger blant annet av helsepersonelloven § 31 som blant annet pålegger helsepersonell å videreformidle opplysninger til nødetater (politi og brannvesen) når dette er nødvendig for å avverge at barn utsettes for alvorlig skade, for eksempel at en person utsetter seg selv, passasjerer og andre for fare ved å kjøre i ruspåvirket tilstand eller at barn utsettes for vold eller andre overgrep.

Helsepersonelloven § 33 pålegger den som yter helsehjelp i sitt arbeid å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Denne bestemmelsen gir også den enkelte en opplysningsplikt, det vil si et personlig ansvar dersom vilkårene for å melde til barneverntjenesten er oppfylt (se nærmere om bestemmelsen nedenfor).

Helsepersonelloven § 23 nr. 4 gir helsepersonell rett til å utlevere opplysninger til andre når dette eksempelvis er nødvendig for å hindre at et barn utsettes for en skadevoldende handling. Hensynene og interessene som taler for å sette taushetsplikten til side må veie vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet. Opplysningene skal gis til den som kan avverge faren. Det kan f.eks. være barnehagen og politiet. Det skal ikke gis mer informasjon enn det som er nødvendig for å hindre den skadevoldende handlingen.

Etter straffeloven § 196 har alle borgere en plikt til å avverge visse typer straffbare handlinger enten å anmelde forholdet til politiet eller på andre måter forsøker å avverge handlingen. En slik avvergelsesplikt gjelder også selv om man har profesjonsbestemt taushetsplikt.

Nærmere om melding til barneverntjenesten, jf. helsepersonelloven § 33 (1-13)

Plikt til å gi informasjon av eget tiltak til barneverntjenesten inntreffer når det er grunn til å tro at et barn skades eller står i fare for å bli skadet i omsorgssituasjonen. «Grunn til å tro» innebærer ikke at det kreves sikker viten om situasjonen. Det må foreligge holdepunkter for at barnet blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Vurderingstemaet er risikoen for at barnet skades eller står i fare for å bli skadet i omsorgssituasjonen. Helsepersonellet skal ikke foreta en barnevernfaglig vurdering av situasjonen. Også i tilfeller der helsepersonellet ikke vet noe konkret om barnets situasjon, vil f.eks. mistanke om rusmiddelmisbruk sammenholdt med andre bekymringsfulle observasjoner i en behandlingssituasjon, være nok til å vurdere det slik at det «er grunn til å tro» og gi grunnlag for melding etter denne bestemmelsen. Opplysninger om for eksempel vold i hjemmet, som enten berører barn direkte eller som barn er vitne til, vil også kunne omfattes av meldeplikten. Helsepersonellet trenger ikke og skal ikke undersøke hjemmesituasjonen til barnet for å kunne melde til barneverntjenesten. Dersom et barn lever i en mangelfull omsorgssituasjon der det kan ta skade i forhold sin utvikling og helse, eksempelvis fordi barnets foresatte ikke vil samtykke til helsehjelp som anses nødvendig ved en livstruende eller alvorlig sykdom eller skade, har helsepersonell en plikt til å videreformidle nødvendige taushetsbelagte opplysninger til barneverntjenesten.

Pålegg om å gi informasjon til barneverntjenesten inntrer i det barneverntjenesten ber om opplysninger. Barneverntjenesten vurderer hvilke opplysninger som er relevante, men det er helsepersonell som avgjør hvilke opplysninger som skal utleveres til barneverntjenesten for å besvare henvendelsen (kun det som er relevant og nødvendige opplysninger, ikke hele pasientjournalen). Ved tvil om opplysningens relevanse kan man kontakte barneverntjenesten og drøfte hvilken informasjon som er relevant, men husk at man har taushetsplikt om opplysninger som ikke er relevant og nødvendige i denne sammenheng.

Referanser

  1. Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven); lovdata.no 15.06.2015. Helsepersonellloven med kommentarer. Rundskriv 8/2012.
  2. Lov om barnverntjenester (barnevernloven); lovdata.no 15.06.2015.
  3. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven); lovdata.no 15.06.2015.
  4. Almindelig borgerlig straffelov (straffeloven); lovdata.no 15.06.2015.
  5. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) lovdata.no 15.06.2015.
  6. Forskrift om pasientjournal; Lovdata. No. 02.05.2017.
  7. Sosial- og helsedirektoratet. IS-17/2006 Rundskriv. Helsepersonells plikt og rett til å gi barneverntjenesten, politi og sosialtjenesten opplysninger ved mistanke om: mishandling av barn i hjemmet, andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn, misbruk av rusmidler under graviditet.
  8. Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien. Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet 2005.
  9. Overgrepsmottak: En veileder for helsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet 07 /2007.
  10. Helsepersonells taushetsplikt: Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten. Helsedirektoratet 7 /2010.
  11. Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk mishandling.
  12. Helsedirektoratet. IS-5/2010 Rundskriv. Barn som pårørende. Oslo: Helsedirektoratet 2010.
  13. Helsedirektoratet. IS-1742. Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Oslo: Helsedirektoratet 2009.

Denne prosedyren er skrevet med bistand fra og i samarbeid med:

  • Juridisk kontor, Barne- og familieetaten, Oslo kommune

  • Fagansvarlig, Voldsavsnittet, Oslo Politidistrikt

  • Helsedirektoratet, avdeling for bioteknologi- og helserett

  • Barns Beste, Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, Sørlandet sykehus

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Nina M. Kynø, Anne Lindboe, Norunn Vetlesand, Laila Holgersen Skotte, Anne Kathtrine Stoltenberg Bjaanes, Morten Syversen, Sidsel Randklev.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/mishandling-overgrep-eller-omsorgssvikt-av-barn-bekymring-mistanke-og-melding)