Blodprøvetaking – venøs

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Helsepersonell med opplæring i blodprøvetaking

Pasienter prosedyren gjelder for:
Blodprøvetaking på barn og voksne, og kan brukes i både primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Hensikt og omfang

Hensikten med fagprosedyren er å lage standardiserte retningslinjer for å redusere antallet preanalytiske feil, og sørge for at pasientens sikkerhet, prøvetakerens sikkerhet og kvaliteten på prøvematerialet blir ivaretatt.

Smittevern

Paisentens sikkerhet:

  • Huddesinfeksjon ved venepunksjon er anbefalt som et føre var prinsipp ( 1, 2, 3 ).
  • 70% alkohol er tilfredsstillende desinfeksjonsmiddel ved vanlig venøsprøvetaking ( 1 ), klorheksidinsprit (5 mg/ml) skal benyttes ved prøvetaking til blodkultur ( 4 ). Klorheksidinsprit bør brukes med forsiktighet til premature ( 3, 5, 6 ). Se lokale retningslinjer.
  • Staseslanger og kanyleholdere bør være rengjort mellom hver pasient eller være engangs ( 1 ).

 Prøvetakers sikkerhet:

  • Venepunksjon medfører økt risiko for stikkskader eller at prøvetaker kommer i kontakt med pasientens blod.
  • Ved kjent blodsmitte bør informasjon om smittefare påføres bestillingen/rekvisisjonen for å informere prøvetaker/laboratoriepersonalet.
  • Bruk kanyler eller veneprøvetakingssett med sikkerhetsanordning. Kast kanylen direkte etter bruk i spesialavfall for skarpe gjenstander ( 2, 3, 7, 8 ).
  • Hansker bør benyttes under prøvetakingen ( 1, 2, 3, 9, 10 ).

Fremgangsmåte

Forberedelser

Identifiser pasienten

Kontroller at bestillingen/rekvisisjonen (papir eller elektronisk) inneholder rekvirent, pasientens navn og fødselsnummer, hvilke analyser som skal utføres, dato og klokkeslett for prøvetaking ( 2, 11 ).

  • Spør pasienten om både navn og fødselsnummer.
  • Sammenlign informasjonen med det som står på rekvisisjonen eller prøvetakingsetiketter.
  • Verifiser informasjonen med å kontrollere pasientens ID-armbånd dersom pasienten er innlagt på institusjon. Dersom pasienten må identifiseres av andre, dokumenteres dette på rekvisisjon eller annen måte.

Klargjør prøvetakingsutstyret, og sjekk om noen komponenter krever spesielle forholdsregler.

2, 9, 10, 12, 13, 14 )

Forberedelse av pasient

Ta hensyn til preanalytiske forhold som kan påvirke analyseresultatet. Se veiledning fra lokalt laboratorium. Det gjelder bl.a. faste, diettrestriksjoner, status for medisinering, fysisk aktivitet, holdbarhet på prøvematerialet med mer.

  • Tilstreb at pasienten sitter/ligger i ro 15 minutter før prøvetaking ( 15 ).
  • Ved bruk, av lokalbedøvelse må denne virke tilstrekkelig lenge. Se lokale retningslinjer for bruk av krem, plaster eller spray.
  • Sørg for at pasienten sitter eller ligger godt under gjennomføringen av prosedyren. Arm/fot skal ligge stødig.
  • Forbered pasienten på prøvetakingen.

Unngå prøvetaking fra:

  • samme ekstremitet som det pågår IV-infusjon
  • fra fistel (dialysepasienter),
  • arrvev etter brannskader/kirurgi
  • områder med ødem og/eller hematom

2, 3, 9, 10 )

Utstyr

  • Rene hansker
  • Huddesinfeksjon (70 % isopropyl alkohol tørk eller klorheksidinsprit (5 mg/ml))
  • Sikkerhetskanyle eller veneprøvetakingssett med sikkerhetsanordning
  • Ren kanyleholder/kanyleholder med sikkerhetsanordning
  • Rent stasebånd
  • Prøverør (vakuumrør)
  • Bomull eller kompress
  • Plaster
  • Prøvetakingsetiketter
  • Boks for skjærende og stikkende avfall
  • Ved behov:
    • lokalbedøvelse
    • varmepute/ hanske med varmt vann (mindre enn 40 °C)
    • isvann eller varmebad 37 °C

Gjennomføring

  • Identifiser pasienten 
  • Utfør håndhygiene, og ta på hansker. 
  • Sett stasen lett på, og lokaliser et egnet stikksted. Varm evt. huden. 
  • Løs stasen og desinfiser huden ( 1 ). Stasen skal ikke stå på mer enn 1 minutt. 
  • Stram stasen og utfør venepunksjonen.
  • Straks blodet renner godt i prøverøret løsnes stasebåndet.
  • Ved flere prøverør som skal fylles, gjøres dette etter anbefalt rekkefølge. 
  • Prøverørene fylles til angitt merke. Vend umiddelbart alle prøverør opp/ned fem–ti ganger.
  • Fjern prøverøret før kanylen trekkes ut. Hold en kompress over punksjonsstedet og trykk godt mot huden etter at kanylen er tatt ut. 
  • Kanylen sikres og kasseres.
  • Plasteret settes stramt over kompressen. 
  • Merk prøverørene forsvarlig 
  • Ta av hanskene og utfør håndhygiene.
Anbefalt rekkefølge på prøverør
Rekkefølge* Vakuumrør Fargekode på korken
1 Blodkulturrør  
2 Citratrør til koagulasjon Lys blå
3

Serumrør med eller uten koagulasjonsaktivator**
Sermurrør med eller uten gel 

Rød/oransj
4 Heparinrør med eller uten gel Grønn
5 Edta-rør med eller uten gel Lilla
6 Andre prøverør   

*Rør til spormetaller, se produsentens retningslinjer.
** Serumrør uten koagulasjonsaktivator kan tas før citrat-rør 

Etter prøvetaking

  • Prøverørene merkes etter prøvetaking mens pasienten er tilstede ( 2, 10, 12 ).
  • Prøverørene merkes med pasientens fulle navn, fødselsnummer, prøvetakingsdato og tidspunkt.
  • Prøvetakers signatur må dokumenteres skriftlig eller elektronisk ( 2, 11,13 ).
  • Blodprøvene fraktes til laboratoriet eller oppbevares forskriftsmessig frem til de kan transporteres videre. Følg lokale retningslinjer.

Prøvetaking på barn

Venøs prøvetaking på barn utføres som hos voksne. 

God kommunikasjon med barnet og barnets foreldre/foresatte er viktig. Fortell barnet om hvordan prøvetakingen gjennomføres, og tilpass informasjonen til barnets alder. Smertelindring/lokalbedøvelse anbefales. Det er en fordel å bruke veneprøvetakingssett (butterfly). 

Nyfødte og spedbarn har små blodvolum, begrens prøvetakingen i samråd med lege ( 16 ).

Viktige forholdsregler

Bruk av stase og muskelpumpe

Pasienten skal ikke knytte neven og “pumpe” hånden i forbindelse med prøvetakingen. Dersom stase står på mer enn ett minutt, skal stasen slippes opp. Vent deretter i to minutter før stasen settes på igjen (2, 10 )

Kasterør

Når en benytter veneprøvetakingssett (butterfly) ved blodprøvetaking er det viktig å bruke kasterør dersom en skal fylle koagulasjonsrør eller prøverør som trekker små volum ( 2, 17 ). Dette sikre et riktig forhold mellom mengden antikoagulans og blod i koagulasjonsrøret, og at delvolumsrørene fylles tilstrekkelig. Se evt. lokale retningslinjer.

Iv-infusjon og blodprøvetaking

Når blodprøven må tas i samme ekstremitet som det pågår infusjon, må infusjonen stanses i minst 10 minutter før prøvetaking finner sted ( 6, 19 ). Se lokale retningslinjer. 

Komplikasjoner ved blodprøvetaking

Kvalme, oppkast, besvimelse og evt. nerveskade kan forekomme, se lokale rutiner for håndtering av slike komplikasjoner. Blodprøverelatert anemi kan reduseres ved å bruke delvolumsrør og ved å begrense prøvetakingen i samråd med lege ( 18 ).

Referanser

  1. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten. NHI, 2009 http://www.fhi.no/dav/fcd9d04208.pdf
  2. Clinical and Laboratory Standards Institute. Procedures for the collection of diagnostic blood specimens by venipuncture; approved standard–sixth edition. CLSI document H3-A6, Wayne, PA: CLSI; 2007.
  3. World Health Organization. WHO guidelines on drawing blood: best practices in phlebotomy. WHO, 2010. NGC:009143. Tilgjengelig på http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0005/268790/WHO-guidelines-on-drawing-blood-best-practices-in-phlebotomy-Eng.pdf?ua=1
  4. Doern G. et al. Blood cultures for the detection of bacteremia. I: Up to date. (versjon14.0.2014 ) Hentet 7. juni 2014 fra http://www.uptodate.com
  5. Lund CH, Osborne JW, Kuller J, Lane AT, Lott JW, Raines DA. Neonatal skin care: clinical outcomes of the AWHONN/NANN evidence-based clinical practice guideline. Association of Women's Health, Obstetric and Neonatal Nurses and the National Association of Neonatal Nurses. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2001; Jan-Feb;30(1):41-51.
  6. Ponnusamy V, Venkatesh V, Clarke P. Skin antisepsis in the neonate: what should we use? Curr Opin Infect Dis. 2014 Jun;27 (3):244-50.
  7. Council Directive 2010/32/EU. Implementing the framework agreement on prevention from sharp injuries in the hospital and healthcare sector concluded by HOSPEEM and EPSU. Official Journal of the European Union, 01.06.2010. http://eur-lex.europa.eu/ LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2010:134:0066:0072:EN:PDF
  8. FOR-2013-06-18-658 2013. Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid. §6-5. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2013-06-18-658
  9. Skov-Poulsen, K. Blodprov, venös provtagning, Vårdhandboken, Sverige, 2015 http://www.vardhandboken.se/Texter/Blodprov-venos-provtagning/Oversikt/ (hentet 24.07.2015)
  10. Nikolac N, Supak-Smolcić V, Simundić AM, Celap I. Croatian Society of Medical Biochemistry and Laboratory Medicine: national recommendations for venous blood sampling. Biochem Med (Zagreb). 2013;23(3):242-54.
  11. International Organization for Standardization. EN ISO 15189: 2012 Medisinske laboratorier – Krav til kvalitet og kompetanse. Oslo, Norge. 2012.
  12. The Joint Commission, World Health Organization. Patient identification. 2007 http://www.who.int/patientsafety/solutions/patientsafety/PS-Solution2.pdf (hentet 24.07.2015)
  13. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, 7. utgave 2015. IS-1414, helsedirektoratet, Oslo. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1/Veileder-for-transfusjonstjenesten-versjon7-1-IS-1414.pdf (hentet 24.07.2015)
  14. Husøy AM. Rekvisisjon, pasientidentifikasjon og merking av prøver, I: Husøy, red. Blodprøvetaking i praksis 2. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2012. s.34-39.
  15. Theodorsson E, Grankvist K, Nilsson-Ehle P, Laboratoriernas verksamhet, I: Nilsson-Ehle, red. Laurells Klinisk Kemi i praktisk medicin. 9:e uppl. Lund: Studentlitteratur; 2012. s.9-22.
  16. Husøy, AM, Litleskare MK, Kjærstad S. I:. Prøvetaking på barn. I: Husøy, red. Blodprøvetaking i praksis 2. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2012. s.105-122.
  17. Husøy AM. Prøvetakingsrør, I: Husøy, red. Blodprøvetaking i praksis 2. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2012. s.60-71.
  18. Husøy AM. Spesiell prøvetaking, I: Husøy, red. Blodprøvetaking i praksis 2. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2012. s.84-96.
  19. Husøy, AM, Blaaflat S, Kalkvik II. Potensielle problemer i forbindelse med venøs blodprøvetaking, I: Husøy, red. Blodprøvetaking i praksis 2. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2012. s.123-128.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Anne Grethe Thue.

Forfatter(e):
Astrid-Mette Husøy, Siv Anita Mork, Grethe Haugland Halvorsen, Ingjerd Haugvik, Synne Mårstøl.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/venos-blodprovetaking)