Mishandling, overgrep eller omsorgssvikt av barn – bekymring, mistanke og melding

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:
(til revidering)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Alle ansatte som mottar, behandler og følger opp barn som kan ha vært utsatt for mishandling, og alle ansatte som mottar, behandler og følger opp pasienter som har omsorg for barn. Prosedyren gjelder også for alle ansatte i avdelinger som deltar i utredningen av årsaken til skader, dødsfall eller symptomer hos barn.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Barn

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Referansene 1 - 11 er relavante for hele prosedyren.

Formålet med prosedyren er å klargjøre for alle ansatte ved Oslo universitetssykehus hvilke rutiner og plikter som gjelder når det er bekymring for eller mistanke om at et barn (0-18 år) utsettes for: fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Prosedyren skal informere om krav fra lovverket og om håndtering av dette. Prosedyren omfatter alle barn som sykehusets personell blir bekymret for, eller fatter mistanke om at kan være utsatt for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt i eller utenfor sykehuset.

Prosedyren skal sikre at alle avdelinger ved sykehuset følger samme fremgangsmåte, i de tilfeller det foreligger grunn til å vurdere melding til barnevernstjenesten eller melding til politi.

Prosedyren gjelder for alle ansatte som mottar, behandler eller følger opp barn, og alle ansatte som mottar, behandler og følger opp pasienter som har omsorg for barn. Prosedyren gjelder også for alle ansatte i avdelinger som deltar i utredningen av årsaken til skader, dødsfall eller symptomer hos barn.

Ansvar

  • Viseadministrerende direktør, Stab medisin, helsefag og utvikling sørger for en oppdatert og godkjent prosedyre.
  • Klinikkleder har ansvar for at prosedyren er kjent i hele klinikken.
  • Seksjonsleder er ansvarlig for at prosedyren er kjent og følges i den enkelte av deling.

Fremgangsmåte

Opplysninger til barnevernstjenesten og politi

Taushetsplikten er grunnleggende for tillitsforholdet mellom befolkningen og helsevesenet, og skal bidra til at hjelpetrengende ikke unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for helsehjelp, eller unnlater å gi opplysninger i forbindelse med helsehjelp av frykt for at opplysningene skal bringes videre. I visse situasjoner har imidlertid helsepersonell en lovpålagt plikt til å trekke inn andre. En slik plikt følger blant annet av helsepersonelloven § 31 om opplysningsplikt til politiet og helsepersonelloven § 33 om opplysningsplikt til barneverntjenesten. Helsepersonelloven § 31 pålegger helsepersonell en plikt til å videreformidle opplysninger til nødetater (politi og brannvesen) når dette er nødvendig for å avverge at barn utsettes for alvorlig skade, for eksempel at en person utsetter barn for fare ved å kjøre bil i ruspåvirket tilstand eller at barn utsettes for vold eller andre overgrep.

Helsepersonelloven § 33 pålegger den som yter helsehjelp i sitt arbeid å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Denne bestemmelsen gir også den enkelte en opplysningsplikt, det vil si et personlig ansvar for å gjøre barnevernstjenesten oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak

Helsepersonelloven § 23 nr. 4 gir helsepersonell rett til å utlevere opplysninger til f.eks. barneverntjenesten ”når tungtveiende private eller offentlige hensyn gjør det rettmessig». Denne retten gjelder også helsepersonell som ikke yter helsehjelp til pasienten, men som får kjennskap til at et barn står ovenfor en truende fare, dersom helsepersonellet vurderer at videreformidling av opplysningene kan avverge faren for barnet. Denne bestemmelsen pålegger ikke plikt til å melde, men gir helsepersonellet adgang til å videreformidle informasjon når dette vurderes å være nødvendig. 

Melding til barnverntjenesten

Plikt til å gi informasjon av eget tiltak til barnevernstjenesten inntreffer når det er grunn til å tro at et barn skades eller står i fare for å bli skadet i omsorgssituasjonen. ”Grunn til å tro” innebærer ikke at det kreves sikker viten om situasjonen. Det må foreligge holdepunkter for at barnet blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Vurderingstemaet er risikoen for at barnet skades eller står i fare for å bli skadet i omsorgssituasjonen. Helsepersonellet skal ikke foreta en barnevernfaglig vurdering av situasjonen. Også tilfeller der helsepersonellet ikke vet noe konkret om barnets situasjon, vil for eksempel mistanke om rusmiddelbruk sammenholdt med andre bekymringsfulle observasjoner i en behandlings-situasjon, være nok til å konstatere at det er ”grunn til å tro” og gi grunnlag for melding etter denne bestemmelsen. Opplysninger om for eksempel vold i hjemmet, som enten berører barn direkte eller som barn er vitne til, vil også kunne omfattes av meldeplikten. Helsepersonellet trenger ikke og skal ikke undersøke hjemmesituasjonen til barnet nøye for å kunne melde til barneverntjenesten.  Dersom et barn lever i en mangelfull omsorgssituasjon der det kan ta skade i forhold til sin alder og utvikling, har helsepersonell en plikt til å videreformidle taushetsbelagte opplysninger til barnevernstjenesten.

Pålegg om å gi informasjon til barneverntjenesten inntrer i det barneverntjenesten ber om opplysninger. Barneverntjenesten vurderer hvilke opplysninger som er relevante, men det er helsepersonell som avgjør hvilke opplysninger som skal utleveres barneverntjenesten for å besvare henvendelsen (ikke hele journalen). Ved tvil om opplysningens relevans kan man kontakte barneverntjenesten og drøfte hvilken informasjon de trenger.

Adgang til å gi informasjon til barneverntjenesten inntrer når helsepersonell (også de som ikke har behandlingsansvar for vedkommende pasient eller barn) vurderer at det er nødvendig å videreformidle informasjon for å sikre barn mot en truende fare. 

Melding til politi

Politi skal varsles dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller begrense omfang av en allerede begått handling. Ofte er det lite tid til rådighet. Det kan derfor ikke alltid kreves visshet om at det foreligger en situasjon hvor det er plikt til å melde. Det vil være tilstrekkelig at det ut i fra situasjonen er gjort adekvate forsøk på å få klarhet i situasjonen.

Kontaktinformasjon

Barnevernsvakten: tlf: 22705580 (døgnkontinuerlig vakt) for Oslo

Politiet: Vaktleder - Kriminalvakten: tlf: 226697 98 (døgnkontinuerlig vakt) for Oslo

Ta kontakt med Barnevernvakten for kontaktinformasjon til barnevern utenfor Oslo.

Barnets pasientansvarlig lege, sykepleier eller sosionom har ansvar for å koordinere fagpersonell, oppdatere journal og eventuelt være i kontakt med foreldrene.

Ved innleggelse av omsorgspersoner med ansvar for mindreårige barn, plikter helsepersonell å avklare hvem som har ansvaret for barnet under omsorgsgivers sykehusopphold. Eventuelt kontaktes barnevernstjenesten eller politi (evt. barnevernsvakten) for å sikre at barn ikke er uten omsorg.

Gjennomføring

Behandlingsteamet rundt barnet vurderer og drøfter bekymringen og/eller mistanken om mishandling, overgrep eller omsorgssvikt av barnet. Det kan være hensiktsmessig at en klinisk sosionom med barnevernfaglig kompetanse, koordinerer og veileder personalet på avdelingen i arbeidet med meldingen. Dersom det konkluderes med at det er nødvendig å melde bekymring og/eller mistanken til barnevern eller politi dokumenteres dette i pasientens journal og melding sendes. I hastesaker, der barnets behov ikke kan dekkes i nåværende situasjon, skal bekymringer meldes til barnevernstjenesten og/eller politi over telefon og melding skrives i etterkant. Ved usikkerhet eller ønske om å drøfte en sak kan den lokale barnevernstjenesten i den kommunen barnet bor, barnevernstjenesten i bydelen (på dagtid) eller Barnevernvakten evt. Kriminalvakten kontaktes. Saken må da drøftes anonymt.

Barnevernvakten kan iverksette midlertidig akuttiltak etter lov om barneverntjeneste § 4-6 andre ledd. De tar hånd om alle barn som oppholder seg i Oslo, men kan også opplyse om hvilket barnevern som skal kontaktes hvis barnet ikke hører til Oslo.

For å forhindre at flere personer på bakgrunn av samme vurderingsgrunnlag utleverer opplysninger til barnevernstjenesten, bestemmer helsepersonelloven § 33 siste ledd, at det i helseinstitusjoner skal utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

Informasjon til foreldrene

Meldinger til barnevernstjenesten

Foreldre bør informeres om at melding til barnevernstjenesten sendes. Samarbeid med omsorgsgiverne bør prioriteres, fordi en ved melding til barnevernstjenesten kan påvirke relasjonene innad i en familie negativt.

Melding skal sendes uavhengig av om omsorgspersonene samtykker. Dersom informasjon til barnets omsorgspersoner kan forverre barnets situasjon, eller sette barnet i ytterligere fare skal omsorgspersonene ikke informeres om at det sendes melding til barnevernstjenesten.

Politisaker

Dersom informasjon til omsorgspersonene om en melding til politi kan utsette barnet for ytterligere skade, skal foreldrene ikke informeres. Likeså hvis mistanke om mishandling og/eller misbruk er rettet mot foreldrene, bør informasjon om dette overlates til barnevernstjenesten eller politi.

Informasjon til Medisinsk direktør

Seksjonsleder skal når det er grunn til å anta at saken kan føre til medieoppslag, informere medisinsk direktør om at melding vil bli sendt til barnevernstjenesten eller politi og skal holdes løpende orientert om videre utvikling i saken. Slik orientering kan kun gis i anonym form. Informasjonsavdelingen har ansvar for videre kontakt med media.

Melding sendes

Avdelingsleder bør skrive under melding til barnevernstjenesten.

Etter at meldingen er sendt

Behandlingsansvarlig lege/aktuelle fagpersoner skal dokumentere opplysninger av betydning for barnevernssaken i journal.

Avdelingssjef utpeker en som skal være kontaktleddet mellom sykehuset og barnevernstjenesten, og som skal gi barnevernstjenesten ytterligere opplysninger når det anmodes skriftlig om dette.

Dokumentasjon

Opplysninger som er nødvendige for å ivareta meldeplikten skal nedtegnes i journal, være seg observasjoner, behandling og oppfølging av pasienten.

Journalføringer skrives objektivt og saklig uten fortolkninger.

Observasjoner og resultatene av disse, medisinske funn og annet hos barnet som kan være viktig i forbindelse med en bekymring om omsorgssvikt eller mistanke om vold eller overgrep skal dokumenteres i barnets journal.

Henvendelser til barnevernstjenesten skal dokumenteres i pasientens (barnet eller omsorgsperson) journal.

 

Oppdateringer

Siste litteratursøk . (til revidering)

Se vedlagt oppdatert søkehistorikk, litteraturliste og metoderapport. Dokumentet er nå endret med hensyn til struktur og juridisk tekst.

Referanser

  1. Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven); lovdata.no 15.06.2015
  2. Lov om barnverntjenester (barnevernloven); lovdata.no 15.06.2015
  3. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven); lovdata.no 15.06.2015
  4. Almindelig borgerlig straffelov (straffeloven); lovdata.no 15.06.2015
  5. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) lovdata.no 15.06.2015
  6. Helsepersonells plikt og rett til å gi barneverntjenesten, politi og sosialtjenesten opplysninger ved mistanke om: mishandling av barn i hjemmet, andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn, misbruk av rusmidler under graviditet; Sosial- og helsedirektoratet;10/2006 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/462/Helsepersonells-plikt-og-rett-til-a-gi-opplysninger-til-barneverntjenesten-politiet-og-sosialtjenesten-IS-17-2006.pdf
  7. Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien. Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet 2005 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2005/0002/ddd/pdfv/250231-veileder2.pdf
  8. Overgrepsmottak: En veileder for helsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet 07 /2007https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/637/Overgrepsmottak-veileder-for-helsetjenesten-IS-1457.pdf
  9. Helsepersonells taushetsplikt: Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten. Helsedirektoratet 7 /2010 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/209/Helsepersonells-taushetsplikt-vern-av-pasientens-integritet-i-helsepersonells-samtaler-med-pasienten-IS-6-2010.pdf
  10. Helsepersonelloven med kommentarer. Rundskriv 8/2012 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/207/Helsepersonelloven-med-kommentarer-IS-8-2012.pdf
  11. Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk mishandling http://www.nkvts.no/aktuelt/Sider/HandbokBarnemishandling.asp

Denne prosedyren er skrevet med bistand fra og i samarbeid med:

  • Juridisk kontor, Barne- og familieetaten, Oslo kommune

  • Fagansvarlig, Voldsavsnittet, Oslo Politidistrikt

  • Helsedirektoratet, avdeling for bioteknologi- og helserett

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Nina M. Kynø, Anne Lindboe, Norunn Vetlesand, Laila Holgersen Skotte, Anne Kathtrine Stoltenberg Bjaanes, Morten Syversen, Sidsel Randklev.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/mishandling-overgrep-eller-omsorgssvikt-av-barn-bekymring-mistanke-og-melding)